Forrige uke skjedde det historisk begivenhet for det frivillige teaterfeltet, da en ny teaterparaplyorganisason på nasjonalt nivå blei stifta etter ti år med en tilværelse på ulike tuer. Teaterforbundet Norge skal jobbe for hele feltet inn i det politiske apparatet, for det er der framtida for feltet vårt befinner seg. Vi er avhengig av hverandre, på godt og vondt, for å kunne snakke feltets behov inn der beslutninger tas. Det er bare å omfavne det arbeidet som har blitt gjort så langt for å komme dit, og for det arbeidet som ligger foran oss. Når en stikker teaterfingeren i bakken, er det grasrota alt dette tross alt handler om. Og alltid skal handle om. Alle de teatermaurene, som er der ute i sin daglige aktivitet, trenger representanter som kan gjøre at at alle tuene våre blir mer solide og mer velfungerende. Det er derfor en stor fordel for oss alle sammen at vi samarbeider og blir bedre kjent med hverandres tuer. Idrettsforbundet får det til, hvorfor skal ikke vi? Det er like stor forskjell på type aktivitet der som hos oss, det handler i bunn og grunn kun om innstilling og vilje, for å jobbe sammen. All teateraktivtet er teater, uansett hvor mye en vrir og vender på det, akkurat som all idrettsaktivitet er idrett. Et ordtak sier at det er ei tid for alt, og nå er den her med full styrke. Nå er tida moden for å samle seg og være sterkere sammen.
Da jeg ankommer lokalet er det med andakt jeg går inn i det, for jeg veit like godt som alle andre i det rommet at vi har mislyktes før og akkurat den tanken sitter nok godt i oss. Det er ei god nerve som svirrer rundt sammen med praten, for alle veit også at dette er et historisk øyeblikk; det som skal skje betyr et taktomslag for feltet, vi er på full fart inn i ei ny tid. Det er nye folk ved ratt og ror mange steder, og kanskje det er en fordel, tross alt. Ei god venninne sa til meg forrige dagen at det er tanken som styrer oss, men tankene du har i huet trenger ikke å være sanne sjøl om du velger å tru på dem. En kan velge å tru at å samle feltet er bra, og du kan velge det motsatte. Det er tanken som styrer handling og så blir resultatet deretter. Det er derfor det er viktig med en god og romslig prosess i forkant av ei etablering, slik at en kan kalibrere tankene og tåle debattene. Hvis vi ikke får til det, havner vi tilbake på tuene våre og feltet forblir stykkevis og delt.
«Det er derfor det er viktig med en god og romslig prosess i forkant av ei etablering, slik at en kan kalibrere tankene og tåle debattene.»
Teaternytt var tilstede under stiftelsesmøte som observatør, og det var med en følelse av å være et tidsvitne at jeg satt på bakerste rad i rommet og fulgte møtets framdrift. Jeg synes det var et vakkert øyeblikk da stifterne gikk opp og signerte papirene etter gjennomgang og justeringer av vedtektene, uten dem ville det ikke blitt noen organisasjon. Disse organisasjonene har klatra ned fra gjerdene sine og kommet hverandre imøte. Jeg synes også generalsekretær i Norsk Amatørteaterforbund, Hanne-Kjersti Skjevelnes Iversen, sa det veldig fint i etterkant av stiftelsesmøtet, da feiringa fortsatte på The Dubliners og praten gikk lett og ledig over bordet: – Jeg sier JA til alt av samarbeid!
«Idrettsforbundet får det til, hvorfor skal ikke vi?»
Teaternytt løfter med dette glasset på nytt for den nye organisasjonen. Tanken min fra bakerste rad er at dette er ei startgrop, og det er en særdeles viktig en. Det er nå reisa starter, og alle som skal være med er veldig solide og har en omsorg for feltet og ønsker det beste for det – uansett hvor i landet teateraktiviteten befinner seg og hvilken sjanger den befinner seg i. Jeg bøyer meg i teaterhatten. Skål!
