av Thor-André Walløe
15 ungdommer fra Strømmen teater stod 2. april på Tellus scene i Lillestrøm Kultursenter for fullsatt sal. Dette er noen refleksjoner om og rundt ungdommenes skaperverk.
«De er nesten som et gresk kor i sine matchende, beige kostymer.»
Vi er leire baserer seg på et konsept (Blanke ark – Norge 2054), og med utgangspunkt i dette har ungdommene i Strømmen teater, sammen med voksen og faglig veiledning, utforsket seg fram til et manus. En ganske annen tilnærming til teaterkunst enn det man kanskje forventer av et barne- og ungdomsteater.
Ferdigskrevne manus har ofte et avgrenset og fastsatt rollegalleri. Den beste rollen blir gitt til den beste skuespilleren. Den yngste og mest uerfarne får gleden av å gestalte «Busk #4». Denne problematikken har ungdommene i Strømmen teater pent lagt til side, og heller skapt et utrykk der alle på scenen virker mer likestilte.
Alle skuespillerne i Vi er leire bidrar til å føre handlingen i forestillingen videre. Selv om de er mange så blir alle sett. De har hver sine små historier og konflikter, men har sammen et felles mål. De er nesten som et gresk kor i sine matchende beige, kostymer. Likevel er noen mer anonyme enn andre, noens tilstedeværelse er større enn andres, og slik vil det nok alltid være.
Det er mye godt samspill på scenen, og forestillingen fremstår helhetlig som leken og fri. Gjengen med ungdommer som har skapt Vi er leire tilhører «Cast 4», som i Strømmen teater er et tilbud til de unge som vil fordype seg i teaterfaget. Devising som metode er i så måte et naturlig fordypningsvalg, der ungdommene ikke bare skal spille teater, men også skape teater. Og det de har skapt har de god grunn til å være stolte av.
«Vi som var tilstede i salen ble mektig imponerte og sjarmerte!»
Ungdommene i Strømmen teater har fått i oppdrag å lage en teaterforestilling om fremtiden. Det de har skapt er en forestilling om en gjeng med ungdommer som har fått i oppdrag å lage en teaterforestilling om fremtiden. Og som i alle situasjoner hvor ungdommer blir bedt om å gjøre noe så skal bestillingen problematiseres snarere enn gjennomføres. Resultatet er en metateaterfest hvor ungdommene snakker, beveger og synger seg gjennom en rekke refleksjoner knyttet til fremtiden, teater, livet, døden og det meste imellom. Det hele minner om en litt umoden Antiteaterforestilling, der den bryter med teaternormer og forsøker å utfordre og inkludere sitt publikum. Vi som var til stede i salen ble mektig imponerte og sjarmerte.
Forestillingen innledes av en bevegelsesteatersekvens, som deretter overtas av en snakketeatersekvens, som deretter overtas av en bevegelsesteatersekvens, og så videre. En enkel form ispedd en rekke ulike teatergrep, blant annet performanceteater, tablå, bande mimée, m.m. Siden et av de uttalte målene til «Cast 4» i Strømmen teater er fordypning, så kunne de muligens tonet ned teatergrepsmangfoldet noe og heller jobbet grundigere med et fåtall dem. Performance-innslagene særlig virker umotiverte og mangler den energien som kreves for å gi publikummet en vekker.
Det som derimot fungerer så det synger er acapella solosang med aktør Birk Matberg. Et ærlig, ekte og fortryllende øyeblikk som man bare vil være i og som man håper aldri tar slutt. Det ble forestillingens høydepunkt for min del.
«De kunne tonet ned teaterbegrepsmangfoldet noe og heller jobbet grundigere med et fåtall av dem.»
Dette er i hovedsak bable -og skravleteater, hvor skuespillerne enten sitter eller står mens de prater. Det høres kanskje ikke så gøy ut. Men når ungdommene har valgt nettopp denne formen, fordi de spiller ungdommer som tror at dette er slik teater skal være, så blir det brått mer interessant.
Så min konklusjon er klar: Ja takk, mer av dette. Ja til mer utforskende, frie teaterformer hvor det er innafor å stå på scenen og lese fra manus fordi det står i manus at man skal stå på scenen å lese fra manus. Dette er på ingen måte nyskapende i en teaterhistorisk kontekst, men det oppleves likevel slik når et barne- og ungdomsteater velger å gjøre det.
Disse har vært med å lage forestillingen: Denniz Kara, Frida Sundt Lyngøy, Silje De Paoli, Linnea Hafsås Rivin, Helene Grønbeck Stalleland, Kornelia Ellingsen, Nelliee Strömgren-Kordahl, Naomi Thorsen, Thalia Meisfjordskar, Elvine Kleiven Mentzoni, Maja Hermansen, Ida Victoria Holm Sæther, Birk Matberg, Sanna Elise Holm, Bjørg Helene Græsli Storjord, Sofie Åleskjær og Maria Petronella Muri Nygren.
_____________________________________________________________________________
Thor-André Walløe er dramapedagog, forteller og scenekunstner bosatt på Sørumsand. Han jobber som lærer, men er også freelance og med i prosjekter støttet av Den kulturelle skolesekken. Han er instruktør og kursholder i amatørteater og spel, og var med å starte StorySLAM i Oslo. Master fra OsloMet i forellerkunst og jobber som universitetslektor der.
