Follo ligger øst for Oslo, nedover langs Oslofjorden. Etter kommunesammenslåingene består regionen nå av seks kommuner. På halvøya Nesodden finner vi en av dem, mens Enebakk strekker seg både mot Oslo (Ytre Enebakk) og helt opp mot Lillestrøm.
Frogn rommer blant annet Oscarsborg, havnebyen Drøbak, og områdene rundt Tusenfryd og Bunnefjorden. Isen som la seg fra Drøbak og innover Oslofjorden gjorde byen til en viktig havn for vinteropplag i tidligere tider. Isen som ble brukt til båtfrakt over Atlanterhavet, ble faktisk skåret ut på Nesodden.
Nordre Follo ligger mer innlands, med mange togpendlere fra Kolbotn og Ski. Her ser vi nå en sterk vekst i nybygging av blokker og tettbebyggelse.
«Mange av innbyggerne i Follo er ressursterke og har høy utdanning, på nivå med vestkanten i Oslo.»
Lengre sør i regionen finner vi Vestby og Ås, kjent for sine store gårder og rike jordbruksområder. Ved Hvisten, nede ved sjøen, malte Edvard Munch ferdig flere av bildene til Universitets Aula i Oslo. Vestby har de siste åra hatt en kraftig vekst innen lager og industri. Like ved ligger det lille lokalsamfunnet Hølen, som en gang var et skatteparadis for skippere og folk i utenriksfart.
Navnet Frogn betyr «fruktbar, gjødsla jord». Hele Follo ligger på en morenekam med noe av Norges beste matjord, og området har vært bebodd helt siden bronsealderen. Den staselige Landbrukshøgskolen i Ås åpna i 1859 med 17 bygninger. I dag huser stedet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Fra 1980-tallet og framover ble Follo et drømmested for mange familier og togpendlere – enten man ønsket seg et eget hus rett utenfor byen eller en idyll nede ved sjøen. Pendlerne kunne ta Nesoddferja inn til Oslo, eller – som i dag – suse avgårde i 110 km/t på ny og bred motorvei.
Mange av innbyggerne i Follo er ressurssterke og har høy utdanning, på nivå med vestkanten i Oslo. Andre kommer fra gamle storgårder i Garder, Ski, Såner, Ås og Våler. Follo-folk regner seg sjelden som en del av Østfold – de har sin egen identitet og stolthet.
«Alle kommunene i regionen har teaterundervisning ved kulturskolene, og flere videregående skoler har skolerevyer.»
Per 1. januar 2024 har Follo 153 395 innbyggere, til sammenligning med Drammen og Fredrikstad (rundt 120 000 hver) og Bærum (130 000).
Alle kommunene i regionen har teaterundervisning ved kulturskolene, og flere videregående skoler har skolerevyer – blant annet Ås vgs, Seiersborg vgs i Ås, Roald Amundsen vgs i Oppegård, Nesodden vgs og Ski vgs. Tidligere hadde også Sofiemyr vgs. egen revy.
Jeg må innrømme at Follo er den delen av Akershus jeg kjenner minst, ettersom det i mange år var en annen teaterkonsulent som hadde ansvaret for dette området i Teaterverkstedet. Noen miljøer kan derfor ha blitt utelatt, men de kan legges til i etterkant.
«Det er noe særegent med kulturaktiviteten i Follo.»
Follo har en lang og sterk tradisjon for revy. Fra 1980-tallet vokste det fram en rekke amatørteatergrupper for barn og unge, og etter hvert kom de mer faglig solide etableringene innen opera og musikal – både for ungdom og voksne. På 1980- og 90-tallet startet de første teaterutdanna utøverne egne frigrupper og teaterskoler på sentrale steder i Follo.
Jeg har ikke gått nærmere inn på teateraktivitetene i skolene, men her finner vi blant annet de private skolene Steinerskolen i Ås og på Nesodden, samt Montessoriskolen i Drøbak, som alle har sterke kulturmiljøer. Det er noe særegent med kulturaktiviteten i Follo – og spesielt i Ski, som hadde en av landets første musikkskoler. Ski videregående har i dag MDD-linje (musikk, dans og drama), skolerevy og et aktivt teatermiljø med både profesjonelle og amatører
«Teaterfestivalen i Follo var ei sosial og inkluderende helg med overnatting og felleskap. Festivalen solgte 2-3000 billetter.»
