skrevet av Ingrid Holøs
I Feiring er det en gjeng mennesker som jobber iherdig for at deres lokale kulturhus Fløygir skal overleve. Her jobber alle på dugnad når det skal spilles forestilling og Feiring ungdomslag har nå for 9. gang, siden 2003, satt opp forestillingen Påskeeggerøre. Et morsomt sammensurium av mer eller mindre eggselente ordspill, latter og tøys, skrevet av Lisa Brodshaug. Salen fylles opp av forventningsfulle publikummere og det er god stemning.
«I Feiring er det en gjeng mennesker som jobber iherdig for at deres lokale kulturhus Fløygir skal overleve!»
Sjangeren er komedie, og det har tydelig blitt lagt inn både i manus og karakterarbeid. Vi møter karakterer som Jålehøna Chrystellina Ballerina Von Dill Dall med sin følger Kammerhøna Kamille, Kaklehønene Tuppe og Lillemor, treningshanene Broilera osv. Eieren av hønene er selvfølgelig bonden Paal, og han samarbeider med Direktør Kai E. Fasan. Det blir lagt gullegg, tatt selfies og sunget sanger som “Paal sine høner”. Som dere skjønner er ikke dette en forestilling for de som har noe imot ordspill og tøysete sammenhenger.
Forestillingen handler om utenforskap, fremmedfrykt og hvilke lengder noen kan gå til for å bli sett på i et positivt lys. En dag kommer bonden Paal og forteller hønene at de skal få et nytt medlem i gjengen. Fremmedhøna fra det fjerne østen. Hun skal hjelpe dem med å vinne den store hønekonkurransen på Hønefoss, ved å legge enda vakrere egg enn selve gullhøna Juveline, som legger gullegg. Dette er hønseflokken sterkt i mot. Det er ikke ønskelig med en brun høne inn i denne gjengen.
«Sjangeren er komedie, og det har tydelig blitt lagt inn i manus og karakterarbeid.»
Skuespillerne spiller motstanden mot henne veldig fint. Det er blant annet et øyeblikk da hun skal sette seg på vaglen ved siden av kaklehønene for første gang. Det er ingen tvil om hva dette radarparet synes om det. Dette akkumulerer i et øyeblikk hvor Kaklehønene Tuppe og Lillemor mobber henne av scenen, med en godt skrevet versjon av sangen med nesten samme tittel. De bygger det fint opp i selve sangen, og går fra å være morsomme til ubehagelige og slemme.
Jeg skulle bare ønske at det var bygget mer opp til dette øyeblikket i manus, og opplevde at selve scenen kom litt ut av det blå, rett og slett. Jeg synes også det er litt for uklart hvilke konsekvenser dette får for Fremmedhøna, og hvor alvorlig det er – da hun bare forlot scenen. Det føltes nesten som det manglet en scene i manus. Også fordi jeg ikke opplever at det blir fulgt opp.
Når hun da kommer tilbake lister hun seg inn med lommelykt for å fortelle Stusslighøna at det har skjedd noe muffens. Uten et ord om det som har skjedd, og uten at vi har fått noen indikasjon på at det er noe på ferde. For det som er mistenkelig skjer etterpå, på scenen, og virker usannsynlig at er noe hun har oppdaget bak scenen. Kan hende det er noe jeg har misforstått her, men opplever det som underlig. Jeg synes det roter til den påfølgende avsløringen av “gulleggjukset”, som er den store avsløringen som skal føre til forsoning. Den blir dratt ut og noe platt. Hva som ligger i manus, og hva som ligger i timing og regi her, er jeg litt usikker på.
«Det føltes nesten som om det manglet en scene i manus.»
Jeg stusser også over valget at Fremmedhøna legger egg med salmonella, som vil gjøre folk syke. Det er noe som skal være hennes hemmelighet gjennom forestillingen. Det settes bl.a. opp mot de andres hemmeligheter som at de ikke legger egg så ofte osv, men jeg føler ikke at det kan sammenlignes. Det bekrefter egentlig mer at hun ikke kan stoles helt på, og at eggene har dårligere kvalitet. Noe jeg synes motvirker det gode og viktige budskapet i forestillingen.
Ellers synes jeg det er en morsom forestilling med mange fine øyeblikk. Det er blant annet nydelig å høre på Stusslighøna og Fremmedhøna synge sammen. En melankolsk vise med overraskende morsom tekst, som knytter disse to outsiderene sammen. Jeg drømmer meg vekk i harmonien deres og tror på vennskapet deres. De har en veldig fin tilstedeværelse sammen. Og hvem kunne trodd en høne kunne ønske seg å bli astronaut?
