skrevet av Tone Runsjø
Akershus Teaterråd har sendt inn et innspill til Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid med en ny kulturarenastrategi, gjennom Nettverk for regionale teaterråd. Hele innspillet er tilgjengelig på departementets nettsider. Det var mye å ta tak i, men her er noen av de viktigste utfordringene for amatørteaterfeltet akkurat nå:
Samfunnshus med sal og scene må bli enklere å vedlikeholde og oppgradere. Moderne krav og økte drifts- og vedlikeholdskostnader gjør det stadig vanskeligere å ta vare på disse viktige samlingsstedene. De mindre husene med scene spiller en avgjørende rolle for amatørteateret i Norge, og det er derfor viktig å sikre at de fortsatt kan brukes og utvikles.
Drama og teater er ikke lenger et sentralt fag i grunnskolen, og dermed har mange brukbare skolescener forsvunnet. I dag foregår mye amatørteater i gymsaler og klasserom. Dette gir svært dårlige arbeidsforhold for amatørteatergruppene. En gymsal eller et klasserom er rett og slett ikke egnet som teaterlokale. Muligheten til å ha lager på skolen, få tilgang i helger og ferier eller ha egen nøkkel, tilhører i stor grad en svunnen tid.
Lokale teatergrupper får svi for at driften av eksisterende kulturhus har blitt betydelig dyrere for kommunene. Dette ble særlig merkbart under de kommunale kuttene, og gjelder ikke minst kulturhus med fast ansatte. Kommunene skal både være utleiere, arbeidsgivere og driftsansvarlige, mens rollen som tilrettelegger for det lokale kulturlivet kommer i andre rekke.
Når økonomien blir strammere, økes gjerne leieprisene før ansatte blir sagt opp eller dørene stenges. Det nyeste utviklingstrekket er søndagsstengte scener, noe som ytterligere begrenser mulighetene for lokale teatergrupper til å bruke kulturhusene.
I raskt voksende byer og tettsteder over hele Norge åpner kommuner og fylkeskommuner i stadig mindre grad sine lokaler for utleie. Flere stenger dørene for andre aktiviteter enn sine egne offentlige oppgaver. Resultatet er at egnede arealer står ubrukt i eksisterende offentlige bygg, samtidig som teatergrupper som har hatt faste lokaler i flere tiår, hives ut.
Offentlige bygg bør kunne brukes langt mer effektivt – fra kl. 08.00 til 22.00 hver dag. På dagtid til offentlige oppgaver, og på ettermiddags- og kveldstid til aktiviteter for innbyggerne. Dette bør også gjelde helger og skoleferier. Slik kan eksisterende arealer utnyttes bedre, samtidig som de gir rom for et aktivt lokalt kulturliv.
Flerbruksarenaer for kultur kan på papiret fremstå som en god idé, men de arenaene amatørteatergruppene våre møter, er i praksis ofte lite egnet for teateraktivitet. Amatørteatergruppene trenger ikke bare en scene til forestillinger. Hovedaktiviteten består av øvelser, undervisning og møter – aktiviteter det ofte ikke finnes egnede lokaler til.
I tillegg skal det produseres kostymer og kulisser, som må oppbevares og kunne hentes frem under øvelsene. Gruppene har også intensive øvingsperioder i helger og ferier, men møter da ofte stengte dører. Skal flerbruksarenaene fungere for amatørteateret, må det derfor legges til rette for hele virksomheten – ikke bare selve forestillingene.
«Begynn å kreve mer!»
Disse fem punktene handler om manglende tilgang til egnede kulturarenaer – både for små amatørteatergrupper med rundt ti aktører og for store barne- og ungdomsgrupper med 40–400 medlemmer.
For å gjøre noe med dette kreves omstilling, digitale systemer, tydelig ansvar og vilje til å finne nye løsninger. Derfor må det offentlige bidra med virkemidler rettet mot eiere, utleiere og forvaltere av både offentlige og private bygg.
Mange er ikke klar over at dette er en økende utfordring lokalt. En viktig årsak er at tilgangen til egnede lokaler tidligere i liten grad var et problem. Når rammebetingelsene endrer seg, oppstår utfordringene gradvis – og ofte uten at de blir synlige før konsekvensene allerede er store.
«Når rammebetingelsene endrer seg, oppstår utfordringene gradvis.»
For de fleste i amatørteaterfeltet virker tanken på en egen scene fortsatt fjern. Mange bruker allerede mye tid på å kjempe om tilgang til de lokalene som finnes, og det er ikke et godt utgangspunkt for samarbeid om utvikling av nye kulturarenaer.
Samtidig ser Akershus Teaterråd en tydelig tendens til at teatergruppene våre tar saken i egne hender. De søker nye arenaer, finner kreative løsninger og leter etter alternative finansierings- og samarbeidsformer for å sikre seg egnede lokaler. Eksemplene finnes allerede – en gammel mølle i Nittedal er blitt teaterskole, mens et privat næringsbygg på Nesodden i disse dager er i ferd med å bli omgjort til et teaterhus.
«Stå på i egen kommune – så skal Akershus Teaterråd bidra med politisk arbeid og veiledning.»
Stå på i egen kommune – så skal Akershus Teaterråd bidra med politisk arbeid og veiledning. I innspillet vårt løfter vi også fram noen av de overordnede strukturene som må forbedres for at kulturarenaene skal bli bedre for alle. Det handler blant annet om hvordan støtteordninger, regelverk, planprosesser og andre rammebetingelser påvirker muligheten til å skape gode kulturarenaer gjennom gjenbruk og lokale løsninger. Det lokale kulturlivet er en viktig samarbeidspartner når nye kulturarenaer skal utvikles. Dere må bli lyttet til når dere kommer med egne ideer og forslag.
Begynn å kreve mer! Husk at vi har laget et hefte dere kan bruke når dere skal forklare hvilke behov dere har for både spill- og øvelsesarenaer. Den fungerer også som en kravspekke eller huskeliste for hvordan en teaterscene, øvelsesrom og lager bør være utformet for å fungere for teater.
Tone Runsjø er daglig leder i Akershus Teaterråd og har siden 2006 bygget opp denne interesseorganisasjonen for amatørteater. Hun har vært utøvende teaterinstruktør siden 1987 både for amatørteater og profesjonelle, og er utdannet teaterviter ved UiO. Hun har erfaring som teaterlærer, leder av kulturskole og på dramalinje, og hatt oppdrag som utøvende produsent og regissør i diverse frigrupper, produsentfirmaer, amatørteatergrupper og for offentlige instanser.
