I våres kom regjeringen med en strategi for kulturfrivilligheten – «Rom for deltagelser 2023-2025». Strategien gir et signal om bedre rammebetingelser og arenaer for alle, og vil satse på mangfold og et bredt kulturfelt. Dokumentet legger også frem konkrete forslag for dagens amatørteaterfelt.
Bak dokumentet ligger det et ønske om å løfte frem kultur som et aktuelt samfunnsfelt, som trenger å bli en viktigere del av forvaltningen og politikken innen kultur i Norge. Amatøteaterfeltet har opplevd et vakum av uforløst kulturpolitikk over flere år, og har de siste 20 årene stagnert i en nedprioritert kulturforvalting på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Men den nye strategien for kulturfrivilligheten kan bli et løft for amatørteaterfeltet!
Målet med regjeringen første strategi for kulturfrivillighet
Målet for strategien for kulturfrivilligheten bygger på overordnede politikk målsetninger innen kultur, frivillighet og kulturmiljø. Formålet er å løfte frem frivillighetens mangfold, egenverdi og samfunnsbidrag. Strategien har fire satsingsområder for kulturfrivilligheten:
- Rammebetingelser
- Tilgang på egnede lokaler
- Bred deltakelse og inkludering
- Samspillet mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen.
Den generell satsningen i strategien vil gagne amatørteaterfeltet i Viken
Et viktig overordnet tiltak fra regjeringen er å utarbeide en forskrift for fordeling av spillemidler til kulturformål og kulturarenaer. Infrastruktur for kultur kan bygge blant annet gjennom å gi mer midler til Kulturrom (støtteordning for kulturlokaler og teknisk utstyr). I tillegg vil regjeringen styrke ei desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg samt å satse på skolebygg som en sentral arena. Dette er bra for amatørteaterfeltet!
Omleggingen av statstilskudd til studieforbundene skal evaluering innen 2026. Regjeringen vil videreføre forskning av kulturfrivillighet og sikre oppfølging av frivillige organisasjoner i forbindelse med endringer i arbeidsmiljøloven.
Kulturalliansen (Viken Teaterråd sin hovedorganisasjon, Nettverk for regionale teaterråd, er medlem her) er i gang med kartlegging av lokaler for kulturaktivitet i landets kommuner. Det er bruk for en nasjonal oversikt for alle. Grunner er at øvelses- og visningslokaler er blitt en generell utfordring for – ikke bare amatørteater – men for kulturlivet. I dag har vi ordninger gjennom Kulturrom og ARENA- ordningen i Kulturrådet (for profesjonelle). Strategien ønsker en gjennomgang av ordningen for desentralisert tilskudd til kulturbygg.
I 2022 sendte KS, LNU og tre departementer brev til landets kommuner og fylkeskommuner om å gi tilgang for frivillige organisasjoner til skolelokaler og andre lokaler de eier. I tillegg har Kulturalliansen, Kulturtanken (de som sender ut kultur i Skolesekken) og Kulturrom utarbeidet en sjekkliste for utforming av skole som kulturarena. I Viken fylkeskommune har våre politikere åpnet de videregående skoler for frivilligheten.
Kulturlivet oppfordres til aktiv bruk av planlegging- og byggesaksbehandlingen i Lov nr 71 (2008) Plan- og byggeloven, og lov om universal utforming. Regjeringen vil utarbeide en veileder for utvikling av lokaler for kulturformål, i likhet med planen for idrett og fysisk aktivitet. Dette er et arbeidsredskap for politisk arbeid i regionale og kommunale kulturråd, eller teaterråd. Bli hørt i byggesaker og snakke for mangfold.
Angående driftstilskudd til nasjonale amatørteaterorganisasjoner
Strategien nevner at Kultur- og likestillingsdepartementet har bedt Kulturdirektoratet om å gjennomgå regelverket og innretningen av tilskuddsordning for driftstilskudd til frivillige amatørteaterorganisasjoner. Kulturdirektoratet har vært i dialog med sektoren om nye retningslinjer for denne tilskuddsordningen. Regjeringen vil kartlegge amatørteaterfeltet og øke driftstilskuddet til amatørteater gjennom spillemiddelfordelingen. Viken Teaterråd mener potten bør dobles til 50 millioner!
Amatørteaterfeltet er kritiske er at forslaget til nye retningslinjer for driftstilskuddet kommer FØR kartlegging av amatørteaterfeltet og strategien for kulturfrivilligheten. Retningslinjene er derfor fundamentert i Kulturdirektoratets egen oppfattelse av amatørteaterfeltet. Et kulturfelt direktoratet har hatt lite befatning med, og heller har liten kunnskap om. De forvalter allerede tre ordninger for amatørteaterfeltet. Kulturrådet fulgte ikke opp Kulturmeldingen av 2019 eller Kulturlova 2007 for vårt felt. Det er utrolig at dette kan skje, eller ikke skjer – retter sagt.
Forenkling av tilskudd og støtteordninger
Regjeringen lanserte i desember 2022 nettsiden tilskudd.no som samler støtteordningene innen kultur, og den er under utvikling. Videre i forenklingsarbeidet prioriterer Kultur- og likestillingsdepartementet å samordne tilskudd.no med Frivillighetsregisteret. Dette vil gagne arbeidsmengden tilknyttet søknadsprosesser i våre medlemsorganisasjoner i Viken Teaterråd.