«Jeg stusser også over valget at Fremmedhøna legger egg med salmonella.»
Sangene i forestillingen har i det hele tatt god kvalitet, med morsomme omskrivinger av kjente sanger. Alt fra gamle viser til Elton John og Elvis Presley i Vazelina Bilopphøgger-stil. Det er blant annet veldig gøy når Broilera hopper opp på kassene og har rockekonsert, i sine overdrevne muskeldrakter. Et flott samspill mellom disse to. De fleste sangene spilles live på piano og trommer, noe som fungerer svært godt. Det låter bra og musikerne samarbeider godt med skuespillerne der de sitter i “rovdyrhjørnet”, som en kontinuerlig trussel mot hønsehuset. En fin løsning for å få dem nær scenen.
Noen av sangene spilles derimot av på anlegget og de kunne nok hatt godt av å ha noe høyere volum her. Jeg setter pris på at det er for at vi skal høre teksten, og skuespillerne er uten mikrofon. Men tror de kunne fått til begge deler, og lurer på om det kunne hjulpet litt på energinivået. For til tider føles energien litt lav og de kunne hatt godt av en liten vitamininnsprøytning.
Kanskje det også hadde vært fint hvis de tre små kyllingene fikk ha litt mer energi og eventuelt vært litt mer rampete. De spiller veldig fint, men opplever at regien har gått i litt motsatt retning med dem. Det er et lite øyeblikk i starten hvor de driver med flytrening, som er morsomt, men føler de kunne videreutviklet den ideen og tatt den energien med videre i forestillingen. Det kunne også bidratt til større variasjon i stykket.
«Jeg synes det er en morsom forestilling med mange fine øyeblikk!»
Deltagerne i gruppen er fra 6 til 68 år. De fleste rollene spilles av de voksne, med unntak av de tre kyllingene, som er med under hele forestillingen. De yngste har de inkorporert helt på slutten, hvor de kommer inn som flere søte små kyllinger med en fin sang og dans. Det gir en fin wow-effekt etter å ha hatt de samme skuespillerne på scenen stort sett hele tiden.
Vi kan se at skuespillerne er trygge på hverandre og at de trives på scenen. De fleste skuespillerne er matchet opp med en partner, så alle karakterene har en annen å samarbeide med i ensemblescener. Teamene Tuppen og Lillemor, Kammerhøna og Jålehøna og de to Broilera er gode eksempler på dette, hvor det dukker opp masse fine detaljer i spillet. Det er tydelig at de har gjort et godt arbeid med dem, og kroppsspråket til hønene følger dem gjennom det hele, selv når de antropomorfiseres og blir menneskelignende. Her er jo også kostymene god hjelp, for de er herlige.
«Skuespillerne er trygge på hverandre og de trives på scenen.»
Bonden Paal og hans medspiller Fasan stiller med mye av forestillingens fysiske komedie, med en herlig dose slapstick og tøys. Særlig morsomt da Fasan ønsker å titte opp i stjerten på Juveline med lupe, og alle detter om hverandre. Det er imponerende kontroll hos Paal da han skal være dritings og snubler oppi bøtter og ned trapper. Han har også flere referanser til det, som for meg virker som lokale personligheter og problemer, som treffer rett hjem hos publikum.
Vil også nevne at teknikk og lys er stødig styrt av lokale ungdommer, som får øvd seg godt her, med følgespot, danselys, osv. En fin måte å få enda flere fra bygda inkludert. Det er tydelig for meg at dette er en godt etablert tradisjon, som er svært populær i bygda.
«Kostymene er herlige!»
Publikum vil skuespillerne vel. Latteren sitter løst, og stemningen er veldig god. Det er et sus av velvære og trivsel både i salen og på scenen, både før, under og etter. Engasjementet er nærmest til å ta og føle på, og det er en sterk følelse av mestring og glede. Så med det takker jeg for meg, og reiser fra Fløygir og Feiring med et håp om at dette er en gruppe og et hus som vil bestå i lang tid. Gleder meg til å se dere gjøre flere ting.
Takk for en hyggelig teaterlørdag!
______________________________________________
Ingrid Holøs er utdannet skuespiller fra NISS i 2011 og har gått barne- og ungdomsarbeiderlinjen. I kraft av dette jobber hun nå både som skuespiller og produsent i det frie feltet, og som instruktør. Ingrid har laget flere forestillinger fra grunn både for barn og voksne i ulike konstellasjoner, samt medvirket i flere prosjekter som skuespiller og dukkefører. Hun er fast instruktør for Askeladden – Det lekende teater.
