Forfatter: Karianne Tørnby

I en stappfull sal på Nesodden samfunnshus fikk jeg gleden av å se “Haien kommer” med noen av gruppene fra Nesodden Teaterfabrikk. En flott, alvorlig og morsom familiemusikal om klimaforandringer, flyktninger, frykt for fremmede og ønsket om å hegne om egne ressurser. Dette er svært relevant og viktig tematikk, som er satt i et univers som gjør det forståelig og fordøyelig. Langt under havoverflaten møter vi en gjeng barske brugdehaier som ikke skjønner hvorfor de andre dyrene er redde for dem, og som bare ønsker å finne et trygt sted å leve. I sin jakt på å finne et bedre…

Les mer

Det er en regntung formiddag ute på Nesodden, kommunen som har høg tetthet av kunstnere, men lav tetthet av politikere som vil finne gode løsninger for Nesodden Teaterfabrikk, som snart mister samfunnshuset som arena fordi det skal bygges skole der. Det grå været bekrefter den fortvilelsen som daglig leder Margrete Bratberg, og styreleder Hilda Løes Hokholt, føler på. De sitter med ansvaret for mellom 260-300 barn, som i verste fall kan  miste teatertilbudet sitt. Jeg rusler inn på Tangenten, som er kommunesenteret på Nesodden, en myldrende møteplass med både bibliotek, kafe, helsestasjon, ungdomsskole og kulturskole. Margrete finner en litt bortkommen…

Les mer

Men er ikke tiden inne nå for å diskutere teatrets liv og død? Ønsker vi virkelig at det skal leve? Er det kanskje riktig av oss å ta livet av det? Har det ikke bare blitt stående igjen av misforstått pietet? Står det ikke egentlig i veien for et annet teater, et bedre teater?  Teatret er dødt! -Leve teatret? Jon Nygaard  Toget spiser sine mil oppover Østerdalen, det vinterhvite landskapet fyker forbi på utsida av vinduet som en kontrast til det duvende livet på innsida. I et av togvognene sitter jeg sammen med min kjæreste, vi har begge lang…

Les mer

Vinteren har i år klamra seg fast rundt omkring på østlandet, på samme måte som revyene klamrer seg fast til bygdene. Det er akkurat som om den vil leve, den klorer seg fast på teaterkartet som en trassig lillebror som ikke vil gi fra seg favorittleka. Jeg har vært så heldig å få se en del revyer det siste halvåret, sjangeren er litt fremmed fordi jeg har aldri spilt revy sjøl og heller ikke sett så mange. Der jeg kommer fra spilles det lite revy, det spilles mye annet teater, men ikke denne sjangeren. Det å prøve seg på humor…

Les mer

På Lillehammer ligger en av Norges største og viktigste organisasjoner for amatørteaterfeltet på nasjonalt nivå. Teaternytt tar turen til OL-byen for å møte henne en kald vinterdag. Norsk Amatørteaterforbund har et stort forvaltningsansvar, og feltet er naturlig nok spent på at det før jul blei ansatt en ny generalsekretær  i organisasjonen. Et helt nytt ansikt har dukka opp i våre kretser, og det store spørsmålet vi alle sitter med er; Hvem er hun, egentlig? Inne på en koselig restaurant midt i Lillehammer sentrum møter jeg Hanne-Kjersti Skjelvenes Iversen. Hun er ung, ambisiøs, uredd og ikke minst; hun er nordlending! Nå…

Les mer

På lørdag forlot jeg Folkets Hus på Strømmen med et smil om munnen. Jeg hadde sett Trashlantis. Et nyskrevet teaterstykke av Maria Petronella Muri Nygren om søppel i havet, konsekvenser av menneskelige handlinger, demokrati, mot og makt og mye, mye mer. Et stykke jeg håper at du kan se igjen på et barneteater nær deg. Trashlantis ble satt opp av Strømmen barne- og ungdomsteater og deres 76 skuespillere, med urpremieren fredag den 19.januar. Manusforfatteren sto også for regi. Jeg leser av programmet at stykket er skrevet med tanke på nettopp dem, både innhold og størrelsen på persongalleriet. Og det fenget…

Les mer

En av de store forvaltningsorganisasjonene for amatørteaterfeltet i Norge er Frilynt. De fleste av våre lag og foreninger kjenner til dem, enten fordi de har søkt midler i Frifond Organisasjon eller fordi en har deltatt på ulike kurs. Organisasjonen har tilhold i Sandefjord, det er blide folk på alle kontorer når jeg kommer – og den blideste av dem alle er generalsekretæren sjøl; Joachim Svendsrød. Etter noen timer susende i bilen på E18 fra andre sida av hovedstaden er godt å komme fram og sette seg ned sammen med andre som virkelig forstår verdien av lokalteater – uansett hvilken form…

Les mer

Noen ganger blir vi overraska over hvilke teaterartikler som treffer godt, og det er logisk å tenke at tyngre teaterfaglige artikler gjerne kun blir lest av kun de spesielt interesserte. Men det er ikke nødvendigvis slik, i november skreiv daglig leder en artikkel om at teater må sees i forhold til samfunnet det er en del av, det handler ikke bare om hus, tradisjoner og genier, og hva som vises på norske scener i dag er også en del av det samfunnet teateret er en del av. Til grunn ligger teaterprofessor Jon Nygaard sine teorier. Dette blei en av de…

Les mer

I desember var jeg i Marikollen kultursal for å se gruppa Action Teater prøve seg på noe helt nytt. Action Teater er i utgangspunktet en gruppe for voksne, startet av Mie Petzold Andberg. Men i år har de valgt å sette opp en forestilling med barn fra området. Familiemusikalen “Jula er for alle” er skrevet av Turid Lisbeth Nygård i 2002. Fra iskalde -12 celsius går jeg inn i en lun og mørk teatersal og gleder meg til litt ordentlig julestemning. Forestillingen er spekket med tradisjonelle karakterer som fjøsnisser, stabbursmus og julenissen. Vi møter en liten familie hvor alt barna…

Les mer

Idretten er ikke for alle. Musikken er ikke for alle. Speideren er ikke for alle. Teater er heller ikke for alle, men et bredt og godt teatertilbud gir en helt unik arena for alle mennesker, uansett alder – og på tvers av aldersgrupperinger. I fotballen finnes det ikke noe «mixed team» der barn, tenåringer, voksne og gamle spiller sammen, på samme banen. Men i teateret finnes det utallige eksempler på forestillinger der en samler seg på tvers av generasjoner for å skape dem. Det samme gjelder for mennesker som fant arenaen sin da de blei introdusert for teateret, der en…

Les mer