skrevet av Tone Runsjø
Jeg satt forrige uke og la planene for høsten for amatørteatergruppa mi. Til nå har oversikten først og fremst inneholdt datoer, tider, ekstraøvelser, hva vi skal gjennom på de ulike øvelsene, samt noen datoer for styre- og produksjonsmøter. Men stadig mer er det søknadsfrister og finansiering som styrer planleggingen. Nå har derfor søknadsfristene fått sin egen kolonne.
«Siden 2006 er det en tydelig dreining mot at teatergruppene i stadig større grad er avhengig av søkbare, offentlige prosjektmidler.»
I rapportene fra utdelingen av amatørteatermidlene i Akershus har vi siden 2006 sett en tydelig dreining. Teatergruppene er i stadig større grad avhengige av søkbare, offentlige prosjektmidler, og i mindre grad av billettinntekter, driftsmidler og tilrettelagte tiltak fra kommunene. Selv medlemsavgiftene i barne- og ungdomsaktiviteten har nådd et tak i de mest kostnadskrevende aktivitetene.
Forleden snublet jeg over en rapport fra 2025 som sier noe interessant om nettopp dette. Jeg skal i korte trekk gå gjennom innholdet i den over 70 sider lange rapporten samt se nærmere på hvilke funn den presenterer.
Rapporten er skrevet av forskerne Daniel Stoltenberg og Karl Henrik Sivesind ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. I fjor publiserte de Rapport 2025:4 – Tilskuddsregimer for frivillig sektor, der de ser samlet på statlige tilskudd til frivillige organisasjoner.
Forskerne deler de statlige tilskuddene inn i ulike tilskuddsregimer. Denne inndelingen er særlig klargjørende for teaterfeltet, og jeg kommer tilbake til den senere i artikkelen. Regimene synliggjør kjennetegn ved ulike former for statlig tilskuddsforvaltning overfor frivillig sektor.
«Det er stor variasjon i størrelsen på tilskuddene.»
Rapporten gir også en samlet oversikt over offentlige tilskudd og undersøker hvordan de fordeles og forvaltes. Forskerne peker blant annet på at måten tilskuddsordningene er utformet på, kan påvirke de frivillige organisasjonenes autonomi og deres mulighet til å bidra til samfunnet.
Datagrunnlaget er blant annet hentet fra Tilskudd.no for 2022, i tillegg til andre data om offentlige tilskuddsordninger. Forskerne finner flere tydelige trekk ved hvordan midlene fordeles:
- Det er stor variasjon i størrelsen på tilskuddene
- Fordelingen er høyreskjev. Det betyr at noen få organisasjoner mottar svært store tilskudd, mens mange organisasjoner får relativt små beløp.
- Idretten mottar en betydelig andel av midlene som fordeles gjennom momskompensasjon, spillemidler og grasrotandelen.
Dette er noe kulturfrivilligheten og teaterfeltet har sett og hatt en anelse om lenge. Det nye i denne rapporten er at tallene er samlet og tallene taler i stor grad for seg selv.
Andre interessante hovedfunn er:
- Statlige tilskudd utgjør en betydelig andel av inntektene for flere organisasjonskategorier innen frivillig sektor.
- De samlede midlene som fordeles gjennom ulike tilskuddsordninger, varierer betydelig mellom de ulike feltene.
Flertallet av tilskuddsordningene forvaltes på direktorats- eller etatsnivå, mens departementene har ansvaret for ordningene på flere andre felt. På enkelte områder er forvaltningen delegert til frivillige organisasjoner. Dette gjelder blant annet innenfor barn og ungdom, kultur, idrett og helse.
«Det har tidvis vært utfordrende at Kulturdepeartementet og Kulturdirektoratet ikke har vært tilstrekkelig samkjørte.»
For noen tilskuddsområder er forvaltningen fordelt mellom flere nivåer. Dette er vi i teaterfeltet godt kjent med. Det har tidvis vært utfordrende at Kulturdepartementet og Kulturdirektoratet ikke har vært tilstrekkelig samkjørte, eller at forvaltningen av ordninger som tidligere lå hos våre fellesorganisasjoner etter nedleggelsen av Norsk Teaterråd, har blitt delegert til eksempelvis LNU.
Informasjonsflyten om amatørfeltet skjer ikke nødvendigvis mellom de ulike etatene og forvalterne. Et godt eksempel er etableringen av de regionale kulturfondene i 2025. Akershus Teaterråd opplevde prosessen som noe rotete og i stor grad styrt av uforutsette og systembestemte forhold som ingen enkeltaktører hadde mulighet til å påvirke.
