av Egil Johansen
Skolerevy har kommet inn i språket som en betegnelse på en forestilling som produseres av og for elever ved grunnskoler, videregående skoler, folkehøgskoler og studiesteder. Skolerevyene er i de fleste tilfeller lik en vanlig revy, hvor ulike temaer belyses gjennom blant annet sanger, sketsjer, dans, musikk, monologer, stand-up og film. Arbeid i og rundt revyen gjøres av elevene selv og mange kan delta.
Noen ganger ber revyene om ekstern hjelp, andre ganger ikke. For skribenten selv ble begrepet synonymt med lærerrevyen ved ungdomsskolen jeg gikk på. Etter hva jeg har forstått hører dette med til sjeldenhetene. Teaterviter Tone Runsjø forklarer:
-Skolerevy er noe av det mest aktuelle teater som finnes. Gjennom egenproduserte revyer beskriver elevene seg selv i sin egen tid. De bruker sitt daglige liv som utgangspunkt for temavalg og det gjør skolerevyen aktuell uansett nivå. Dette er noe de ånder for, og det er viktig at den er selvstyrt. Skolerevyen opprettholder lysten til å gå på skolen og gjør hverdagen bedre for flere av elevene.
Nettstedet Revysiden skriver at skolerevyen har lange tradisjoner. Fagerborgrevyen i Oslo starta allerede i 1922, og mange revyer opp gjennom årene har fungert som springbrett for flere av Norges mest kjente skuespillere og komikere.
I dag spilles det revyer over hele landet. Norsk Revy registrerte 372 lokalrevypremierer i Norge i 2024, og 148 av disse defineres som skole- og studentrevyer.
«Revy er den beste teaterskole!»
Karl Holte Aarø, fagansvarlig/kunstnerisk i Norsk Revy
Norsk Revy består av Norsk Revyfaglig Senter og Norsk Revyfestival og er fagsenter for revy i Norge. Hovedoppgaven er å spre og styrke revysjangeren over hele landet, dette gjøres blant annet ved å være medarrangør – ved en rekke regionale revyfestivaler samt avholde egne samlinger for interesserte. Videre samarbeider de tett med Revykavalkaden, som er en årlig samling for skolerevyene i Oslo og omegn. De skal også holde kurs under teaterdagene på Lillehammer og delta på Frilynt sin skolerevysamling i høst.
Norsk Revy arrangerte i år NM i skolerevy for fjerde året på rad. Arrangementet blir av praktiske årsaker arrangert digitalt. Fagansvarlig og kunstneriske ansvarlig Karl Holte Aarø kan melde om stor interesse der 50 påmeldte nummer etterhvert ble til en finale med ti nummer, der seks priser ble utdelt. Jurykriteriene for skolerevyene er de samme som for konkurransen under Norsk revyfestival, som arrangeres annethvert år på Høylandet.
Holte Aarø mener at konkurranseaspektet i skolerevyen kan diskuteres, men mener samtidig at priser er en motivasjonsfaktor – som kan ha betydning for interessen.
«Her er det frie tøyler, og vi kan slippe skuldrene litt ned.»
Aminda Sofie Bertelsen-Johansen
Under årets festival deltok 20 nummer med ungdom i alderen 13 – 20 år, hvor fem nummer var skolerevyinnslag. I NM-finalen ble prisen for beste sceneframføring tildelt elevene fra Cissi Klein videregående skole med «Lille Marius». Norsk Revy beskriver «Lille Marius» som en energisk, satirisk og musikalinspirert sketsj med en humoristisk vri og fengende dans. Inger Lise Sortland, lektor ved Cisse Klein videregående skole, utdyper:
-Det å få en pris viser jo vi gjør noe rett, men vi har også fokusert på at det er ikke prisen det handler om – men at revyen samlet gjør mye bra, og nå er blitt anerkjent. Revyen ville ikke blitt like bra uten alle. Men vi håper jo at vi klarer å holde revyen på samme nivå framover; ikke å vinne priser nødvendigvis, men at vi viser at vi kan levere materiale som er godt gjennomtenkt og bra utført. Vi tenker dette støtter oss i arbeidet videre, men at det er trivsel og fellesskap som er målet framover- så får eventuelle utmerkelser være en bonus.
Elevene i revyen ved Cissi Klein videregående skole trekker fram at de liker veldig godt å samarbeide på tvers av trinn og utdanningsprogram. De har en policy på at dette handler om god stemning og ikke skarpe albuer. Revyen er skolen sitt prosjekt, ikke linjen Musikk, dans -og drama sitt, og at dette er viktig for fellesskapsfølelsen. I tillegg mener de at gjennom denne typen kreativt arbeid lærer man såkalte soft-skills, som er etterspurt i samfunnet. Dessuten er humor aldri feil.
–Vi byr på oss selv, elever og personale, og tar oss ikke så selvhøytidlig. Vår regel er at alle, uansett funksjon, kan være delta på alle øvinger. Kommende revysjefer velges fra fjorårets revymedlemmer – uansett rolle!
Revysjef Aminda Sofie Bertelsen- Johansen understreker dette ved å tilføye at følelsen av å lage noe så stort og omfattende er vanskelig å beskrive, men at det gir en enorm mestringsfølelse.
-Revy er ikke noe man får vurdering på, man blir ikke gradert av lærere, på den måten er det liksom vanskeligere å sammenligne seg selv med andre. Vi blir ikke bare gitt et tall som forteller oss om vi er flinke eller ikke. Her er det frie tøyler, og vi kan slippe skuldrene litt ned.
