Akershus ligger midt på treet i de fleste offentlige kulturstatistikker. Samtidig er fylket preget av sterk befolkningsvekst og et betydelig press på ressursene. Mange av innbyggerne benytter kulturtilbudene i Oslo, samtidig som Akershus mottar relativt lite distriktsrelaterte kulturmidler. Disse forholdene kan forårsake at Akershus satser betydelig på kultur, uten at fylket likevel kommer helt i toppsjiktet på de offentlige kulturstatistikkene.
«Akershus er preget av sterk befolkningsvekst og et betydelig press på ressursene.»
Skal Akershus fylke styrke sin posisjon i kulturpolitikken, må fylket arbeide målrettet for å sikre en større andel av tippemidlene og andre statlige kulturmidler. Samtidig må den sterke befolkningsveksten gjenspeiles bedre i fordelingen av offentlige ressurser. Akershus må også bli høyere prioritert i den nasjonale kulturpolitikken, slik at fylket kan utvikle et mangfoldig og bærekraftig kulturliv med bred deltakelse og gode rammevilkår for kulturaktører og frivilligheten.
«Fylket må arbeide målrettet for å sikre en større andel av tippemidlene og andre statlige kulturmidler.»
Skal vi styrke det lokale teaterlivet i Akershus, må vi utvikle kulturhusene til levende samfunnshus som er mer enn arenaer for programmerte arrangementer. Teater må være en naturlig del av nærmiljøet og et tilbud for mennesker i alle aldre, der familier og ulike generasjoner kan møtes – ikke bare avgrensede målgrupper.
Vi må gi teatrene flere oppdrag og en tydeligere rolle i lokalsamfunnet enn å produsere forestillinger for publikum. Teater bør anerkjennes som en viktig arena for læring, utvikling, deltakelse og ytring, der mennesker får mulighet til å uttrykke seg, samarbeide og vokse.
Samtidig må teatret styrkes som en allmenn møteplass som bygger fellesskap, tilhørighet og lokal identitet. For å gjøre dette mulig må det etableres flere lokale mellomscener med tilgang til faste øvingslokaler og lagerfasiliteter, slik at frivillige teatermiljøer får stabile og gode rammevilkår for sin virksomhet.
«Asker, Frogn og Lørenskog bruker mest penger pr. innbygger på kultur.»
Hva viser statistikkene fra Statistisk sentralbyrå om Akershus i 2025? Her er noen interessante tall, som i hovedsak forteller oss at fylket ligger rundt landsgjennomsnittet når det gjelder kultursatsning.
Statistisk sentralbyrå, tabell 13135:
Denne statistikken viser kommunenes netto driftsutgifter til kultur per innbygger. I Akershus er det Asker, Frogn og Lørenskog som bruker mest penger per innbygger på kultur, mens Lunner, Enebakk og Eidsvoll bruker minst.
Statistisk sentralbyrå, tabell 12064:
Denne statistikken viser fylkenes netto driftsutgifter til kultur per innbygger. Kun Agder, Trøndelag og Nordland bruker mer penger per innbygger på kultur enn Akershus. Det betyr at Akershus ligger på en fjerdeplass blant Norges 15 fylker.
Statistisk sentralbyrå, tabell 11761:
Denne tabellen viser hvor mange lag og foreninger som mottar kommunalt tilskudd. Den sier derimot ikke noe om størrelsen på tilskuddene eller hvor mange lag og foreninger som finnes i den enkelte kommunen. Tallene er heller ikke satt i forhold til innbyggertall eller befolkningssammensetning. Resultatene kan derfor påvirkes av faktorer som kommunenes økonomi, om kommunen har bystatus eller hvor høyt de prioriterer frivillighet, kultur samt tilbud til barn og unge. Tabellen viser derfor forskjeller mellom kommunene, men gir ikke alene et fullstendig bilde av den lokale tilskuddspolitikken.
«Kulturindeksen 2024 viser at Akershus i hovedsak ligger i midtsjiktet på de fleste indikatorer.»
Kulturindeksen 2024 fra Telekmarksforskning viser at Akershus i hovedsak ligger i midtsjiktet på de fleste indikatorene. Av fylkets 21 kommuner er fem plassert mellom 47. og 109. plass, mens fem kommuner ligger helt i den nedre delen av rangeringen, mellom 253. og 331. plass av landets 357 kommuner. De fleste kommunene i Akershus har en moderat plassering og ingen av dem er blant de aller høyest rangerte på den samlede kulturindeksen.
«Teatret må styrkes som en allmenn møteplass.»
På landsbasis topper Oslo kulturindeksen i 2024. Dette er relevant for Akershus, ettersom mange av fylkets innbyggere benytter kulturtilbudene i hovedstaden. Samtidig er en stor andel av landets kunstnere bosatt i kommunene rundt Oslofjorden, blant annet i Akershus. Kulturindeksen tyder imidlertid på at en høy konsentrasjon av bosatte kunstnere ikke nødvendigvis gir utslag i høy lokal kulturaktivitet eller høy plassering på kulturindeksen i Akershus-kommunene.
Når det gjelder kulturtilbud for barn og unge, viser indeksen at kommunene i Akershus også her i hovedsak ligger i midtsjiktet. Ingen kommuner er blant de høyest rangerte på landsbasis.
