Det er ofte tilfeldigheter som gjør at teater kommer i stand. Det er gøy å se på bakgrunnshistorier, hvordan teatergruppene i Viken oppstår og virker i sitt lokalsamfunn – og i sin sjanger, i Norge. Ettersom daglig leder i Viken Teaterråd reiser rundt og ser rundt 4 amatørteaterforestillinger i halvåret, fant Teaternytt ut det er viktig å skrive om dette. I fem år har det vært spel på Skedsmo bygdemuseum, men hvordan blei Husebyspelene egentlig til? Tone Runsjø har fulgt med fra sidelinja helt siden det første frøet ble sådd.
– Teaternytt
Oppstarten av Husebyspelene
Jeg skal skrive historien om Husebyspelene, slik jeg har sett dem fra øyekroken i Viken Teaterråd. Spelet har vært spilt 5 ganger på sensommer ute på Skedsmo bygdemuseum (Huseby gård) rett ved Skedsmo handelssenter. I år var tusenårsjubileum for slaget mellom Olav Digre og raumerne, og foregående spel vært en del av oppbyggingen til selve slaget.
På en medlemsmiddag i Viken Teaterråd for flere år siden, på Engebret restaurant i Oslo, kommer Juliane H. Sukkestad og Turid Lisbeth Nygård i prat. Juliane er ansatt som formidler i Museene i Akershus samt at hun jobber som instruktør i Bygdetruppen Teater fra Aurskog-Høland kommune. Turid Lisbeth er amatørteaterdramatiker, musiker og instruktør i Huseby Familieteater på Skedsmokorset. Møtet på Engebret restaurant førte til et langvarig samarbeid – ikke bare mellom de to damene, men også mellom to teatergrupper.
Kort oppsummert ble Husebyspelene til ved et møte mellom to teatergrupper som har helt ulik erfaring, skuespillertrening, spillform og repertoar. Men begge teatergruppene hadde skuespillere med i alle aldre og var familieteatre, og derfor ble veien kort til spelet som uttrykksform. De satt plutselig med rett kompetanse for å lage en større teaterproduksjon; med regi og dramaturgi, manusutvikling, musikkomposisjon, profesjonelle og lokale musikere og skuespillere samt en enkel tilgang til en unik spillearena.
Husebyspelene kom til rett tid og skaper identitet og tilhørighet på Skedsmokorset.
Min påstand, og professor i teater Jon Nygaards påstand, er følgende; I et samfunn som er under press, dramatisk omlegging eller nedlegging, kommer det spel. I 2011 ble det ble gravd frem et eldre bosetting på jordet på Huseby Gård, fordi det skulle bygges store blokker og lages bredere vei på grunn av økende pendlertrafikk. Kjøpesentret ble bygget ut, og mange flytter til Skedsmo. Dette er et av de mest hurtigvoksende lokalsamfunn i Viken.
Både nye og gamle innbyggere trenger en lokal identitet, og det er her spel har en ubevisst funksjon for de fleste. I Husebyspelene får innbyggerne på Skedsmo bli en del av Norgeshistorien og vår vikinghistorie. Det gir selvtillit! Publikum og aktører blir kjent med innbyggere på gården, tiden og mytologien, raumerne og slaget med Olav Haraldsson (993-1030, ble Olav den Hellige og Norges konge 1015-1928). Skedsmokorsets egen miniflik av hans historie, og Skedsmo på hans tid, blir gjennom flere spel fortalt i en type saga eller føljetong. Det har resultert i 5 ulike, nyskrevne spel med mål om å fortelle historien.
Jeg mener mange som kom til vandrespillet i år, om slaget ved Nitja, ikke var typiske teatergjengere eller bekjente av utøverne. Flere av publikumet var folk fra omegn som viste en interesse. Her er jeg litt påståelig uten belegg, men påstandene mine har opphav i små observasjoner jeg gjorde underveis. Jeg så bekjente fra området som ikke til vanlig går i teater og publikummere som «rotet» mer rundt enn vanlig og hadde rare spørsmål. De var tydelig var de ikke vant med å være på spel. Alt var litt ukjent, alt fra billettsystemet, vandreteater som form m.m. Det å observere dette var et fryd for meg som teaterviter! Jeg ser lokalteater som funker og overleverer historie og kulturarv til hvermansen. Spelet sa til «Skedsmo» at stedet har vært en viktig del av Norges historie, og publikum møter de historiske menneskene som har gått på det dette jordet de vandrer på, eller bor i blokk på.
Det andre unike med spel er at det er amatørteater som ofte involverer flere utenfor den lokale amatørteatergruppen selv. Bruk av eget kontaktnett aktiveres, som for eksempel at museumsavdelingene hadde vikingaktiviteter hele sommeren, utlendinger spilte i orkesteret, Huseby Gårdsmuseum fikk levendegjort gården, et vikingmarked vokste fram, Huseby gårds venner kunne tilby mat, aktørene kunne sy sine egne kostymer etter gammel tradisjon o.s.v. Husebyspillene er et samarbeidsprosjekt mellom to teatergrupper, Skedsmo historielag, Skedsmo Husflidslag, Yddir vikinglag og Huseby gårds venner. Dette er lokal forankring, stedsutvikling – og inkludering på sitt beste! Dette er dessverre ikke så lett å se for en næravis, lokale byråkrater og politikere. Kommuner satser gjerne på korte, definerte, nye og spissede prosjekt for å sikre seg, mens næravisa vil ha likere og har egne teorier på hva som er viktig å skrive om. Men spel vokser fram over tid og lager løkker av sirkler der de involverte, både deltagere og besøkende, bidrar og får tilbake i en udefinert mølje.
Husebysepelene i forhold til speltradisjonen i Norge og Viken
Spelhandboka har registrert 16 spel i Viken i 2022. Det er nok noen spel, vandreteatere og historiske markeringer med teater som ikke er telt, eller ikke ble spilt, i år. Husebyspelene og Viken skiller seg ikke ut i tema for spel til resten av Norge. Spelene handler i hovedsak om oppbyggingen av Norge eller historiske hendelse innenfor krig, industri eller hendelser i tidsperioder fra 1600 – 1905 og 2. verdenskrig, som er knyttet opp mot lokalhistorie.
Men Viken er annerledes på en ting, Viken har en ung speltradisjon i forhold til for eksempel Trøndelag – og derfor er det ikke unaturlig at Husebyspelene begynte sin planlegging i 2018. De fleste spel i Viken er laget de siste ti årene, noen siden 2000, og noen ytterst få på 1980/90-tallet (eksempelvis Bærums Verk Spillene og Eidsvolls menn)
Viken er preget av en overproduksjon av musikalartister, og dette kan også sees i spelene. Dette vises i valg av musikk, bruk av sangartister og dansere, hvordan tematikken fremleggelsen, hvordan spelene forholder seg til historisk korrekthet i valg av scener, replikker, handlingsforløp, karakterer, språk og konflikter. Dette gjelder ikke Husebyspelene, som er langt unna en musikaltradisjon. Spelet bruker klassisk dramaturgi og tar opp i seg middelaldertradisjoner med vandreteater, tidsriktige kostymer, våpendesign m.m.
Viken Teaterråd skal ha en ny medlemsmiddag over nyttår, uansett om vi ikke har et jubileum slik som i 2016. Samsnakking og sosial setting med teaterfolk bringer alltid med seg noe spennende. Vi får vente å se hva slags frø middagen sår denne gangen!
Hilsen Tone 🙂
