Det er mange måter å forhandle instruktørhonorar på i amatørteater, og mange tar heller ikke ut honorar. Viken Teaterråd har siden 2006 behandlet opp til 90 produksjonssøknader i året, og der vises lønnsnivået i amatørteateret sine regnskapsrapporter. Det vi ser er at størrelsen på honorarene har blitt halvert de siste årene. Amatørteaterfeltet har egne, uskrevne regler for å honorere instruktører, og disse reglene forandrer seg med tiden og hvor du bor i Norge. I dag er regihonorarer i gjennomsnitt lave i vårt felt sammenlignet med de siste 30 årene.
Hvem ansettes som instruktører i amatørteaterfeltet i dag?
De fleste instruktører i amatørteater er utdannet skuespiller, og få er profesjonelle regissører. Regi, kunstnerisk ledelse og dramaturgi er egne fag, og de få utdannede regissører innen teater i Norge jobber verken med profesjonelle eller amatører, men leder teatre og andre kunstarenaer der det finnes faste arbeidsvilkår. De utgjør en promille i sammenligning med en skare av utdannede skuespillere som trenger jobb.
En utdannet skuespiller har erfaring i teaterproduksjon, utvikle manus og samt noe regiarbeid. I tillegg kan de ofte litt sang og dans. De har i utdanningen kanskje tatt dramapedagogikk for å kunne undervise i skole og kulturskole. Skuespilleren har ofte egen amatørteatererfaring fra en lokal musikal, en dramalinjer, et teaterstykke, et spel, en revy og/eller en skoleoppsetning. Denne erfaringen er det gull verd, fordi amatørteater er en arena for fritid, inkludering og deltagelse i tillegg til opplæring og teaterfag.
Rammene og økonomien i et amatørteater organiseres annerledes enn i et profesjonelt teater. Instruktøren kan bygge opp en teatergruppen fra bunnen med god hjelp av medlemmene, styret og andre hjelpere. Gruppen har gjerne noen med teatererfaring og noen uten. Det er viktig at instruktøren har en forståelse av dette, også når kontrakter og honorarer skal settes.
Hva ligger instruktørhonoraret på i amatørteater i Viken?
Store musikaloppsetninger og spel i Viken med 40 – 80 barn, eller 200 deltagere, ligger på opp til 140 000. Sang og koreografi kan trekkes ut av prisen, og gis en koreograf og/eller sangpedagog. Grupper på rundt 20 stk. ligger på 20 000 – 40 000 for en helaften. For bare 7 til 10 år siden var det vanlig at de opp til 70 000- 80 000 kr. Gjentatte regiavtaler over tid har ikke falt, men de har heller ikke økt de siste 10 årene. Mange har beholdt opp mot 80 000 kr. for en helaften, mens nye instruktører ikke blir tilbudt samme avtale.
Honorarene varierer kraftig i amatørteater. Den samme instruktøren kan jobbe for halve honoraret i samme type produksjon, eller for å utføre mer arbeid. Erfaring eller rykte spiller mindre rolle i dag enn før. En instruktør velger ofte oppdrag etter interesse, erfaring , tilknytning, nettverk – og heller ikke alltid etter pris.
Et av stedene instruktører er best betalt er i kulturskolen, men det frister ofte ikke i forhold til kunstneriske ambisjoner og stillingene er små, gjerne ned i 10%. For 10 år siden var gutter og musikalartister flinkere til å spørre om høyere honorar, og de fra institusjonteaterne, men dette har utjevnet seg i 2023.
Hvilken funksjon ansetter vi instruktørene til?
Flere amatørteatre har begynt å bestemme selv hva de skal sette opp før de ansetter instruktøren, og da bestiller de et rent regioppdrag. I de amatørteatrene instruktøren kan være med å ha siste ordet på det kunstneriske arbeidet, kan de få jobbe over flere år. De er med og utvikler gruppa og jobber dermed dobbelt for samme lønn. Disse instruktørene kan bli viktige for utvikling av skuespillere, gir liv til nærmiljø, redder skolemiljø, enkeltmennesker og lokalsamfunn. Disse instruktørene henter gjerne inn sitt eget nettverket av andre profesjonelle som de liker å jobbe med. Det arbeidet de legger ned i gruppa er ofte undervurdert, og lite synlig før de blir borte.
Et helt nytt fenomen er at for ca. 10 år siden kom utdannede teaterfolk tilbake til sine lokalsamfunn og starter opp egne kulturbedrifter – på tross av alt. Det har blitt trangere og trangere kår for dette, og kommunene er ikke alltid på tilbudssiden. Kommunen kan være konkurrenter på samme marked med sine egne kulturskoler, samt at de er utleiere av kultursaler og hus. Disse bautaene av noen lokale instruktører ser ut til å få sin betaling i himmelen! Det er baksiden av dagen kulturpolitikk og satsninger.
