skrevet av Karianne Tørnby, redaktør
Da de første bombene slo ned over Ukraina i 2022, befant Mila og ektemannen Ruslan seg på ferie i Egypt. I mange år hadde de reist verden rundt med skyggeteaterkompaniet Verba Shadow Theater, et liv prega av turneer og mye reising.
Historia begynte i 2010 som en studentaktivitet, i ei tid da sosiale medier fortsatt var relativt nytt. Det var gjennom YouTube Mila først oppdaget skyggeteatrets magiske uttrykk. Sjangeren var særlig populær i USA, og ei forestilling gjorde spesielt sterkt inntrykk – en produksjon om New York City, der ensemblet besto av dansere.
– Da vi så den forestillingen, tenkte vi med en gang: Dette kan vi også gjøre!
Kort tid etter blei det arrangert en talentkonkurranse ved universitetet der Mila studerte. Kjæresten hennes på den tida oppmuntra henne til å delta og vise fram talentet sitt. Med bakgrunn fra rytmisk sportsgymnastikk fikk Mila plutselig muligheten til å kombinere bevegelse, dans og skyggeteater. Hun fikk med seg venner fra universitet og danna det første ensemblet.
Med forestillingen om New York City som utgangspunkt – og uten forkunnskaper om sjangeren – skapte de sin aller første skyggeteaterforestilling.
«I starten hadde vi så dårlig råd! Dette var Ukraina, ikke Norge.»
Økonomien var trang. Lerretet besto av et vanlig laken, og figurene var klippa ut i enkel kartong. Likevel opplevde publikum noe helt nytt – for mange var dette deres aller første møte med skyggeteater. Mila vant ikke konkurransen, men forestillinga vakte oppmerksomhet og resulterte i noe minst like viktig: verdifulle sponsorer.
Neste steg blei en internasjonal festival i Hviterussland. Der gikk forestillinga helt til topps og sikra førsteplassen. Kort tid etter meldte de seg på Ukraine’s Got Talent, og det var her startskuddet gikk for å gjøre skyggeteater til et levebrød.
Men sjangeren er fysisk krevende og etter hvert som de fikk flere oppdrag, kunne de ha audition og velge skuespillere med en bedre fysisk kapasitet, gjerne med bakgrunn i dans, akrobatikk eller rytmisk sportsakrobatikk.
-Alle var ikke så sporty i starten, dette er fysisk derfor ble det etterhvert viktig å finne folk til ensemblet som tålte det. Vi spiller teater med kroppen, men på en annen måte enn pantomime.
Pantomime er en form for fysisk teater som har flere fellestrekk med skyggeteater. Den største forskjellen er at det i skyggeteater er selve skyggen som forteller historia, ved hjelp av lys og lerret. For Verbena Shadow Theater var målet å skape forestillinger med et universelt språk, der bevegelse, form og tempo sto i sentrum.
Det visuelle uttrykket var ikke avhengige av verbalt språk, noe som gjorde det mulig å nå et internasjonalt publikum. Og nettopp dette skjedde – henvendelsene lot ikke vente på seg.
«I Kina er det populært med skyggeteater til bryllup, det er nesten som et privat event.»
Bedrifter tok kontakt for private bestillinger, og privatpersoner etterspurte forestillinger til brylluper og andre arrangementer. Verbena Shadow Theater blei engasjert til å skreddersy forestillinger for ulike anledninger, både nasjonalt og internasjonalt.
– Dette er ikke så vanlig i europeiske land, men svært populært i for eksempel Kina og Dubai. I Kina er det for eksempel populært med skyggeteater til bryllup, det er nesten som et privat event, mens i Dubai fikk vi oppdrag til events for bedrifter. Etter hvert fikk vi mye arbeid der!, forteller hun entusiastisk.
-Hva er det rareste dere opplevde av bookinger, da?
– I Qatar måtte jentene spille med hijab og lange kjoler. Det var heller ikke lov å ha kroppskontakt. Vi kunne derfor bare bevege hodet og armene, og da ble det vanskelig med dans og akrobatikk. Vi måtte kutte ut koreografien, og endre hele forestillingen vår da vi kom dit, fordi de hadde ikke gitt beskjed i forkant. Men ukrainere er 100% fleksible, de ble fornøyde!