Akershus Teaterråd arrangerte i 11 år en teaterfestival for barn og unge – Teaterstevnet – først i Ski og senere på Kolbotn. Navnet kom av at det skulle være et møtested for alle som delte interessen for teater.
Festivalen samlet som regel rundt 20 barne- og ungdomsteatergrupper fra hele Akershus fylke. Deltakerne fikk oppleve kurs, laiv, opptog, visninger og revyuttak til Høylandet. Det var ei sosial og inkluderende helg med overnatting og fellesskap, der mange nystarta grupper fikk vise seg fram for et større publikum enn bare foreldre og venner.
Festivalen solgte 2–3000 billetter, og flere frie grupper bidro til å gi arrangementet en profesjonell ramme gjennom kurs i teatersport, laiv, gateteater og mye mer.
På 1990-tallet hadde Akershus Teaterverksted seks faste stillinger, med kontorer i Kolbotn, Asker og Strømmen. Teaterstevnet utvikla seg etter hvert til en hel uke med teater for barn og unge, inkludert tilbud til spesialgrupper for funksjonshemmede. Arrangementet krevde stor innsats fra både ansatte og en frivillig stab på rundt 15 unge medarbeidere.
Rundt 2000 barn og unge deltok i det store opptoget gjennom sentrum, i kostymekonkurransen og i tegnekonkurransen arrangert av Østlandets Blad. Enda flere familier fra området møtte opp for å se barneforestillinger fra hele Akershus. Mange reiste fra nabokommuner for å oppleve både egne og andres barn på scenen.
Barnegruppene var mindre den gangen – som regel 10–16 deltakere – og ble ledet av lærere eller førskolelærere som ofte var dyktige dramapedagoger og engasjerte dramatikere.
I Follo har Akershus Teaterråd siden 1990-tallet vært medarrangør for sommerleir for ungdom (13–17 år) på Follo Folkehøgskole. Her tilbys kurs i teater, musikal og revy, i tillegg til musikk, film, tegneserie og andre kunstuttrykk. Leiren arrangeres i samarbeid med flere paraplyorganisasjoner i Akershus, og har vært en viktig møteplass for kreative ungdommer gjennom mange år.
«Teaterfabrikken på Nesodden produserer flere forestillinger i året, og mange av manusene skrives lokalt.»
Nesodden Teaterfabrikk ble stifta for ti år siden for å dekke behovet for et teatertilbud på Nesodden utover det som fantes på de offentlige skolene og Steinerskolen. Instruktør Margrete Bratberg har vært ildsjela bak initiativet og har skapt en unik arena for teateropplæring. I dag har teateret om lag 290 barn og unge fordelt på ti grupper.
Teaterfabrikken produserer flere forestillinger i året, og mange av manusene skrives lokalt – ofte med aktuelle temaer, lokalhistorie eller ungdomsperspektiv. De setter opp både kjente teaterstykker, egne produksjoner og musikaler. I tillegg arrangerer de sommerteater for voksne og sommerskole for barn.
På Nesodden har det siden 1990-tallet dukket opp flere frilansere som tilbyr åpne teaterkurs. Til tross for at halvøya huser mange kunstnere og profesjonelle teaterfolk – både fra det frie feltet og fra faste institusjoner i Oslo – har det lenge vært lite organisert teatervirksomhet. Et unntak er det tidligere private Viken Teaterverksted (nå Lotus Studio) på Fagerstrand, som i flere år har tilbudt teaterkurs for barn, drevet av Espen Stenersrød.
Drøbak har en av landets eldste teatergrupper – Drøbak Studiescene. La oss dykke litt i denne historien, for den er teaterhistorisk interessant.