Prosessen synliggjorde flere utfordringer og «rustne systemer» i samspillet mellom statlig og regionalt nivå. Dette bidro verken til en god pengestrøm – bevilgningen til Kulturfondet ble nær halvert – eller til en særlig smidig etablering av de regionale kulturfondene
«Akershus teaterråd opplevde etableringen av regionale kulturfond i 2025 som noe rotete og i stor grad styrt av uforutsette og systembestemte forhold.»
Teaterfeltet møter forvaltere som, naturlig nok, først og fremst har kunnskap om sine egne forvaltningsområder. I havet av ulike støtteordninger er det ingen som har det helhetlige overblikket eller ser konsekvensene av et mylder av ulike ordninger.
Ingen kan eller vil ta ansvar for ordninger ikke fungerer etter hensikten, når enkelte områder blir over- eller underprioritert, eller når summen av ordningene får utilsiktede og alvorlige konsekvenser for utviklingen og tilstanden i amatørteaterfeltet.
Store deler av amatørteaterfeltet bruker betydelig tid gjennom hele året på å søke om og rapportere på prosjektstøtte. Arbeidsmengden og kravene oppleves ofte som uforholdsmessig store sett opp mot tilskuddenes størrelse og den høye andelen avslag.
«Store deler av amatørteaterfeltet bruker betydelig tid gjennom hele året på å søke om og rapportere på prosjektstøtte.»
I tillegg må teatergruppene tilpasse aktiviteten til formålet med de ulike støtteordningene. Det kan innebære at man må gjøre noe annet enn den ordinære grunnaktiviteten, eller ty til kreativ omskriving for å få prosjektet til å passe inn i ordningen.
Rapporten peker også på at:
«Innenfor idrett, helse, kultur og bistand er prosjektbaserte ordninger i flertall. […] Noen departementer, som Kultur- og likestillingsdepartementet, bevilger midler som går til ordninger på tvers av flere felt.»
(Rapport 2025:5)
Rapporten viser at frivillighetsfeltet har et mer åpent bevilgningssystem, mens utdanning, klima og miljø og bistand har mer lukkede systemer. Tro og livssyn og velferd har de høyeste gjennomsnittlige tilskuddsbeløpene, mens frivillighet og integrering har de laveste.
Forskerne definerer seks ulike tilskuddsregimer:
- Regelstyring: Tillitsbaserte forhold og åpne tilgangskriterier.
- Partnerskap: Samspill mellom frivillig sektor og det offentlige, med stor innflytelse fra sektoren selv.
- Samstyring: Samarbeid mellom frivillige, offentlige og private aktører.
- Sivilsamfunn: Vekt på medlemsbaserte og demokratiske organisasjoner.
- Sektorstyring: Tilskuddene er knyttet til departementenes sektormål og politiske prioriteringer.
- Målstyring: Vekt på måloppnåelse, konkrete resultater og dokumentasjon av effekter.
Disse regimene gir organisasjonene ulik grad av autonomi og forskjellig handlingsrom. Innen kulturfeltet opplever Akershus Teaterråd en økende grad av mål- og sektorstyring, både fra Kulturdirektoratet og fra regionale og kommunale forvaltere. Samtidig er styringsformer basert på regler, samspill, partnerskap, demokrati og medlemskap blitt svekket – i noen tilfeller betydelig.
Det skjer også mindre faglig utveksling og samhandling om oppgavene, samtidig som det offentlige i større grad trekker seg tilbake. Kompetansen i organisasjonslivet og teaterfeltet oppleves derimot ikke som svekket. Tvert imot kan den ha blitt styrket.
«Det amatørteaterfeltet opplever i møte med forvaltningen, kan beskrives som en form for dobbeltmoral.»
Rapporten understreker betydningen av å skille mellom tilskudd som støtter frivilligheten som sektor, og tilskudd som først og fremst er knyttet til departementenes sektormål. Det amatørteaterfeltet opplever i møte med forvaltningen, kan beskrives som en form for dobbeltmoral. Forvalterne ønsker å oppnå konkrete mål i kultur- og frivillighetsfeltet, men forholder seg samtidig i liten grad til om tilskuddsordningene får alvorlige eller utilsiktede konsekvenser for feltet – eller om de har blitt mindre treffsikre i møte med en ny tid.