Strategien oppgir at LNU og Norsk musikkråd er i en prosess for å forenkle tilskuddene under Frifondparaplyen. Det skal bli enklere å finne frem og søke midler! Arbeidet skjer i dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet. Viken Teaterråd er spent på om de får til denne prosessen siden Frifond Teater fungerer dårlig for våre medlemsgrupper, og treffer for svakt de spontane uorganiserte initiativene. LNU har ikke vært i nevneverdig samarbeid eller dialog med nasjonale amtørteaterforeninger om ordningen.
Bred deltagelse i kulturlivet
Målet i strategien er å legge til rette for kultur av, for og med alle, uavhengig av bakgrunn og økonomisk status. I 2022 valgte regjeringen og fornye Fritidserklæringen for å styrke barns deltagelse i organisert fritidstilbud. Dette ser Viken Teaterråd positivt på etter tøffe tak i og etter en pandemi. Regjeringen ønsker mer kunnskap om barrierer for å delta på kulturaktiviteter. Dette er allerede utført innen idrett.
Ved å styrke nasjonale ordninger for kulturfrivilligheten ønsker regjeringen en bredere rekruttering i aktivitetene lokalt, også i amatørteaterfeltet. Dette bør Viken Teaterråd følge opp i sin egen strategi for 2024. Regjeringen mener de allerede har gjordt en innsats blant annet ved å gi full momsrefusjon, noe våre medlemmer setter umåtelig stor pris på. Det er den eneste ordningen for amatørteater for frie midler med en enkel og krystallklar søknadsprosess.
Regjerningen gir inkluderingsmidler gjennom eksempelvis Bufdir, er et hakk over det våre medlemsgrupper eller et uorganisert, nasjonalt amatørteaterfelt greier å få med seg eller bli en del av. Musikklivet har inkludert eldre og omsorgtjenesten i Krattak for sang og andre tiltak. Dette er prosjekt vi ikke er i nærheten av å kunne få til innen teaterfeltet. Kanskje vi kan få det til gjennom regionale kulturråd, eller kommuner eller fylkeskommuner.
Styrk samspillet med profesjonelle og amatører, og opprett regionale kulturfond
Regjeringen ønsker å bryte ned barrieren mellom amatører og profesjonelle ved å aktivt søke mer kunnskap. De ønsker ordninger som støtter et samspill og det allerede etablerte samvirker. Det utarbeides en offentlig utredning (NOU) for musikkfeltet. Noe vi også burde hatt for teaterfeltet – men flere av de profesjonelle «kan jo ikke vite det» siden de bedriver scenekunst og ikke teater.
I Hurdalsreformen ønsket regjeringen å innføre regionale kulturfond, som en del av et nytt kulturløft. I Kulturdepartementet Prop. 15 (2022-2023) skal regionale kulturråd utredes for å styrke samspill mellom amatør og profesjonell, og det regionale og kommunale kulturliv. De vil også styrke de regionale nettverkene. KS mener regionale kulturfond må tilpasses regionale forhold, mens regjeringen fremhever at fondene må gi rom for inovasjon og utvikling.
Kulturskoler (kommunene) og Skolesekken (fylkeskommunene/kommunene) har sterke meninger om formål og innretning av regionale kulturfond. Regjerningen sier fondene må involvere kulturlivets egne organisasjoner i fordelingsutvalg og medvirkning. Samtidig må ikke regionale fond utfordre ideen om samordning og forenkling av støtteordninger. Regjerningen skal se ordningen i samsvar med gjennomgang av spillemidleneog derettter gi føringer for de regionale kulturfondene.
Hva kan amatørteaterfeltet og våre hovedorganisasjoner bidra med videre?
Regjeringen trenger hjelp til å etablere lokale kulturråd og kartlegging. Kartlegging av kulturarenaer er allerede godt i gang i Kulturallinsen, men bør bli mer permanent både i forskningsmiljø innen kultur, kulturdepartementet og kulturdirektoratet. NOKU har hatt fokus på kulturloven, og kan påvirke sine medlemmer fra offentlig forvaltningen til å bruke den. Kulturmeldingen fra 2019 er et godt grunnlagsdokument, og sammen med en strategi for kulturfrivilligheten har vi tre gode dokumenter å følge opp i kulturfeltet.
Amatørteaterfeltet må sette seg ned å legge en plan for hvordan vi skal bidra på nasjonalt, regionalt og kommunalt plan. Viken Teaterråd vil prioritere å satse på egen strategi, på de samme fire punktene i vår region.
Denne strategien er bra for amatørteateret, fordi dokumentet inneholder de satsningene og tiltak vår hovedorganisasjon NRT har lobbet for i flere år på nasjonalt plan. Vi får håpe at nykulturminister og statssektrær i Kulturdepartementet følger opp arbeidet, og at Kulturdirektoratet kommer mer på banen. Noen må tørre å rikke på privilegium, forvaltning og økonomi i norsk kulturliv. Det er et vepsebol!
Viken Teaterråd takker Kulturalliansen og tidligere statssektretær Odin Adelsten Bohmann for å ha laget denne kulturfrivilligheten i all hast vår 2023, og å snakke for konkrete og håndterbare tiltak i samråd med kulturfeltet.