I første halvdel av forrige århundre hadde Drøbak mange sommergjester fra hovedstadens teatermiljø. Blant dem var Per Kvist, Victor Bernau, Finn Bø, Einar Sissener og Vilhelm Dybwad, som tilbrakte somrene i byen og planla revyer til Chat Noir. Allerede før første verdenskrig ble det spilt teater og revy i Avholdsforeningens lokaler, og fra 1934 ble det satt opp forestillinger i kinoen.
«Amatørteater i Drøbak har alltid vært en levende blanding av profesjonelle, amatører og gode formål.»
Drøbak tiltrakk seg teaterfolk fra Oslo, og revytradisjonen har holdt seg siden 1934 – til og med med egne dansere på scenen. Revyene ble arrangert av ulike foreninger, alt fra idrettslag til Røde Kors. Langs Oslofjorden fantes lignende tradisjoner med spilleglede og underholdning, som i Husmorlagets lokaler i Son.
Drøbak Studiescene ble stifta i 1949. Etter noen roligere år på 1960-tallet tok virksomheten seg opp igjen i 1976, med nye krefter og stor aktivitet. Siden da har gruppa satt opp en rekke revyer, farser og teaterforestillinger – først på Kinoen, og fra 2016 i Smia flerbrukshus. Kostymelageret har de fortsatt i kjelleren på Kinoen.
Amatørteateret i Drøbak har alltid vært en levende blanding av profesjonelle, amatører og gode formål – en tradisjon som står sterkt den dag i dag (kilde: www.studiescene.no).
«Det som skulle bli begynnelsen til noe sammenhengende noe, skjedde i 1934. Kinoen lå der den ligger idag, så der kunne saktens en revy bli født. Verre var det å bli født inn i denne verden. Fødestue og sykestue fantes nemlig ikke i Drøbak. Med andre ord: et godt formål å skaffe midler til!
Dermed ble det sånn at behøvet for en fødestue i første omgang fødte en revy, det vil si en farse, «Tante Jutta fra Calcutta». Det ble en av Anton Thoresens største suksesser, og det sier ikke lite, for han, som var selve «Mr. Drøbak»; kunstmaler, dirigent, musiker og skøyerfant hadde en finger med i det meste. Mye fint folk medvirket: Doktor Johan Mønnich, oberst Hersleb Enger – som ballettmester og solodanser – og skolebestyrer Wangensteen. Ja endog ordfører Gundersen var å se på scenen, i rollen som …seg selv. «Skuespillkunsten kan dø ut over hele verden, – bare ikke i Drøbak», skrev en henrykt anmelder i Oslo Illustrerte.»
Ordet «studioscene» oppstod i etterkrigstiden og betegnet en type scene eller virksomhet som, i Oslo, blant annet fungerte som en forløper til Statens Teaterskole (grunnlagt i 1953). Flere teatre, som Drammen Teater og Trøndelag Teater, hadde egne studioscener, og også mange teatre i Sverige etablerte slike små prøvesaler i sine eldre teaterbygg.
«Befolkningen rundt Tusenfryd har som regel reist til nærliggende tettsteder som Vinterbro, Kolbotn eller Ski for å se eller delta i teater.»
Oscarsborg har hatt operaforestillinger hver sommer siden 1998, og har i tillegg produsert krigshistoriske vandreteatre. Begge deler har vært drevet av profesjonelle krefter, supplert med lokale aktører og støttet av Akershus fylkeskommune. Jeg kjenner ikke til noe fast amatørteater i området rundt Tusenfryd, men enkelte teatergrupper og frie kompanier har sporadisk spilt på utescenene der siden fornøyelsesparkens åpning i 1988. Befolkningen i området rundt Tusenfryd har som regel reist til nærliggende tettsteder som Vinterbro, Kolbotn eller Ski for å se eller delta i teater.
Rådhusteateret i Ski har siden 1975 vært en viktig scene for både teaterforestillinger og kinovisninger. I 1992 grunnla Marianne Mørk en skole for barne- og ungdomsteater. Hun har sin teaterutdannelse fra Boston, og fra starten har hun satset på musikaloppsetninger i Ski Rådhusteater. Dette var blant de første spirene til det som senere skulle bli en oppblomstring av større barne- og ungdomsteatre med fokus på musikaler. Marianne Mørk driver fortsatt teateraktiviteter fra den røde sveiserboligen i Ski sentrum, i samarbeid med kulturskolen. Rådhusteateret var lenge ett av de første større barne- og ungdomsteatrene i Akershus. Teaterskolen har aldri vært medlem hos oss, da Marianne Mørk driver kulturnæring på samme måte som mange danseskoler.