Staten holder fast ved ordninger selv om både amatørteaterfeltet og samfunnet rundt oss har gjennomgått store endringer. Flere av systemene synes å ha begrenset rom for å justere kursen når virkeligheten endrer seg.
Akershus Teaterråd opplever at amatørteaterfeltet har stått i en form for status quo i nærmere ti år – som om systemet har frosset fast, uavhengig av hvilke gode eller mindre gode krumspring feltet gjør, og til tross for at enkelte ordninger har blitt fornyet.
«Amatørteaterfeltet har stått i en form for status quo i nærmere ti år.»
Til syvende og sist handler dette også om hvilke holdninger og hvilken kunnskap forvalterne har om feltet de skal forvalte. Og her opplever vi at kunnskapen om amatørteaterfeltet i forvaltningen ikke nødvendigvis er den samme som den kunnskapen vi selv sitter på i feltet.
Rapporten kommer med flere anbefalinger for utformingen av støtteordninger som Akershus Teaterråd støtter og mener det er viktig å følge opp:
- Det bør være et tydeligere skille mellom tilskudd som støtter frivilligheten i seg selv, og tilskudd som er knyttet til departementenes sektormål.
- Frivillighetsregisteret bør brukes i større grad. Det er overraskende at mange tilskuddsordninger fortsatt ikke krever registrering i frivillighetsregisteret.
- Tilskudd.no er en verdifull ressurs. Bedre og mer sammenlignbare data vil kunne bidra til en mer effektiv og målrettet tilskuddsforvaltning.
- Standardisert rapportering av regnskapstall bør vurderes.
- Kravene til kontroll og dokumentasjon må stå i et rimelig forhold til størrelsen på tilskuddene.
Det er bra at det forskes på både amatørteaterfeltet og kulturfrivilligheten, og at kunnskapen om feltet i større grad blir samlet og tallfestet. Om rapporter som denne faktisk får innflytelse på hvordan støtteordningene utformes og forvaltes, er vanskelig å vite. Men vi får håpe det.
«Samarbeid må være reelt og gjensidig.»
For utfordringen handler ikke bare om selve støtteordningene. Når en forvalter først og fremst er opptatt av å gjøre en best mulig jobb innenfor sitt mandat, kan det komme i konflikt med amatørteaterets ønske og behov for å styre virksomheten ut fra egne mål og prioriteringer. Samarbeid må være reelt og gjensidig – ikke enveisstyrt.
Rapporten ser dessuten bare på de statlige støtteordningene. Teatergrupper opplever ofte at private fond og stiftelser kan gi større økonomisk uttelling, og mange søker derfor også disse. Samtidig har også private fond og stiftelser blitt mer mål- og prosjektstyrte. De påvirker dermed utviklingen i amatørteaterfeltet, kanskje mer enn vi har oversikt over eller har klart å tallfeste.
I min egen kolonne for søknader og rapportering i teatergruppas årsplan finnes det nå oppgaver for nesten hver eneste måned.
«Forvaltningen i dag seiler i stor grad sin egen sjø, styrt av veletablerte systemer.»
Noen mener at utskifting av politikere eller ansatte i forvaltningen kan være løsningen. Et personskifte kan faktisk oppleves som natt og dag. Det kan Akershus Teaterråd skrive under på når vi ser tilbake på forholdet til fylkeskommunen siden 1983.
Men min bekymring ligger likevel et annet sted; forvaltningen seiler i dag i stor grad sin egen sjø, styrt av veletablerte systemer som det kan være vanskelig for både politikere og enkeltforvaltere å endre. Kanskje har vi mistet grepet om den gyldne middelveien mellom nødvendig styring og tillit til feltet som faktisk skal skape aktiviteten.
Det er det som er skummelt. Vi risikerer å råtne på rot – både i forvaltningen og i feltet – samtidig som både teatergruppen og forvalteren kan ha stålkontroll på selve støtteordningen.
___________________________________________
Tone Runsjø er daglig leder i Akershus Teaterråd og har siden 2006 bygget opp denne interesseorganisasjonen for amatørteater. Hun har vært utøvende teaterinstruktør siden 1987 både for amatørteater og profesjonelle, og er utdannet teaterviter ved UiO. Hun har erfaring som teaterlærer, leder av kulturskole og på dramalinje, og hatt oppdrag som utøvende produsent og regissør i diverse frigrupper, produsentfirmaer, amatørteatergrupper og for offentlige instanser.
