av Heljar Berge
Når man kjører E18 sørover til Kristiansand, og deretter E39 videre mot Stavanger, kommer man til tettstedet Vigeland i Lindesnes kommune i Agder. Og midt i rundkjøringen på nettopp Vigeland, står det symbolske landemerket mange reisende ikke kan unngå å legge til; et fyrtårn.
Kun et steinkast unna denne rundkjøringen ligger Vigelandsstua, som er basen til Lindesnes Ungdomslag, og også spillearenaen for den årlige revyen. Vi noterer 20. september og helgen for workshop på årets revy, hvor jeg skal få være regissør disse to dagene det skal jobbes. For det er nettopp dette som er litt oppsiktsvekkende med revyen i Lindesnes – hele revyen gjøres ferdig på en weekend!
«Halve truppen reiser langt for å være med på dette.»
Der andre revygrupper rundt om i landet gjerne bruker alt fra 3-4 måneder, til innpå et helt år på innstudering, finpussing og klargjøring, har gjengen i Lindesnes kun disse to helgedagene i september til å gjøre den samme jobben. Er det egentlig mulig?
De fleste revyene rundt om i Norge, består som oftest av lokale aktører, som både har tilhørighet til stedet og publikum. Men dette er ikke tilfelle hos gjengen i Lindesnes. Aktørstaben omfavner deltagere fra Kristiansand, Grimstad, Lyngdal og helt ut til Stord, noe som også på lang vei forklarer hvorfor alt må bli unnagjort på denne helgen. Halve truppen reiser langt for å være med på dette.
«Bak den satiriske formen revyen representerer, lurer et ubehagelig alvor.»
Klokken er 12.00 denne lørdagen, og nesten alle er på plass. Forfall fra den nye aktøren fra Ukraina tikker inn – sykt barn forhindrer henne fra å komme. Det rigges til med langbord og kaffekopper. Manus og rollefordelinger er unnagjort på forhånd. Nå skal hvert nummer gjennomleses og synges, før neste steg er å forflytte seg inn på scenen for videre staging. 3 av barna til noen av aktørene leker ivrig rundt. De er ikke bare der fordi de må – de skal også få være deltagende aktører i revyen. Det er det heller ikke mange revyer som gjør!
Temaet for årets revy er alle de kommunale nedskjæringene i ulike sektorer. Derav navnet på revyen Kuler og kutt. Instruktøren berømmer tekstforfatterne for å sette skråblikket på de lokale politiske beslutningene som rammer nær sagt alle, og at bak den satiriske formen som revyen representerer, lurer et ubehagelig alvor. Sånn sett kommer barnas roller i revyen veldig til sin rett, da besparelser i form av barnearbeid ikke er så vanlig i Norge – inntil nå.
«Mattradisjonene står sterkt i ungdomslagene, og Lindesnes er heller intet unntak.»
Etter seks timer med tekstarbeid, justeringer og rolletolkninger, er det duket for fellesbespisning. Mattradisjonene står sterkt i ungdomslagene, og Lindesnes er heller intet unntak. På lørdagen serveres det komle (eller raspeball som noen foretrekker å kalle det), og søndagen byr på fårikål. Ekte husmannskost for både små og store.
Programmet nærmer seg slutten for lørdagens økt. Oppsummering av dagen gjøres i plenum, og planlegging av neste dags sceneprøver tilrettelegges. Men nå kommer nok en interessant observasjon – for hvor skal de langveisfarende aktører og instruktøren gjøre av seg over natten? Jo, disse skal for anledningen innlemmes i Høgtun Kultursenter i Marnardal – en halvtimes kjøretur fra Vigeland. I disse museumsbyggene, som i sin tid huset Marnar Folkehøgskole, innlosjeres de alle. I laftede og stilfulle bygg, med dyp kulturhistorisk sjel.
Søndagen går med til sceneprøver. Plasseringer i scenerommet, ut- og innganger av hvert enkelt nummer, samt terping på åpning og avslutning. Det er ingen andre kunstneriske ansvarlige på sang, koreografi eller scenisk utforming involvert i Lindesnes Ungdomslag sine produksjoner. Jeg som instruktør prøver iherdig å få innholdet til å fungere. Men det er sånn de ønsker det i Lindesnes Ungdomslag. Det er med denne arbeidsformen de har kapasitet og mulighet til å gjennomføre disse revyproduksjonene.
Også denne dagen mangler det én aktør, og en annen må runde av tidligere for å rekke andre gjøremål. Dette er helt sikkert gjenkjennbart hos øvrige revygrupper rundt om i landet, og setter gjerne grå hår i hodet på de som prøver å organisere det hele. Men det fungerer på sitt vis – med vikarer inne på nummer som mangler folk, og mobiltelefoner som filmer regien som legges. For Lindesnesrevyen sin del, så avsluttes hele weekendoppholdet med plakatfotografering utenfor Vigelandsstua – vel vitende om at forestillingsdatoene først kommer i slutten av november, og at de samles en helg til i løpet av oktober, men da uten instruktørbistand utenfra.
«Det er med denne arbeidsformen de har kapasitet og mulighet til å gjennomføre disse revyproduksjonene.»
Teaternytt krysser fingre og tær for innspurten mot premièren, og forlater det unike
mangfoldet i Lindesnesrevyen, fyrtårnet i rundkjøringen, og kjører nordøstover med en
ettertenksomhet i at; det går jo faktisk an – å gjøre alt på ei helg.
____________________________________________
Heljar Berge er freelance skuespiller, instruktør, produsent og tekstforfatter fra Kodal i Vestfold. Han har 40 års fartstid ute i feltet.