«Ung Scenekunst Ski ble stiftet i 2020 med mål om å fremme scenekunst for ungdom.»
Skirevyen så dagens lys på Rådhusteateret på 1990-tallet, men ble først fremført i ILs samfunnshus. Kråkstad samfunnshus har siden 1956 vært en arena for underholdning og kulturelle arrangementer. Historisk sett viser dette hvordan teater har fylt et behov i idrettslag og foreninger, både som ekstra inntektskilde, feiring og underholdning. Ski videregående skole har hatt skolerevyer og dramalinje, mens Nordre Follo kulturskole i dag tilbyr drama og teaterlek. Ski har utviklet seg til et knutepunkt for teateraktiviteter, og på 1990-tallet la Akershus Teaterverksted flere kurs og aktiviteter til byen.
Det nyeste bidraget på teaterscenen er Ung Scenekunst Ski, stiftet i 2020 og tilknyttet Rådhusteateret. Dette er et samarbeid mellom kommunen og blant annet Anette Hagerup, med mål om å fremme scenekunst for ungdom. I 2025 satte de opp Romeo og Julie av Shakespeare.
«OPAL har Bibbi Nergaard som husdramatiker. Hennes varemerke er å omarbeide kjente historier og eventyr til morsomme musikaler.»
Oppegård Amatørteaterlag, kjent som OPAL, ble stiftet i 1983 på kulturkontoret i daværende Oppegård kommune, etter initiativ fra Else Slaatten. Teaterlaget er et familieteater med rundt 100 medlemmer i alderen 10 til 100 år. Opprinnelig hadde de separate grupper for voksne og barn, men disse ble etter hvert slått sammen. I dag er det særlig de unge som preger scenen. OPAL spilte i Kinoteateret frem til det nye kulturhuset Kolben stod ferdig i 2005.
OPAL har hatt Bibbi Neergaard som husdramatiker og teaterleder i mange år. Hennes varemerke er å omarbeide kjente historier og eventyr til morsomme musikaler, blant annet Robin Hood, Tarzan og Dalmantinerne.
Rocke-Revyen er et musikalprosjekt som holder til på Kolben Kulturhus på Kolbotn. Prosjektet er et samarbeid mellom Rocke-Revyen og kulturhuset, og ildsjelen bak er tidligere rektor Sigurd Dancke ved Fløysbonn skole. Fløysbonnmusikalen startet ved denne skolen, og de spilte mange forestillinger både i Kolbotn kino og på Kolben.
På 1980-tallet valgte et 20-talls ungdommer å fremføre prosjektoppgaven sin, Krig og fred, med selvskrevne tekster og sanger. Etter dette spurte ungdommene rektor om et nytt valgfag i musikk, dans og drama. Dette ble starten på Fløysbonnmusikalen, og den første oppsetningen, Papegayaekspressen, ble fremført i 1989.
«Frøya turnerte blant annet i Ålesund, Bergen og Tyskland»
Frøya ble startet i 1994 som et teater for personer med funksjonsnedsettelser. Initiativet ble etablert gjennom det landsomfattende prosjektet Teater for alle, under ledelse av instruktør Anne-Marthe Lund. Ideen oppstod i kjølvannet av HVPU-reformen (helse -og velferdstjenester for utviklingshemmede) og var et søsterprosjekt til Aktiv musikk for alle. Teateret var et samarbeid mellom fem kommuner og Arbeidernes Opplysningsfond (AOF), og de samlet 18 deltakere med funksjonsnedsettelser, som fikk støtte fra støttekontakter.
Frøyas første forestilling fant sted på vårt Teaterstevne i Ski i 1996. Festivalen ble etter hvert gruppas viktigste spillested, i tillegg til turneer til blant annet Ålesund, Bergen, Tyskland og deltakelse på UKM. Senere tok Tove Nilsen over driften av gruppa; hun var mor til en av deltakerne.
