Det er et gammel ordtak som sier at når ei dør lukkes, åpnes det et nytt vindu. Både mennesker og organisasjoner har kapitler, og det er menneskene som stenger dørene og åpner vinduene. Noen ganger står dørene på gløtt og vinduene har bare tatt av haspene og trenger et dytt for å åpnes, mens andre ganger lukkes og åpnes dem helt uten problemer. Uansett hvordan tilstanden på huset er, det å få inn nye huer med nye tanker og idéer er sjelden dumt. Frilynt er en av de største organisasjonene for amatørteaterfeltet i Norge, var en av stifterne til Teaterforbundet Norge i høst og er for øyeblikket med på å skape spydspissen for ei ny teatertid. Og ved dørklinka står det en ny generalsekretær. Elin Rise fra Tønsberg gleder seg til å ta fatt på oppgavene som ligger foran henne, til å kunne være med å utvikle organisasjonen og til å bli bedre kjent med Norges største teaterfelt; det frivillige.
Hun er et ukjent navn for de fleste av oss, noe som har sammenheng med en yrkeskarriere i andre felt. Hun har utdanning innen journalistikk og film, men har mange års arbeidserfaring innenfor ideell sektor. Hun var med å etablerte Fontenehuset, som jobber med å bedre psykisk helse, mens de siste åra har hun vært leda et større innovasjonsarbeid for likestilling i Norge gjennom Uloba – Independent Living Norge. Uloba er en ideell organisasjon for, av og med funksjonshemmede. Kort oppsummert – Elin Rise har lang erfaring med organisasjonsarbeid, og nå har hun tatt ferden inn i en ny del av den.
-Å drive med teater har vært en drøm, som jeg kanskje hadde lagt litt bak meg. Men da stillingen ble lyst ut, ble jeg samtidig nysgjerrig. Hvordan ser stillinger i kulturlivet ut? Den første tiden har jeg brukt på å orientere meg, bli kjent med strukturene og ikke mins folkene.
Den lange fartstida hun har innenfor interessepolitisk arbeid håper hun kan også komme godt med når hun skal i gang med nye spaker i amatørteaterfeltet. Hun ser verdien av å kunne smelte sammen egen spisskompetanse om likestilling- og mangfoldsarbeid sammen med teaterfeltet. Det håper hun kan gi fin oppdrift i teaterseila, for dette har vært fokusområder for amatørteaterfeltet og ikke minst vært et tema på teaterkonferansen. Hun mener det er helt naturlig med et slikt fokus da teater i seg sjøl er mangfold!
«Hvordan ser stillinger i kulturlivet ut?»
Mangfoldsperspektivet er viktig satsning uansett hvilket felt en befinner seg i, og Elin Rise er godt vant med å samarbeide med andre organisasjoner om felles interessepolitiske mål. Hun ser også for seg at samarbeidet i den nye fellesorganisasjonen Teaterforbundet Norge blir viktig. Dette har hun også jobba med tidligere, og kjenner til prosessene og veit hvordan en skal navigere i både byråkrati og politikk – noe som er en kunstform i seg sjøl. Verdien befinner seg i at ved å samle seg og jobbe samla for felles mål, vil en klare framtida bedre og lykkes bedre. Kompetansen hun sitter på er det beste utgangspunktet for å pløye ny mark, sjøl om det alltid vil være steiner som kan sløve plogen. Men Elin Rise har allerede en forkjærlighet for amatørteaterbevegelsen da hun som barn fikk muligheten til å bli en del av teatermagien. Hun rømte fra håndballen og inn i ei amatørteatergruppe i Tønsberg og der fikk hun rommet til å utfolde seg kreativt.
-Jeg var ikke så glad i selve skuespillerdelen av det, men jeg elsket alt det andre rundt!
I retrospekt ser hun at det hadde vært enda mer spennende for henne å kunne få utvikle tekst, som for eksempel å skrive manus. Men samtidig er fikk hun også muligheten til å formidle fortellinger og lære om alle prosessene en produksjon går gjennom fra start til slutt. Alle skal ikke være skuespillere, i et teater finnes det et mylder av oppgaver en kan gi seg i kast med, hvilket hun også gjorde. En sjanger hun snuste på som ung voksen var teateret uten publikum.
-Jeg har vært nysgjerrig på live, jeg nevnte det for Tale Haugan (kollega i Frilynt, red.anm.), og da sa hun at det kanskje hang sammen med at jeg liker å spille teater, men at jeg ikke trives med publikum. Det er nok veldig sant. Men jeg elsker å være publikum, der er jeg god!
Etter åra med teater i Tønsberg fortsatte hun ferden videre inn i videregående og der kom ideen om å starte en russerevy. Teater er også mye administrativt arbeid, noe hun både fikk erfaring og bratt læringskurve med. Men revyen blei en realitet og de spilte på Nøtterøy kulturhus med suksess. Året etter blei revy et valgfag på skolen, slik at den satte spor etter seg også inn i skolen. Og kanskje det var akkurat her den nye generalsekretæren la det første grunnlaget for organisasjonsarbeid, og at hun mange år seinere skulle vende tilbake til teaterfeltet?
«Jeg elsker å være publikum, der er jeg god!»
Hun fortsatte det kreative arbeidet etter videregående med film, bokutgivelse og tegneserie. Den kreative utfoldelsen har fulgt henne som en skygge, uansett hvor arbeidslivet har tatt henne, har hun alltid noen kreative prosjekter løpende. Nå føler hun seg privilegert som får muligheten til å jobbe i Frilynt, og gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene. Hun skryter av de nye kollegene og føler seg veldig velkommen i organisasjonen. I første omgang er målet å lytte til feltet, bidra til å samle det og få Frilynt til å være en synlig organisasjon ut mot grasrota.
-Noen av mine styrker er å lytte, se sammenhenger og se framover. Det håper jeg å få brukt mest mulig inn i amatørteaterfeltet! Jeg er opptatt av at vi er sammen og jobber framover.
Teaternytt ønsker Elin Rise hjertelig velkommen til feltet vårt, vi gleder oss til å bli bedre kjent med deg og til å følge deg og Frilynt videre i arbeidet med å fremme amatørteaterfeltet i ulike sammenhenger. Og kanskje er det et par dryss sannhet i Oscar Wilde sine ord? Et samfunn uten teater, blir et fattigere samfunn.
«Jeg anser teateret som den største av alle kunstformer, den mest umiddelbare måten et menneske kan dele med et annet hva det vil si å være et menneske.»
Oscar Wilde