Hun ler godt av hvordan sosiale normer griper inn og styrer kunsten, noe som er uvant i den vestlige verden. Samtalen løper avgårde uanstrengt både på norsk og engelsk, når hun forteller om reisa fra studentprosjekt til profesjonell næringsvei – og om hvordan skyggeteater blei både kunst og levebrød.
I Kina måtte de gjøre det helt annerledes. Der måtte de legge opp til mer direkte samspill med publikum og de la opp til fotografering etter forestilling. Spesielt ensemblets gutter var populære, særlig hvis en hadde lyst og krøllete hår. Barna fikk også komme og prøve skyggeteater, noe som blei veldig godt tatt imot.
-Kjempepopulært!, konstaterer hun
«Sjelen trenger kunst!»
I dag bor hun i Norge, mens resten av ensemblet er i Ukraina. Hun og Ruslan gikk begge på Chernihiv University og de er utdanna innenfor finans, regnskap og informatikk. De har ikke brukt utdanningene sine direkte karrieremessig, men Mila forteller at de akademiske utdanningene blant annet har bidratt til at en lærer språk raskt. Hun har lært norsk i rekordfart, og begge er godt i gang i arbeidslivet i Norge.
De har fremdeles kontakt med ensemblet i Ukraina og de jobber sammen i digitale prosjekter, men turnélivet er satt på vent inntil videre. I Norge er fagmiljøet for skyggeteater lite, og det er ikke lett å bygge opp et nytt ensemble fra bunnen av. Men Mila vil gjerne dele av kunnskapen hun og ektemannen Ruslan har, med sine nye omgivelser.
-Vi hadde kurs i skyggeteater på Husebylåven på Skedsmokorset i fjor, det var veldig fint. Det er jo her hjertet vårt ligger, i skyggeteateret.
Det er store sprang fra å kurse nordmenn i grunnleggende skyggeteater på Husebylåven i 2025, til å delta internasjonalt på America’s Got Talent i 2019. Ensemblet jobba i to år for å kvalifisere seg til denne konkurransen, det er tusenvis som prøver å kvalifisere seg og kun 113 fikk muligheten til å vise for dommerpanelet. Verba Shadow Theater var en av dem, og de tok utgangspunkt i sin egen krigshistorie i visninga si.
«Hjertet vårt ligger i skyggeteater.»
Mange trur at krigen i Ukraina starta i 2022, men landet har vært preget av krigshandlinger helt siden 2014. Tidligere fikk ikke kvinner lov til å delta offisielt i krigen, og dette blei utgangspunktet for forestillingen War in Ukraine.
Forestillinga skildrer hvordan krigen etterlater djupe sår i helt vanlige menneskers liv, samtidig som kjærlighet og håp fortsatt lever videre. Gjennom forestillinga fikk de formidla Ukrainas historie til millioner av seere, og Mila er opptatt av å hjelpe hjemlandet uansett hvor i verden hun befinner seg. Blant annet har de brukt innsamla penger til å kjøpe soveposer til soldatene.
Det var barnet som blei avgjørende for beslutninga om å forlate Ukraina permanent. Etter hvert som det gikk opp for dem at situasjonen i hjemlandet ikke var midlertidig, blei det også vanskelig å bli værende i Egypt. Mulighetene for arbeid var begrensa, og forholdene for skolegang var utfordrende.
Under sitt siste besøk i Ukraina gikk flyalarmen konstant, og droner kunne slå ned hvor som helst. Ingen steder opplevdes som trygge. Det var under et slikt angrep at deres tre år gamle sønn sa at han var redd for å dø i et bombeangrep.
-Da reiste vi til Norge. Et lite barn skal ikke være redd for å dø, det skal leke og gjøre hverdagslige ting.
I dag lever og arbeider hun og ektemannen i Norge, men engasjementet for Ukraina er fortsatt sterkt. Gjennom skyggeteateret har de brukt kunsten som et universelt språk for å formidle erfaringer fra krigen og skape forståelse på tvers av landegrenser.
For Mila handler arbeidet både om å bidra der hun kan, og om å gi barnet sitt en trygg hverdag – langt unna krig og frykt.