I Teaterverkstedet hadde vi også kontakt med noen «eldre gubber» som av og til spilte revy under navnet Oppegårdrevyen. Dessverre kan jeg ikke huske hvem de var eller hvor de kom fra. Det samme gjelder en liten Suttunggruppe som holdt til i et samfunnshus i Veslebukta ved Kotbotntjernet.
Scenario kaller seg sceneartister i Oppegård og er et musikkteaterensemble med voksne sangere og skuespillere. I over 50 år har Scenario gjennomført store musikalprosjekter, i tillegg til mindre prosjekter og konserter. Ensemblet har satt opp en rekke internasjonale musikaler, ofte med Norgespremière i Kolben. Liv Ragnhild Torneberg har vært dirigent siden 1989 og har i stor grad formet gruppen slik den fremstår i dag. Korets historie startet i 1973, da medlemmer fra Oppegård Damekor og Oppegård Mannskor slo seg sammen og dannet Oppegårdkoret. I 1990 tok de første stegene mot å bli et musikkteaterensemble.
Ensemblet Tryllefløytene er et damekor med base på Kolbotn, utenfor Oslo. De synger alt fra opera til musikkteater, folkemusikk og pop. Liv Ragnhild Torneberg er også her dirigent og kunstnerisk leder. Tryllefløytene setter jevnlig opp musikaler og kabareter.
Some People Musikalensemble startet opp i 2011 og hadde sin første forestilling i Kolben, med et engasjert team av unge ildsjeler. Ensemblet har siden arrangert musikalkonserter, forestillinger og workshops for og med voksne, unge og barn, men har ikke hatt aktivitet siden 2021.
«Nordre Follo Musikkteater representerer en ny vri i dagens amatørteaterfelt. «
Nordre Follo Musikkteater ble stiftet i 2019 og er et teater for voksne. Foreningen oppfører ulike former for scenekunst, inkludert teater, musikaler og rockekonserter, med inntektene til gode for veldedige formål. For eksempel donerte de 40 000 kr til Kreftforeningen 30. november 2024. Ideen kom fra Morten Skau, som etablerte teateret med dette formålet, og ensemblet har allerede samlet inn over 200 000 kr til Kreftforeningen. Dette representerer en ny vri i dagens amatørteaterfelt – eller rettere sagt, en klassisk idé som nå får en gjenoppblomstring, lik tidligere innsamlinger til fødeavdelingen i Drøbak.
«Bifrost – Hølen Regnbueteater spesialiserer seg på folkelig teater.»
I Hølen bodde dramatiker og forfatter Tor Åge Bringsvær. På 1990-tallet var han ifølge tall fra manusbanken Dramas den mest spilte dramatikeren i norsk amatørteater. Inspirert av hans ånd har Hølen en egen teatergruppe som spesialiserer seg på folkelig teater, inkludert maske, figur og gjøgling med barn og unge. Gruppen heter Bifrost – Hølen Regnbueteater og består av flere undergrupper som i dag samarbeider tett med kulturskolen. (Bifrost er i norrøn mytologi broen mellom mennesker og gudene.) Hølen hadde også en periode en egen liten figurteaterscene i en bokkafé i sentrum.
Det nyeste tilskuddet i Vestby er Vestbyspillet, et prosjekt initiert av historielaget etter at de hadde studert dagbøkene til Peder, en takstmann som levde i Vestby mellom 1860 og 1890. Historielaget skrev manus og leide inn det nye Vestby kulturhus, hvor urpremieren fant sted høsten 2024. Neste oppsetning skal foregå utendørs på prestegården.
Wessel musikkteater ønsker å synliggjøre kulturarven etter Vestby-forfatteren Johan Herman Wessel, og spilte Kjærlighet uten strømper i 2024. De er tilknyttet stemmeskolen til Harriet Müller-Tyl, som driver privatundervisning og kor i Follo.