I flere, mindre kommuner i Viken ansettes skuespillere i kulturskolen i små stillinger (10-50%) der de underviser, får DKS-oppdrag som utøvere og gjør annet administrativt arbeid og fellesarrangementer. De kan ha et godt samarbeid med det lokale kulturlivet og amatørteateret – gjerne gjennom SFO og skole. I disse tilfellene er instruktøren leid ut av kulturskolen, scenen kan bli gratis, musikerne/dansere blir lett på få tak i og amatørteateret blir produsentene eller følger opp med ekstra stab.
Skriv kontrakt og vær tydelig på hvem som gjør hva
Alle instruktører er forskjellige på hva de gjør av arbeid. En instruktør i en amatørteatergruppe tar ofte på seg både kunstneriske ledelse og produsentoppgavene. Teatergruppen kan være godt vant, og mene at begge oppgavene skal tilfalle instruktøren. Omfanget av arbeid er styrt ut i fra hvordan ledelsen (styret) eller medlemmene ser sin plass i teateret og hvilket ansvar de pleier å ta, og dette varierer mye fra gruppe til gruppe.
Mange instruktører ender opp med å både være produsent, dramatiker, instruktør, kunstnerisk leder og dramapedagog. Dette skjer gjerne i de teatergruppene med et lite aktivt styre og uten produksjonsgrupper. Eller i de amatørteatergruppene instruktøren selv vil ha full kontroll – uten innblanding. Arbeidsmengden blir større i uorganiserte teatergrupper med knappe rammer og mindre økonomi. En instruktør kan forenkle produksjonen, for å lette på arbeidstrykket.
Hvordan regne ut honoraret ut fra arbeidsoppgaver instruktøren tar på seg?
Teatergruppa bestiller en frilanser og får en tjeneste for en sum. Nedenfor er det henvist til generelle tall, men dette kan avvike kraftig fra din gruppe eller teaterform. Det kommer an på om regien gjøres i byen eller bygda, om instruktøren er kjent eller omreisende – eller om instruktøren har startet aktiviteten selv. Her er er en rettesnor:
1. For 20 000 er instruktøren innom 10 øvelser x 2 timer, 2 intensivdager av 4 timer og får en premiere i havn. Instruktøren gir enkel regi eller arrangment (forflytninger), spisser budskap (eller konsept) gjennom enkle profesjonelle, regigrep.
2. For 40 000 til holder instruktøren minst 40-60 prøvertimer med skuespillertrening/ dramaøvelser/ ensembeltrenging/ sosiale settinger m.m. over ett til to semester med 16 – 25 aktører (eller mer).
3. For 20 000 til utfører instruktøren produksjonsarbeid og ikke bare bestiller den på produksjonsmøter. Det innbærer å søke rettigheter og støtteordninger, finne manus, kostymer, lage rekvisitter og scenografi, veilede arbeidsgrupper for produksjon samt sette musikk, lys, lyd m.m.
4. For 20 000 – 40 000 til skriver, tilrettelegger eller bearbeider regissøren manus. o.s.v. En dramatiker ligger på 60 000 – 120 000 for en helaften.
5. For 20 000 gir instruktøren i tillegg koreografi og setter sangen (om det er mye av det i oppsetningen).
Hvis teatergruppen bare har 10 000 kroner å gi ut i honorar ber styret instruktøren si hva en kan få for den summen. Det går an å stipulere en timepris/øvelsespris per gang, eksempelvis 14 ganger av 750 kr gangen. Her må ansvaret fordelingen for produksjonen og premiere være avklart.
Andre påvirkninger på honoraret, og arbeidsmengden for instruktøren
I et barne- og ungdomteater kan foreldre engasjeres til produksjonsarbeid, og i en skolerevy kan det bare være 15 sceneaktører av 250 engasjerte ungdom, der resten er apparatet rundt. I en voksengrupper kan skuespillerne både være styremedlem, produsenter, lage tekst, sette lys, lage kostymer, sminke seg selv, være brannvakt og billettselger. Mens i noen grupper hvor aktiviteten kjøpes med en semesteravgift, eller forestillingen er et enkeltprosjekt, stikker aktøren innom til et tilrettelagt opplegg.
En må være klar over at honorarer på regi har ikke økt med lønnsutvikling siden 1990-tallet, selv om flere har teaterutdanning. En av grunnene kan være at noen tar regioppdrag ved siden av annen jobb og «glemmer» å betaler skatt. Det ødelegger for de som prøver å leve av det, det er ulovlig og du mister rettigheter. Teatergrupper må ikke betale «penger under bordet», men det er viktig å følge skatteregler og krav.
