Regjeringen har utviklet et nytt inntektssystem for kommunene, og i disse dager vedtar kommuner over hele landet budsjettendringer for 2025. Noen vil dermed motta økte midler, mens andre vil oppleve kutt. Dette betyr at alle kommunepolitikerne i Norge må ta stilling til hvordan de skal fordele budsjettmidlene og kjempe for sine saker og verdier. Dessverre kan dette føre til at kulturtiltak og -prosjekter kan bli nedprioritert i prosessen.
Regjeringen har tatt initiativ til å øke inntektene til kommunene for å sikre en mer rettferdig fordeling av midler mellom kommunene i Norge, slik at innbyggerne skal ha likeverdige tilbud over hele landet. Dette har resultert i et nytt inntektssystem som innebærer en økning på 400 milliarder kroner til kommunene. Du kan finne en mer detaljert forklaring på omfordelingen på regjeringen.no. Den politiske ideen er å skape et mer rettferdig system, men Akershus Teaterråd er bekymret for at kultursektoren igjen vil falle mellom to stoler.
«Akershus Teaterråd har observert at kommuner i Akershus med trangere økonomi kutter tilskudd til lokale kulturaktører for å prioritere egne prosjekter.»
Akershus Teaterråd mottar tilbakemeldinger fra kulturråd, kulturhus og lokale kulturaktører om konsekvensene av omfordelingen av midler. Selv om virkningene av budsjettendringene ikke vil merkes i kultursektoren før i 2025, vil nye rammer for budsjettene bli vedtatt i alle kommuner denne høsten. For eksempel må Bærum kommune kutte en milliard av et totalt budsjett på 14 milliarder. De har valgt å bruke «ostehøvelprinsippet» og gjøre kutt jevnt over. Det er mulig at de fattigere kommunene vil ha mer enn nok med å dekke de lovpålagte oppgavene selv om de får økte midler. Dette kan bety at kulturlivet aldri vil se noe til de ekstra midlene som tilfaller de fattigere kommunene, og dermed kan de ende opp med å tape i begge ender.
Akershus Teaterråd har observert at kommuner i Akershus med trangere økonomi kutter tilskudd til lokale kulturaktører for å prioritere egne prosjekter som kulturhus, kulturskoler, Den Kulturelle Skolesekken og lovpålagte oppgaver som skole og sykehjem. Dette betyr i praksis at det lokale kulturlivet må klare seg selv. Det er også viktig å påpeke at et kulturliv som står på egne ben er et robust kulturliv, men kommunen må ikke undergrave kulturaktørene eller være deres konkurrenter. Kommunen må aktivt tilrettelegge, bry seg og ikke minst samarbeide med det lokale kulturlivet og ikke ta det for gitt.
«Det er viktig å påpeke at et kulturliv som står på egne ben er et robust kulturliv, men kommunen må ikke undergrave kulturaktørene eller være deres konkurrenter.»
Et eksempel er samarbeid mellom ulike kulturskoler og lokale teatergrupper der en sammen kan tilby kurs, eller ha felles prosjekter, og elevene på kulturskolen og medlemmene i teatergruppen jobber sammen – i stedet for å ha like og parallelle tilbud. Vi trenger trygge kulturarbeiderplasser i lokalmiljøene i både små og store kommuner. Noen kommuner er gode på samarbeid, mens andre er ikke det, men det er viktig at alle ser verdien av samarbeid mellom ulike kulturaktører og legger til rette for det. Det er på denne måten man kan skape et sterkt og mangfoldig kulturliv i lokalmiljøeene. Ettersom de fleste kommuner i Akershus har nærhet til Oslo er det også muligheter for lokale kunstnere å få egne oppdrag ved sida av det lokale engasjementet.
Det vil blir spennende å se hvordan det utvikler seg i teaterfeltet frem mot 2025, og Akershus Teaterråd vil fortsette å følge med på effekten av omfordelingen. Det er store forskjeller mellom rike og fattige kommuner i Akershus, og at dette kan påvirke teaterlivet i disse områdene. Vi ser nå både et yrende teaterliv og teaterdød i feltet, noe som forteller oss at teater og lokalkultur påvirkes av flere faktorer og forutsetninger – ikke bare tilgjengelige midler. I 2024 vil Akershus Teaterråd følge spesielt med på tre ulike steder i Akershus – Fornebu, Hurdal og Jessheim – som har avvikende utviklingstrekk når det gjelder frivillig teater. Dette prosjektet er initiert av Akershus fylkeskommune i samarbeid med et konsulentfirma, og håpet er å finne nøkler for å kulturetableringer, skape nye ytringsformer og finne bedre egnede arenaer for teater.
«Vi trenger trygge kulturarbeiderplasser i lokalmiljøene i både små og store kommuner.»
Politikerne kan omrokkere kommunale midler, men kulturarbeidere og teaterorgansisasjoner må ha en kulturforståelse utover oss selv, kjenne igjen nye og gamle mekanismer og ikke minst etablere kultur ut fra de menneskene de møter lokalt. Kulturen bør speile sitt eget samfunn, og kommunene må ta vare på lokale kulturutøvere – i det minste vite hvem de er!
Akershus fylke gjennomgår store og ulike endringer, og alle kommunene står overfor utfordringer med flere og nye parallellsamfunn. Noen steder opplever gjennomtrekk av innbyggere og arbeidsledighet, mens andre opplever vekst og høye boligpriser. Noen kommuner sliter med fraflytting og en lav andel av familier, mens andre igjen har utfordringer med å bygge nok skoler, veier og boliger. Dette bildet endrer seg raskt og dramatisk bare noen få kilometer unna, som «rundt neste sving». Til tross for en økning i befolkningen i Akershus i løpet av det siste tiåret, har aktiviteten innen kulturområdet og kommunale budsjetter derimot ikke økt tilsvarende.
«Kulturen bør speile sitt eget samfunn.»
Mangel på lokal kultur kan ha alvorlige konsekvenser for et samfunn, og det er viktig å se nåtiden. For eksempel har Fornebu på få år utviklet seg fra en flyplass med noen få dyre eneboliger rundt til en av Norges største drabantbyer med typiske drabantbysyndromer. Antall teatergrupper har blitt færre enn på 1990-tallet, og flere har blitt lagt ned. Området vil etter hvert ha en estimert befolkning på 40 000 mennesker på denne lille halvøya i Bærum, noe som tilsvarer innbyggertallet i byer som Moss, Tønsberg, Haugesund, Ålesund eller Bodø. Problemet er at dette har de færreste fått med seg. Mangel på teater er et tydelig tegn på at det er behov for gå inn og tilrettelegge for kulturutfoldelse i samarbeid med innbyggerne, næringslivet og kommunen – også på Fornebu.
Målet må være at Akershus skal være et godt sted å bo etter jobb og skole, men også for pensjonister, hjemmeværende og trygdede i alle aldre. Dette gjelder uavhengig utfordringer, bakgrunn, kunnskapsnivå, ballast og drømmer, uansett om man er etablert eller nyinnflyttet. Disse menneskene representerer utallige identiteter, ytringer og kulturer. Spørsmålet er hvordan man kan få flere til å føle for å utøve, dele eller oppdage kultur i det nærsamfunnet de bor i.