I fjor blei det satt opp et helt nytt spel på Losby Gods og to viktige drivkrefter bak initiativet var Finn Evensen og Ola Beskow. Historisk sett var vasshjulet røtter langt tilbake i tid og også kommunevåpenet til Lørenskog kommune – og har derfor naturlignok hatt en sterk symbolverdi for stedet. Vasshjulet og sagbruket var at det var den første næringsvirksomheten i området i moderne tid, men det er spor etter vasshjulet i sagbruk allerede helt tilbake til 1500-tallet. Det var slik en fikk sagd tømmeret, og trelast var en viktig eksportvare i Norge, da spesielt på slutten av 1700-tallet under Napoleonskrigene. Da vasshjulet blei renovert og satt i stand på Losby Gods, blei Ola Beskow spurt om han kunne lage en åpningsseremoni i forbindelse med at renoveringsarbeidet var ferdig.
-Da inviterte jeg med Finn, som er en dyktig dramatiker og musiker, til å skrive en monolog om den siste arbeideren på vasshjulet, for det jobbet jo folk der helt fram til 1953. Og det var på den måten Finn lagde en morsom monolog der en arbeider i prinsippet skjeller ut politikere og fintfolk, altså i praksis publikumet, for at de kommer først når det vanker sjampanje mens det har jobbet folk på sagbruket i 500 år!
Monologen blei veldig godt tatt i mot, og karene fikk i etterkant spørsmål om det ikke kunne gjøre noe mer knytta til saga, og slik starta
proeseseen på det som skulle bli forestillinga «Vasshjulet brenner». Det fikk bygd en scene og et atrium, of de fikk tak i stein fra et lokalt pukkverk – slik at det skulle bli godt med publikumsplasser. I dag tar amfiet 250 publikummere, og de håper å kunne utvide det etterhvert. Deretter starta det kreative arbeidet, Finn Evensen har skrevet spel tidligere med «Fruene på Losby», ei forestillinga som blei satt opp i flere år på sjølve gården. Han tok med seg tidligere erfaringer inn i prosessen med å etablere et nytt spel ved godset.
– «Fruene på Losby» var også en musikal, men mer historisk korrekt enn «Vasshjulet brenner» og den gangen vi fikk med oss blant annet Inger Lise Rypdal. Men med dette prosjektet var formatet mindre, vi hadde mindre å rutte med økonomisk og spørsmålet sto også i forhold til om materialet var spennende nok og vi fant vel ut at det var det ikke, og derfor fortellingen er oppspinn fra den ene enden til den andre. Det eneste sikre er at saga brant, det er historisk dokumentert, mens resten er fantasi.
Det er også historisk at det var arbeidere ved vasshjulet og selvfølgelig eiere av saga, noe som gir grunnlaget for en naturlig konflikt. Målet har vært å fange en atmosfære som en gang fantes på godset. Prosessen med å lage sjølve historia begynte med at Finn lagde noen skisser, og så har de brukt hverandre som sparringspartner i prosessen der Ola har vært den spørrende publikummeren som produsent og regissør for stykket. De har kontorer rett ved sida av hverandre på Lørenskog Hus, og ettersom Finn er rektor for kulturskolen hadde han god tilgang på musikerkolleger til forestillinga. Disse var med og spilte i forestillinga. Utover det har prosessen ikke vært prega av å tenke spel som sjanger, men først og frem lage en morsom historie som er underholdende for publikum – noe de opplevde at de lyktes godt med.
Ola Beskow har på sin side jobba med å få ensemblet bestående av både profesjonelle og amatører til å fungere godt sammen. Han jobber mye med sceneprofesjonelle produksjoner, og målet var å få ut det aller beste av de profesjonelle og få til ei vekselvirkning med amatørens glede og entusiasme, som gjerne vil lære mer. Han mener at kombinasjonen med den profesjonelles faglighet og amatørens entusiasme er veldig god, det skaper en god dynamikk.
– Jeg merker at mange profesjonelle er lei av å jobbe i institusjoner, entusiasmen forsvinner litt etterhvert av ulike årsaker i de store teatrene. Når de kommer til en produksjon som dette møter de masse entusiasme fordi her er skuespillerne lokale og spiller på stedet de bor og ikke minst på et kulturminne. Vi var helt nødt til å ha med noen som kjenner Lørenskog, og det var jo her Finn kom inn, han er jo dratt opp av en jordhaug her!
Det humres godt av Ola Beskow sitt bilde av Finn Evensens røtter i Lørenskog. Men engasjementet for lokale aktører strekker seg også lenger. Dette med å bruke lokale skuespillere var viktig for dem begge to, og Ola var veldig i tvil om han skulle gi ei større rolle til en profesjonell eller frivillig skuespiller. Etter mye funderinger gav han den til en frivillig, og han mistenker at resultatet blei mye bedre fordi vedkommende var født og oppvokst på Lørenskog. Hun hadde språket og forankringa som hører hjemme på stedet, og det synes og føles ute i publikumet. Han er også opptatt av at de profesjonelle lager rammer og trygghet for de som er med i produksjonen fordi frivillige skuespillere ikke alltid veit hva de holder på med. Han mener også at det er ei utvikling i kulturfeltet at publikum er stadig mer interessert i kultur knytta til kulturminner.
-Billettsalget har eksplodert! De mest populære arrangementene er de som er knyttet til kulturminnene. Det har kanskje sammenheng med at vi er inne i en urolig tid og kanskje folk vil ha forankring og føle seg hjemme et sted. Når en begynner å slå på disse strengene blir det veldig godt tatt i mot, helt enkelt.
Kommuner som ligger i utkanten av hovedstaden er kanskje ekstra sårbare i forhold til identitet. Lørenskog er midt i mellom by og land, og dermed blir det kanskje ekstra viktig med identietsarbeidet ute i randsonekommunene. Hovedstaden suger til seg fokuset, sjøl om det bor 50.000 mennesker i Lørenskog, som er større en både Haugesund og Lillehammer. På den annen side har identitet forandra ettersom folketallet har tredobla seg, og Finn har et forhold til det historiske Lørenskog som mange andre ikke har. I dag er det 150 ulike nasjonaliteter representert på stedet og kanskje tida er moden for å skape identiteten på nytt?
Det er ingen tvil om «Vasshjulet brenner» har vært en suksess, at publikum søker seg mot forestillinger som dette og at det har gitt mersmak i produksjonsleddet. Det blei solgt totalt 1000 billetter og alt var utsolgt før premieren – og det gir en god indikasjon på at suksessen kan gjentas. I 2025 går de i gang med en ny produksjon, de er begge opptatt av det unike med å få lage ei forestilling helt fra bunnen av kontra å sette opp noe som har vært vært satt mange ganger før.
-Vi gleder oss til å gå i gang igjen, og en av fordelene med å være med er at man kan få være med å forme stykket! Vi håper frivillige skuespillere har lyst til å være med neste gang også, de er med å sette Lørenskog på kartet!
Teaternytt ønsker lykke til!
