– Mye av det som settes opp er ikke for dem!

Ute på Nesodden foregår det et teaterarbeid for barn og ungdom som er ytterst spennende og interessant, og som muligens også utfordrer forståelsen av hva som er godt teaterarbeid, og gode prosjekter, for disse aldersgruppene. I spydspissen står Margrete Bratberg, som et pulserende sentrum for nyskrevet dramatikk for akkurat disse gruppene, og som har tatt noen veldig bevisste valg i forhold til hva en skal sette opp og hvorfor. – Jeg elsker å forsvinne inn i ulike univers, det har jeg med meg fra da jeg tråkka mine barndomsko i Høland, der jeg vokste opp. Det å utforske ulike verdener og skape historier der inne, det er noe av det morsomste jeg gjør!, forteller hun Teaternytt. Hun er utdanna musikalskuespiller fra Bårdar, men opplevde at en blei satt lite inn i den kunsteriske prosessen og valgte derfor å gå i en teaterpedagogisk retning i steden for – rett og slett fordi hun alltid har hatt ei dragning mot historiefortelling. Og det som starta som et initiativ til å starte opp ei teatergruppe etter at kulturskolen på Nesodden la ned dramatilbudet, skulle vise seg å bli et rasktvoksende tilbud som blei godt tatt i mot av lokalbefolkninga, og har blitt et mangfoldig tilbud for både liten og stor og er et veldig godt eksempel på hvordan teaterkunsten påvirker, og setter fotavtrykk, i et samfunn.

Hun har vært bestemt og vågal på det som settes opp; alt arbeidet er nyskrevet dramatikk i form av musikkteater, som utvikler aktørene som et ensemble og at de får være med i skapelsesprosessene. De leker rundt i ulike miljøer og universer og bruker fleksible manus – som kan endres på underveis. På denne måten er hun overbevist om at aktørene får lært mye grunnleggende, godt teaterhåndtverk der mange får muligheten til å få utfordringer og kan utvikle seg. For henne er det viktig med både kunstnerisk og pedagogisk kvalitet på prosess og produkt.- Mye av det som settes opp i dag er jo ikke skrevet for barn og unge, det er noe jeg vil utfordre. Ta for eksempel musikalen «Annie», jeg mener at det å spille bedrukken bestyrerinne ikke er ei god teateroppgave å gi til en ungdom. Og ofte er en gjerne blenda av den kjente tittelen, at den blir målet, når en vil spille disse musikalene. Det er tittelen, eller en spesifikk scene, som er tiltrekkende – og vaskescenen med bøttene i «Annie» er et godt eksempel på dette. – Men da synes jeg det er en bedre å imøtekomme elevenes ønsker ved å undersøke nærmere spesifikt hva de liker musikalen, noe som kan være alt fra dansestil til kostymer, og så kan dette gi inspirasjon til nye stykker som er tilpassa gruppene, aktørenes alder og nivået. På denne måten vil de kunne oppleve mestring, og det å lage ei bra forstilling sammen!, forklarer hun.

Musikaler har vært veldig populært sjanger i amatørteaterfeltet i mange år, men Braberg har aldri hatt lyst til å gå den veien med Teaterfabrikken. Det er ikke fordi hun ikke er opptatt av musikk, snarere tvert i mot, forestillingene de setter opp bruker musikk og hun henter inn kompetanse utenfra, som for eksempel gode komponister som lager god musikk til forestillingene. Derfor omtaler hun forestillingene som musikkteater i steden for musikaler, som er som en leken lillebror til alle reglene og rettighetene som ofte følger med store musikalene. Men så er heller ikke målet å skape stjerner, målet er gode ensembler, felleskapsfølelse og ikke minst; gode prosesser. Derfor foretrekker hun også den lekne lillebroren, og i årets forestillinger har de fordypa seg i fugleriket. Barnegruppa setter opp forestillinga «Ko-Ko», som handler om gjøkungen Jørgen som må finne veien til Afrika på egenhånd  fordi foreldrene legger egg i andre fuglers reir og han har dermed blitt etterlatt til andre fugler. I ungdomsforestillinga «Kra-kra» er kråkene Arven og Anta som forskjellsbehandles og det blir et oppgjør med dette og det å være annerledes. Og grunntemaet når Bratberg skriver forestillingene handler gjerne om identitet; hvem en er og hva en ønsker å være. Derfor har teaterarbeidet også en utviklende side, forestillingene tar opp aktuelle temaer som treffer aktørene i deres liv.

Det at arbeidet hun, og resten av styret, har lagt ned på Nesodden har blitt verdsatt er det liten tvil om, og dugnadsånd og ildsjeler har fulgt med på lasset. Teaterfabrikken skal være en hyggelig organisasjon å være en del av, enten en gjør en scenisk innsats eller om en er en del av apparatet rundt. Derfor er all frivillighet knytta til organisasjonen en del av skapende arbeidet med å lage gode forestillinger med høg pedagogisk og kunstnerisk kvalitet.