Kulturarbeid har mistet mye status i samfunnet, og mange mener de ikke skal ha høy lønn uansett utdanningsnivå eller erfaring. Teater blir ikke ansett som en seriøs næring eller en viktige samfunnsjobb. Styret ber instruktører gjøre ubetalt arbeid de ikke vil utføre selv, med unnskyldning om at de ikke har tid eller kompetanse. Det er viktig å skille på om instruktøren er betalt for en konkret jobb, eller har sagt ja til et utvidet frivillig arbeid for en symbolsk honorar. Ikke bland disse to tingene.
Instruktøroppgaven kan utføres rent produksjonsorientert. Teatergruppen betaler for «ferdig regi» for eksempel i oppsetning av en musikal. Regien kopieres og tilpasses teatergruppa noe, og prøvene bestå av å få til scener, sangene og dansen. Det andre ytterpunktet er å ha en teaterinstruktør som jobber bevisst med å utvikle hver aktør og ensemblespillet over tid, tilpasse manus og dramaturgi. De jobber med å utvikle et klart konsept, ide og form for oppsetningen for å skape et unikt helhetsutrykk, opplevelse og budskap. Her er regi alt fra lek til avansert analyse med utprøving og feiling. Videre vil regissøren legge målrettede arrangement i hver scene og til slutt fordype seg i nærinstruksjon, modning og oppfølging.
Det gis større honorarer til plankekjørte, kommersielle oppsetninger enn til et kunstnerisk regiarbeid. Honoraret gjenspeiler ikke regikvalitet, særegenhet eller erfaring. Det betales for kostyme og publikumsforventninger.
Hvordan teatergruppene honorerer sier noe om hvem de får
Teatergruppa må vite at en dyktig instruktør gjerne gjør et forarbeide på 8 timene i uka utenfor de 3 timene de er på øvelse. Teatergruppa må bli bevisst på hva de ikke betaler for og hvilke oppgaver dere ikke trenger å legge på instruktøren, selv om det er fristende.
Våre søknader i Viken Teaterråd på produksjonsmidler viser at siden 2006 gir nesten alle teatergruppa det samme ut i regihonorar i 2023, men det er forskjell i honorarene på store og små grupper, musikal/revy og teater samt by og bygd. Det nye er at flere instruktørlønninger ligger under kulturskolen, mens de med egne teaterskoler og teatergrupper kan dessverre ikke ta ut mye i lønn i begynnelsen i forhold til arbeidsmengde. I fra 1990 – 2010 kunne en instruktør leve av 4-5 produksjoner i året, men i dag utgjør det en 1/2 eller 1/3 årslønn. Mange profesjonelle skuespillere jobber gratis med regi for teatergrupper deres barn er med i, også med større og påkostede oppsetninger. Nyutdannende skuespillere går ned i regilønn for å kunne etablere seg. Mange er også arbeidesledige, det er trangt om jobbene og de vil ha noe å vise til. Dette mer med på å slå beina under eget marked.
Instruktøren må i tillegg til en kontrakt bli enige med styret om å sette opp prøveperioder, timer og arbeidsoppgaver. Det er viktig å estimere en timebetaling.
De fleste instruktører må opparbeide seg en viss regierfaring før de kan forlange mer, eller få mer erfaring fra flere teatergrupper. Det gir ofte et godt rykte å ha erfaring fra flere amatørteatre.
Teatergruppene får i dag billigere regi og betaler mer for innpakning, teknikk, scener og manusleie enn noen gang, men de får likevel tak i fagkompetanse på regi. Dessuten er mange av de unge instruktørene flinke med barn og unge. Samtidig ser Viken Teaterråd en dramatisk endring, det er færre som kan leve av å være frilanser som jobb. Mange har til nå kombinert egne, profesjonelle produksjoner og oppdrag med å ta kurs og oppdrag i amatørteater. Nå er det en ny tid.
Husk å skriv kontrakter
Til sist vi jeg oppfordre alle til å skrive kontrakter mellom styret og instruktøren, også i de gruppene med faste instruktører. Vi har har hatt et par rettssaker i Akershus mellom teategrupper og instruktører. Maler for kontrakter finnes på nettet eller på Viken Teaterråds sine nettsider. Dokumentet ligner vanlige honorarkontrakter for andre yrker.
Les mer om:
Har amatørteaterfeltet blitt en kasteball i en kulturøkonomisk system? Det er et krevende felt å navigere i når alt skal være prosjektbasert, der en må må jage søknader, rapporter, budsjetter og regnskap. Hvilke konsekvenser kan dette få for feltet vårt? Les mer i denne linken.
Prosjektmidler overstyrer amatørteaterfeltet. Dette er både udemokratisk og ekskluderende! Les mer i denne linken.