«Det nyeste tilskuddet i Vestby er Vestbyspillet, et prosjekt initiert av historielaget etter at de hadde studert dagbøkene til takstmann Peder.»
Soonspillet (2011) var en produksjon av Son Teaterselskap, basert på Sons- og Akershuskystens historie, og ble framført på Son Torv under regi av Håkon Qviller. Vertshuset Den Hvite Havhest (2010) var en sommerkabaret av samme selskap. Aktørene – Hanne Dahle, Helge Sveen og Per Emil Grimstad – er profesjonelle utøvere som hvert år underholder både lokalbefolkning og tilreisende. Flere av dem har også deltatt i samproduksjoner med amatørteatergrupper og lokale teaterprosjekter i Vestby og Akershus.
Follo Folkehøgskole har en musikallinje som setter opp flere forestillinger gjennom året, og arrangerer årlig Follorevy. Rundt 2011 var det også et barneteaterprosjekt i Hviksten og Son under navnet Hviksten og Son Barneteater.
Sånafest er en stor årlig begivenhet hvor Vestby kulturskole deltar med forestillinger fra blant annet Bifrost – Hølen Regnbueteater.
Vestby barn- og ungdomsteater har sitt tilbud i det nye kulturkvartalet og er en del av kulturskolen, på samme måte som Bifrost – Hølen Regnbueteater. Nyeste tilbud innen kulturskolen inkluderer Teater på Grevlingen ungdomsskole, i tillegg til sirkusaktiviteter i SFO og kurs i ny-sirkus.
«Ås kan godt kalles kommunen for lokalrevy i Follo.»
Ås kan godt kalles kommunen for lokalrevy i Follo, med en lang tradisjon i et av Norges mest fruktbare jordbruksområder.
Liagøyrevyen spilles i Nordre Ås på Vinterbro. Den har eksistert siden 1974, og scenen deres, Liahøi samfunnshus, feiret 100-årsjubileum i 2023. I tillegg har Ås Kroerrevyen holdt det gående siden 1954, og den markerte 70-årsjubileum i 2024. Historien om Kroers Vel gir et innblikk i hvordan amatørteateret startet opp på 1950-tallet (klippet fra et Facebook-innlegg fra Kroerrevyen, 01.03.2024):
«Da samfunnshuset sto ferdig i 1953, diskuterte de hvordan det skulle finansieres. Det ble besluttet å arrangere et marked i mars, med basar, skytebane og andre aktiviteter. Underholdning måtte det også være, så de hyret inn en personlighet fra NRK til å lede en gjettekonkurranse. Arrangementet ble vellykket, men det kostet for mye å leie inn kjentfolk, så de måtte finne andre muligheter. På skolen var det et rektorpar som var veldig engasjert i bygda, og så muligheter i lokalmiljøet. Høsten -53 samlet de en del Kroerfolk som var villige til å underholde ved neste marked. Presentert under navnet; “Kroeramatørene underholder”. Helt troen på seg selv hadde de antakelig ikke, for Kurt Foss og Reidar Bøe, som var store plateartister på den tiden, ble hyret inn i tillegg. Det viste seg imidlertid at de ikke passet så godt inn i det lokale opplegget, dyrt ble det også, så det ble med den ene gangen.»
I nyere tid har også teaterlivet i Ås fått et oppsving. Ås Musical Club ble etablert i 2016 av Harriet Müller-Tyl, Trond E. Nielsen og Myfanwy K. Moore. Sammen skriver og produserer de eget materiale, og fremførte flere forestillinger i Ås kulturhus frem til 2022, med alt fra egenskrevne musikaler til klassikere av Shakespeare og Ibsen.
Kulturskolen i Ås tilbyr et bredt spekter av teateraktiviteter, inkludert teaterlek, musikal, ungdomsteater og barneteater.
Det er hygglig å se at det har vært sterke teatertradisjoner i Follo og at det ennå popper opp nye initiativ og etableringer. Jeg opplever at de jeg møter i teatermiljøet i Follo faktisk kjenner til sin teaterhistorie på en annen måte enn i Vestregionen og på Romerike. Det er som de er stolte av sin teatertradisjon og teatergrupper.
