skrevet av Elin Øksne
En solfylt fredag ved Larviksfjorden, samles utøvere og entusiaster i kulturhuset med det duvende taket og kledelige navnet – Bølgen. Scenen skal inntas, men denne helgen vet selv ikke aktørene akkurat hva som kommer til skje. Her skal vi nemlig få se, og få være med, på impro.
«Bakerst i rommet ligger en haug med tilsynelatende tilfeldige og absurde rekvisitter.»
Jeg er tidlig ute første dagen, og slår meg ned i en behagelig stol ved baren under mesaninen. Rommet flommes av lys fra øst, vest og syd gjennom tre uavbrutte etasjer av glass. Blikket vandrer automatisk ut til det glitrende vannet, men det er bak meg, i Blåboks, ting skal skje. Flere ankommer, og vi blir møtt av blide arrangører som slår av en prat, og ønskes velkommen inn i den lille salen. Rommet er mørkt og enkelt, men scenen er opplyst, instrumentene satt opp, og bakerst, i en haug, ligger tilsynelatende tilfeldige og absurde rekvisitter. De planter en forlokkende forventning av kreativiteten vi snart skal bevitne.
Improvisasjonskunsten er sentralt innen teatersport, og den interaktive formen er et fantastisk grunnlag for en lærerik og engasjerende festival. Helgas lineup spår ensembler med et arsenal av ulike teknikker, og disse skal jeg snart få lære mer om.
«Improvisasjonskunsten er sentral innen teatersport, og den interaktive formen er et fantastisk grunnlag for en lærerik og engasjerende festival.»
Først ut var Grevinnetimen Går Rett Vest, med tiaraer på hodet og musikalsk akkompagnement kom de ut med en energi og glede som rev oss med. Godhjertet erting seg imellom, og aktivt publikumsarbeid skapte en eksplosiv start. Nestemann var XTZ, en ung trio som har mestret formatet langimpro. Med sine evner til å flette et sammenhengende narrativ fra en mosaikk av absurde situasjoner og eksentriske karakterer, lo jeg faktisk til jeg gråt.
Den mangfoldige og antipatriarkalske truppen Goal Diggers fulgte opp med et bredt utvalg av improteknikker, og demonstrerte sine ferdigheter med aksenter både på norsk og engelsk. Den lokale gruppen L;IMPRO var neste, og deres tydelige kjærlighet for formen minnet meg på hvor mye sjarm vi har i amatørteaterfeltet. Deres scenenærvær og evne til å spille hverandre gode var en fryd å bevitne.
Duoen Men Con Feelings avsluttet kvelden med en musikals opptreden basert på publikumsforslaget «barselavdelingen på Tønsberg Sykehus»; og deres uanstrengte bragd å kombinere rytme, tone, melodi og humor blåste meg av banen.
«Jeg lo til jeg faktisk gråt.»
Andre dag starter tidligere for de som nå er bitt av basillen og må få prøve seg. Kl. 11 begynner diverse workshops og kurs, og jeg er i gruppa for “langimpro”. Vi møter opp på Sliperiet, det høye murbygget over veien. Jeg kjenner igjen mange fra scenen og publikum i går, og praten går i ett. Arrangørene hjelper oss med å finne riktig rom, og jeg og ca. 10 andre inntar en svær sal, med scenen for oss selv. Først er vi ute på gulvet, med oppvarming for både kropp og sinn.
Assosiasjonsleker og lette fantasiomrørende aktiviteter får de små grå i gang. I motsetning til de korte sketsjene man ofte ser innen impro, krever langformen tålmodighet og oppbygning. Har man kun fem minutter er det et race å komme til punchlinen. Skal man derimot stå der en time, trenger historien mer kjøtt på beinet, og den må bygges ut før den kan snevres inn. Selv om vi måtte kutte forsøkene våre ned med tanke på tid og antall deltakere, fikk vi virkelig prøvd oss. Vi omfavnet forslagene vi fikk, etablerte karakterer og sted i selve øyeblikket, og tråkket oss gjennom komisk usannsynlige hendelser.
En god cafepause senere var vi tilbake på Bølgen, nå i Storsalen, der KompaniKontra ventet. Aldri har jeg verken sett eller hørt om improdans, men i dag skulle jeg oppleve deres forestilling «Puls». En leken, upretensiøs og bevegende produksjon. Med kun noen få innøvde trinn ga de oss et show der de klarte å gå fra latterlig til grasiøst på sekunder; og klarte å følge både en improvisatørs stemme og publikumvalgt musikk. Til sist trakk de også opp tilskuerne til dans, og jeg fikk være med på en hypnotiserende speiling, som tok meg med rundt på scenen, i en murmuration av proffe og uproffe badet i blått lys.
«Jeg fikk være med på en hypnotisrende speiling, som tok meg med rundt på scenen, i en murmuration av proffe og uproffe badet i blått lys.»
Like etter hadde vi workshop-jams i Blåboks, der vi fikk muligheten til å bli med de erfarne på scenen med diverse utfordringer – på et punkt måtte jeg (uten å si bokstaven S) gi en annen frivillig huden full for å ha punktert utenfor leveranseporten min. Jeg rakk en substansiell skyllebøtte før jeg ergerlig røk på «lastebil»…
Resten av lørdagskvelden gikk som fredagen. En parade av komikk fra gruppene Far og Resten, Arnika, Frie Tøyler m/ Men Con Feelings, og en energisk avslutning i form av en battle. Det var Telemarkslaget mot Vestfoldlaget i segmentet «Nyheten slik den egentlig var», der lagene fikk en nyhetsoverskrift og måtte finne på hva som hadde skjedd. Høydepunktet her var for meg en hærverkssak som utspiltes med kjente karakterer fra Grease – de ikoniske manierismene, sangen og dansetrinnene inkludert.
Den tredje dagen var reservert for barn og unge, og jeg var ikke tilstede. Men jeg hørte at det var godt oppmøte og upåklagelig stemning også her.
«Høydepunktet for meg var en hærværkssak som utspiltes med kjente karakterer fra Grease.»
Denne helgen har gitt meg utallige gode lattere, et utvidet nettverk, og mange flotte teknikker og øvelser jeg allerede har introdusert for egen revygruppe. Det sosiale i pausene mellom og i samlingen etter showene ga oss muligheten til å idémyldre, vitse og bli kjent.
Festivalen har minnet meg på hvor viktig det er at grupper innen amatørverden kan samles på denne måten, fra nært og fjernt, og jeg gleder meg allerede til neste år.
Elin Øksne er med i Vestfold Teaterråd og Hofnarren revygryppe. Hun jobber i det daglige som agent for Palmer Agentur, men tar også skuespilleroppdrag, alt fra reklame til film til spel. Hun tok et år med Teater -og Drama på Høgskulen i Volda og starta deretter på pilotskole. I dag trives hun både på scenen og i småfly.