Innen registrert frivillighet kommer Vestby, Nannestad, Enebakk, Gjerdrum og Eidsvoll svakest ut blant kommunene i Akershus. Ingen kommuner i fylket er blant de ti høyest rangerte i landet på denne indikatoren.
«I 2024 mottok Akershus 11 kroner pr. innbygger fra Norsk kulturfond. Vestland mottok 132 kroner pr. innbygger.»
I 2024 mottok Akershus 11 kroner per innbygger fra Norsk kulturfond. Til sammenligning mottok Vestland 132 kroner per innbygger samme år. Tallene er hentet fra Norsk kulturindeks og viser store forskjeller mellom fylkene i tildelingen av midler.
Norsk kulturfond forvaltes av Kulturrådet og finansierer kunst- og kulturprosjekter over hele landet gjennom rundt 40 tilskudds- og innkjøpsordninger. Formålet er å stimulere til et mangfoldig kunst- og kulturliv av høy kvalitet.
Akershus Teaterråd kartlegger annet hvert år teateraktiviteten i fylket. I 2025 ble det registrert 182 teateraktiviteter i Akershus. Dette tilsvarer i gjennomsnitt om lag åtte aktiviteter per kommune, men variasjonene er store. Bærum har rundt 40 registrerte aktiviteter, mens Hurdal har to. Fra kartlegging til kartlegging ser vi en naturlig utskifting på om lag ti grupper som enten etableres eller avvikles.
«I 2025 blei det registrert 182 teateraktivteter i Akershus, men variasjonene mellom kommunene er store.»
Kartleggingen omfatter både frivillig og offentlig organisert amatørteater i alle kommunene og fordeler seg slik:
- Revyer og skolerevyer: 29
- Barne- og ungdomsteater: 61
- Spel (inkludert enkelte hvilende aktiviteter): 22
- Kulturskoler med teatertilbud: 18
- Dramalinjer og folkehøgskoler med teater- eller musikaltilbud: 6 (Follo folkehøgskole ble lagt ned i 2026)
- Voksenteater: 36
Det finnes i dag færre teateraktiviteter i andre typer frivillige organisasjoner, som bygdeungdomslag, ungdomslag, idrettslag, kvinneforeninger, avholdsorganisasjoner og speideren. Akershus Teaterråd har heller ingen fullstendig oversikt over teateraktivitet i tros- og livssynssamfunn eller andre foreninger, utover enkelte kjente miljøer. Den faktiske teateraktiviteten i fylket kan derfor være noe høyere enn kartleggingen viser. Vi teller heller ikke drama- og skolevisninger. En del arbeidsplasser, høyskoler og universitet har frivillige organsierte teatergrupper, og de telles i amatørteaterfeltet fordi de er egne organisasjoner.
«Den faktiske teateraktiviteten i fylket kan være noe høyere enn hva kartleggingen viser.»
På oppdrag fra Kulturdirektoratet gjennomførte Rambøll i 2025 en nasjonal kartlegging av amatørteater og dans. Kartleggingen gir et godt bilde av omfanget, deltakelsen og de økonomiske rammevilkårene for feltet. De viktigste funnene var:
- Amatørgruppene hadde i gjennomsnitt sju forestillinger hver i 2024, noe som tilsvarer om lag 19 000 forestillinger på landsbasis.
- Hver forestilling hadde i gjennomsnitt 160 publikummere.
- Hver aktør hadde i gjennomsnitt over 130 frivillige og amatørutøvere.
- Deltakelsen var høyest blant ungdom i alderen 13–18 år.
- Det var omtrent dobbelt så mange kvinnelige som mannlige frivillige og amatørutøvere.
- Én av fire aktører oppga at de hadde måttet avlyse eller redusere aktiviteter på grunn av økonomi.
- Én av tre oppga at profesjonelle kunstneriske medarbeidere ikke hadde fått rimelig betaling for sitt arbeid.
- Nesten halvparten av aktørene hadde samlede inntekter på under 100 000 kroner i 2024, mens én av sju hadde inntekter på over 1 million kroner, og enkelte betydelig mer enn dette.
- Flertallet av aktørene gikk med driftsoverskudd i 2024, men en betydelig andel hadde samtidig underskudd.
Kartleggingen viser et omfattende og aktivt amatørteater- og amatørdansfelt med stor frivillig innsats og høy deltakelse blant barn og unge. Samtidig peker den på økonomiske utfordringer som kan begrense aktivitet og gjøre det vanskelig å sikre bærekraftige rammevilkår og rimelig honorering av profesjonelle kunstneriske bidragsytere.
______________________________________
Tone Runsjø er daglig leder i Akershus Teaterråd og har siden 2006 bygget opp denne interesseorganisasjonen for amatørteater. Hun har vært utøvende teaterinstruktør siden 1987 både for amatørteater og profesjonelle, og er utdannet teaterviter ved UiO. Hun har erfaring som teaterlærer, leder av kulturskole og på dramalinje, og hatt oppdrag som utøvende produsent og regissør i diverse frigrupper, produsentfirmaer, amatørteatergrupper og for offentlige instanser.