«Dette er kremen av norsk ungdom.»
Tale Haugan, teaterrådgiver i Frilynt
Frilynt Norge er Norges største amatørteaterorganisasjon med cirka 20 000 medlemmer i 200 teatergrupper, revylag, ungdomslag og kulturforeninger. Av disse er 57 registrert som skole, student – eller russerevyer. Frilynt Norge har siden 2015 arrangert skolerevysamlinger med kurs, sosialt samvær og erfaringsutveksling. Dette er en
populær møteplass hvor snittet ligger på 20 revyer med 60 deltakere. Samlingen er gratis, men en av forutsetningene er at minst én elev fra hver skole gjennomfører kurs i revyproduksjon, i økonomi og administrasjon.
Tale Haugan har avholdt flere av skolerevysamlingene og kan fortelle om motiverte elever som ivrer etter å sette i gang. Men siden dette er en førstegangserfaring for mange følger Frilynt Norge opp revyene tett. En annen forutsetning er at revyene er fristilt fra skolene. I tillegg må deltakerne på samlingen være over 18 år. Samlingen markedsføres til medlemslagene, men andre skoler kan også være med.
«Jeg jobber gjerne med revy igjen!»
Ask Sjølie Moe
En som har tatt skolerevyarbeidet et steg videre er Ask Sjølie Moe. Han studerer skuespill -og sceneproduksjon på Nord universitet i Trøndelag og forteller om hvor viktig skolerevyene ble i hans liv.
-Skolerevyen gjorde at jeg endra karrierevalget mitt!
Sjølie Moe har aldri vært på Høylandet, men har deltatt på Frilynts skolerevysamling og var skuespiller, tekstforfatter og revysjef ved Stormrevyen (Thora Storm videregående skole ) i Trondheim i 2022 og 2023. Etter videregående skole ble det et år på Romerike folkehøgskole og hvor han i dag er han 2.klassestudent. Skolerevyene ble også viktig for ham personlig.
-Etter premieren på den første revyen fikk jeg en slags euforisk følelse. Det var dette jeg ville jobbe med. Samholdet i gruppa, at elever fra alle klassetrinn deltok i en eller annen gruppe, at vi skrev tekstene selv
og møtet med publikum ble utslagsgivende for at jeg totalt endra karrierevalg.
Han understeker at kombinasjon som skuespiller, tekstforfatter og revysjef var krevende, men allikevel lærerikt og det ga en erfaring som kan være nyttig hvis han noen gang skal starte et eget teaterensemble. At revyen var fristilt fra skolen var avgjørende.
-Vi hadde tillit fra skolens ledelse og kunne fritt skrive om ting vi var opptatt av. Noen ganger gikk vi kanskje over streken, enkelte skuespillere likte å improvisere rundt betente tema, men å teste grenser er en del av sjangeren og noe vi lærte av. Mye av referansegrunnlaget henta vi fra reklame, youtube, sosiale medier og saker elevene på skolen var opptatt av.
Noen temaer var det derimot vanskeligere å skrive om, som for eksempel krigen i Ukraina. Våren 2022 var de midt i revyinnspurten da fullskalainvasjonen starta. Revyen drøftet det i fellesskap, men fant ut at de klarte ikke å omsette situasjonen til en revytekst. Det var litt enklere året etter.
Andre ting som kan være krevende er å sette sammen er et ensemble når det er mange som vil være med, og det kan skape noen skuffelser.
-Å sette sammen et skuespillerensemble er krevende. Mange vil stå på scenen, men vi ønsket en passe stor gruppe med forskjellige typer og fra alle tre klassetrinn. At noen ble skuffa når de ikke kom med i skuespillergruppa har jeg ingen problemer med å forstå. Men alle fikk være med på noe og dermed delta i revyen. Og det sosiale aspektet var det som drev oss. Utdanningsmuligheter og videre jobbing i revy eller teatersammenheng snakka vi lite om. Et annet aspekt ved Stormrevyen er kjønnsbalansen. I revyens første år i 2017 sto en gutt på scenen. Nå består skuespillergruppa halvt om halvt av gutter og jenter. At revyen ble stadig mer attraktiv for skolens mannlige elever, har jeg ingen enkel forklaring på.
I dag framstår Ask Sjølie Moe som en reflektert og lærevillig teaterstudent, som ikke angrer på at han valgte å gå teaterveien etter to år med skolerevy.
– Jeg har blitt mer kresen når jeg ser teater, men når jeg først ser noe som er bra, skjer det noe med meg. Da kommer den euforiske følelsen tilbake. Og jeg jobber gjerne med revy igjen. Det var jo det som satte det hele i gang!
Han understreker at skolerevy er miljøskapende, sosialt viktig og ikke minst; en lærings- og utviklingsarena, som gjør ungdom vitebegjærlig etter mer kunnskap om teaterfaget. Og det er nok denne dobbeltheten som er hele essensen i skolerevyene.
Foto header: Cissi Klein-revyen med nummeret «Lille Marius», fotograf: Thomas Jergel
______________________________________________
Egil Johansen har lang erfaring fra teaterarbeid først og fremst gjennom 19 år som daglig leder i Sør-Trøndelag Teaterverksted. I dag jobber han som freelance teaterregissør, kursholder og er redaktør for den nettbaserte Spelhandboka.
