av Ingrid Holøs
Hva er det som skjer i Bærums kulturpolitikk om dagen? Det lurer jeg også på, og har nå snakket med noen av amatørteatergruppene i Bærum. Her om dagen var jeg på jobb som teaterinstruktør på teaterskolen til Bærum barneteater, hvor jeg jobber dette semesteret. Der møtte jeg deres rektor Ranveig Thon Bjørnstad, som kom rett fra en demonstrasjon. Bærums kommunedirektør har nemlig kommet med et forslag om å øke prisene vesentlig på Sandvika Teater.
«For å kunne drive med amatørteater er man avhengig av forutsigbarhet og planlegging.»
Den vil påvirke ca. 40 ulike grupper i kommunen, pluss skoler og andre. Endringen har blitt anslått til ca. 30%, pluss prisøkning på seteavgiftene amatørteatrene må betale til teateret og på serviceavgift på billettene som publikum betaler. Bærum barneteater (BBT) har anslått at deres forestilling, Reisen til Julestjernen, som de spilte i 2024, vil koste ca. 170.000 mer med de samme rammene i 2026. Sandvika Barne- og Ungdomsteater (SBUT) har et anslag på tilsvarende til ca. 150.000 for dem. Dette er en såpass drastisk endring at det nok oppleves som en klam hånd på strupen til kommunens amatørteatre og andre som bruker scenen til sine prosjekter.
-I tillegg får jeg vite at denne informasjonen kom etter at gruppene hadde fått forespeilet at prisene ikke skulle endres før Sandvika Teater ble ferdig pusset opp i 2027. Den motstridende informasjonen kom etter kommunens søknadsfrist 1. oktober til “Kultur – tilskudd til frivillige organisasjoner og stiftelser med kulturelt formål”. Noe som naturlig nok skaper utfordringer, da inntekter ikke vil matche opp med reelle utgifter. Når dette kommuniseres til kommunen får BBT beskjed om at det bare er å skru opp billettavgiften og kontingenten, sier Maren Sennels, daglig leder i Bærum barneteater.
-Det hele hadde vært lettere å akseptere og håndtere, hvis vi hadde opplevd at det ble spilt med åpne kort. Det hadde ført til forutsigbarhet og trygghet, som man er helt avhengig av når man drifter et teater. Det hjelper også lite at kommunen prøver å komme med plastre for å tåle endringene. Som er å øke potten med prosjektstøtte, men det er klart det hjelper lite, når det kommer lenge etter søknadsfristen har gått ut., forteller hun til Teaternytt. Hun utdyper videre:
-Disse endringene skaper uforutsigbarhet, og de jeg har snakket med, både i SBUT og BBT, opplever at denne usikkerheten og uforutsigbarheten kanskje er det verste. For å kunne drive med amatørteater er man avhengig av forutsigbarhet og planlegging. Organiseringen av så mange frivillige er en stor jobb, som krever at man kan se fremover for at det skal bli noe. Og når slike endringer kommer plutselig og raskt føles det ugreit. For hvordan blir det fremover?
«Det hadde vært lettere å akseptere og håndtere, hvis vi hadde opplevd at det ble spilt med åpne kort.» – Maren Sennels
For at vi er i en økonomisk tid hvor ting må endre seg er nok noe vi alle dessverre må akseptere på et eller annet vis. At ting må legges om og tenkes nytt. Teatrene i Bærum har lenge vært i en økonomisk privilegert situasjon, på lik linje som de andre kommersielle barneteatrene som holder til i byområdene, som Lillestrøm, Drammen, Nittedal og Fredrikstad. De sikter seg opp mot så profesjonelle rammer som mulig.
Denne måten å drifte teatrene på er nok noe som er forventet at skal fortsette, sett fra medlemmene og foreldrenes perspektiv. For det er lett å legge på, men vanskelig å trekke fra i etterkant. Men spørsmålet er om det kommer til å være mulig å drive amatørteatrene på denne måten fremover?
«Tall fra Bærum kommune viser at barneteatrene selger totalt ca. 20.000 billetter, kulturhuset selger ca. 3000, og den kulturelle skolesekken spiller for ca. 4000.»
Hvis prisene fortsetter å stige, vil flere av teatrene måtte revurdere drastisk hvordan de driftes, eller måtte gå dukken. Dette vil naturlig nok ha store ringvirkninger for hele Bærum kommune. Særlig fordi amatørteatrene står for det meste av teatertilbudet for barn på kommunens scener. Tall fra Bærum kommune viser at Barneteatrene selger totalt ca. 20.000 billetter, kulturhuset selger ca. 3000, og den kulturelle skolesekken spiller for ca. 4000.
Dette viser tydelig hvor stor andel av kulturtilbudet for barn de står for. Ved å prise forestillingslokalene for høyt, vil amatørteatrene etter hvert slite med å leie seg inn. Det vil bety nyoppussede lokaler som ikke blir brukt av amatørteatrene. Som vil si enten et dårligere kulturtilbud for barna i kommunen, eller at kommunen må hyre inn profesjonelle forestillinger til kommunens scener. Kommunen har vært gode på å sette opp konserter og danseforestillinger fra det profesjonelle feltet, men teater har det vært hovedsakelig amatørteatrene som har stått for.
Hvis amatørteatrene for barn går dukken kan dette føre til at flere ansatte ved kulturhuset ikke har jobb, rett og slett fordi det vil stå tomt. Og barna vil ha et dårligere fritidstilbud. Særlig da det kun er de som driver med teateropplæring for barn og unge, da det ikke er et tilbud i kulturskolen i Bærum.
“Barneteatrene er ofte barna i Bærums første møte med teater. Hvis man skal få folk til å gå i teatrene, og bli kjent med den kulturen er det viktig at det blir en del av livet som barn.” – Maren Sennels
Et alternativ er selvfølgelig at billettprisene og kontingentene blir dyrere, men da er risikoen stor for at mange må prioritere hardere på hva de kan ta seg råd til, og med det kanskje skape et større klasseskille. Dette vil igjen kunne påvirke mengden utenforskap i kommunen. Forskning viser at fritidsaktiviteter er blant de mest effektive tiltakene for å forebygge psykiske vansker og utenforskap hos barn og unge. Og med slike kutt vil nok fritidstilbudet bli rammet.
-Fritidsaktiviteter som teater er ikke bare underholdning – det er forebygging. Det bygger fellesskap, selvtillit og psykisk helse. Når økonomien strammes inn, er det de mest sårbare barna som faller utenfor (…) Kulturloven pålegger kommunen å sikre økonomiske og organisatoriske rammer for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Kommunen har et ansvar for å sikre gode og bærekraftige rammer for det lokale kulturlivet., forteller Anders Tangen i Bærum Kulturråd.
Barneteatrene må evnentuelt bli enda mer kommersielle og kun satse på de store, kjente forestillingene, og spille de stykkene som de eier rettighetene og scenografien til på repeat. Nå som teatret blir dyrere føler de at de må sikte enda mer kommersielt for å trekke mer publikum, for å klare å dekke inn tapet.
«Ved å prise forestillingslokalene for høyt, vil amatørteatrene slite med å leie seg inn.»
Men ved å måtte gjøre forestillingene mer og mer kommersielle, og kanskje rotere forestillinger, av hensyn til det økonomiske, er det kanskje noe av det pedagogiske hensynet som går tapt? Maren Sennels forklarer:
– Vi må begynne å gjøre noe nytt nå. Neste år er allerede lagt, men året etter det må vi nok ta noen grep. Man blir defensiv i valgene man tar. Skal man korte ned på spilleperiodene? Da mister medlemmene det positive ved å få spille mange ganger. Noe jeg selv lærte mest av når jeg var medlem. Som man kun kan lære ved å spille for publikum (…) Vi må i så fall velge veldig tradisjonelle stykker, for å sikre inntekt. Noe som kan bli kjedelig, og som ikke gir barna den utfordringen de hadde trengt. Det er begrenset hvor mange ganger man kan be medlemmene spille det samme stykket.
Styreleder i SBUT forteller at de skal slå sammen barne- og ungdomsgruppen for første gang på vårforestillingen. Tidligere har de kunnet ta den økonomiske risikoen det har vært å dele barnegruppen, og spille mer ukjente forestillinger, men det tørr de ikke lenger.
«Nå som teatret blir dyrere føler de at de må sikte enda mer kommersielt for å trekke mer publikum, for å klare å dekke inn tapet.»
De skal også for første gang, i hvert fall siden styreleder Anders Lagerqvist ble kjent med gruppen i 2012, gjøre en kommersiell tittel. I håp om at dette skal være en tryggere økonomisk taktikk. Dermed må forestillingen i større grad bæres av ungdommene og barna blir mer med som statister, og med det ha færre utfordringer. De vil selvfølgelig gjøre alt de kan for at ikke det pedagogiske skal lide, men samtidig så må de være resultatorientert om teateret skal kunne overleve.
Det er tydelig at gruppene betyr mye for barna og deres foresatte. På demonstrasjonen var det rundt 100 oppmøtte, og de fleste av dem foreldre. Sennels forteller om et dypt engasjement:
-Det er rørende. Foreldre som står gråtkvalt og argumenterer for amatørteatrene. Jeg kan argumentere for at jobben min er viktig, men det blir ikke det samme. Jeg får jo betalt for å være her.
Dette fortelle Kristin Rinde Sunde, daglig leder i BærMuDa Mini, i en pressemelding fra Bærum Kulturråd:
-Vi snakker om barn som får sin første applaus, som tør å stå på en scene, som finner venner og mestrer noe. Det er verdt mer enn noen budsjettpost.
Det blir spennende å se hva Bærum kommune bestemmer seg for 3. desember, da den endelige avgjørelsen skal tas. Jeg håper at Bærum kommune er nøye med å skaffe seg innsikt i hva konsekvensene blir av disse økningene. At de er bevisst sine valg, og hva de faktisk innebærer. Og at kommunen kan være åpne og tydelige i sin kommunikasjon, så amatørteatrene, og alle andre som bruker scenen, har en sjanse til å omjustere og planlegge. Så ikke Sandvika Teater blir et tomt hus, grupper må legges ned og applausen stilner.
Alle forestillingsfoto er fra BærMuDa Mini sin forestilling «Jungelboken» i Sandvika Teater i 2023. Fotograf: Tone Runsjø.
_____________________________________________________________
Ingrid Holøs er utdannet skuespiller fra NISS i 2011 og har gått barne- og ungdomsarbeiderlinjen. I kraft av dette jobber hun nå både som skuespiller og produsent i det frie feltet, og som instruktør. Ingrid har laget flere forestillinger fra grunn både for barn og voksne i ulike konstellasjoner, samt medvirket i flere prosjekter som skuespiller og dukkefører. Hun er fast instruktør for Askeladden – Det lekende teater.
