Det å beregne lønn til en instruktør kan være være vanskelig å når amatørteatergrupper skal være arbeidsgiver. Instruktøren selv har ulike tilnærminger til sitt arbeid, men det er viktig å være klar over at en instruktør i en amatørteatergruppe påtar seg ofte både kunstnerisk ledelse og produsentoppgaver. Teatergrupper er vant med atinstruktøren håndterer begge roller, og mener derfor at dette er en naturlig del av oppdraget. Omfanget av arbeidsoppgavene avhenger av hvordan ledelsen (styret) eller medlemmene ser sin plass i teateret og hvilket ansvar de vanligvis påtar seg, og dette kan variere betydelig fra gruppe til gruppe. Mange instruktører ender dermed opp med å være både produsent, dramatiker, instruktør, kunstnerisk leder OG dramapedagog. Dette skjer ofte i teatergrupper med lite aktivt styre og uten produksjonsgrupper, eller i de gruppene der instruktøren ønsker full kontroll uten innblanding. Arbeidsmengden blir større i uorganiserte teatergrupper med knappe rammer og begrenset økonomi. En instruktør kan velge å forenkle produksjonen for å lette arbeidsbelastningen.
«Det er viktig å skille mellom om instruktøren er betalt for et konkret oppdrag, eller om de har takket ja til et frivillig arbeid for et symbolsk honorar.»
Normalt sett ansetter man en frilanser og kjøper dermed en tjeneste for et fast honorar. Nedenfor er det gitt generelle prisestimater, men disse kan variere avhengig av gruppen eller teaterformen. Prisen påvirkes blant annet av om produksjonen finner sted i byen eller på bygda, om instruktøren er kjent eller omreisende, samt om instruktøren har startet aktiviteten selv. Her er noen retningslinjer:
- For 20 000 kr vil instruktøren gjennomføre 10 øvelser à 2 timer, 2 intensive dager på 4 timer og sørge for at premieren blir gjennomført. Instruktøren gir enkel regi eller arrangerer forflytninger, og finjusterer budskapet eller konseptet gjennom profesjonelle regigrep.
- For 40 000 kr eller mer holder instruktøren minst 40-60 prøvetimer med skuespillertrening, dramaøvelser, ensembeltrening, sosiale settinger m.m. over ett til to semester, med 16-25 aktører (eller mer).
- For 20 000 kr eller mer utfører instruktøren produksjonsarbeid og ikke bare bestiller det på produksjonsmøter. Dette inkluderer å søke om rettigheter og støtteordninger, finne manus, kostymer, lage rekvisitter og scenografi, veilede arbeidsgrupper for produksjon, samt sette musikk, lys og lyd.
- For 20 000-40 000 kr kan regissøren skrive, tilrettelegge eller bearbeide manus. En dramatiker har vanligvis et honorar på 60 000-120 000 kr for en helaften.
- For 20 000 kr gir instruktøren i tillegg koreografi og setter sangene (hvis det er mye sang i oppsetningen).
Dersom teatergruppen har et honorar på kun 10 000 kr, kan styret be instruktøren om å spesifisere hva som kan gjøres for denne summen. Det kan være mulig å avtale en timepris eller øvelsespris per gang, for eksempel 14 øvelser à 750 kr. I slike tilfeller må ansvarsfordelingen for produksjonen og premieren avklares.
«Mange instruktører ender dermed opp med å være både produsent, dramatiker, instruktør, kunstnerisk leder OG dramapedagog.»
I barne- og ungdomsteater kan foreldre engasjeres i produksjonsarbeidet, og i en skolerevy kan det for eksempel være 15 sceneaktører blant 250 engasjerte ungdommer, mens resten av deltakerne er en del av støtteapparatet. I voksengrupper kan skuespillerne ha flere roller, som styremedlemmer, produsenter, tekstforfattere, lysansvarlige, kostymedesignere, sminkører, brannvakter og billettselgere. I noen grupper, der aktiviteten betales gjennom semesteravgift eller forestillingen er et enkeltstående prosjekt, stikker aktørene innom til et tilrettelagt opplegg. Det er viktig å være klar over at honorarene for regi har stått stille i forhold til lønnsutviklingen siden 1990-tallet, selv om flere har teaterutdanning. En av årsakene kan være at noen tar regioppdrag ved siden av annen jobb og «glemmer» å betale skatt. Dette skaper problemer for de som prøver å leve av teaterarbeid, er ulovlig og innebærer tap av rettigheter. Teatergrupper må unngå å betale «penger under bordet», og det er avgjørende å følge skatteregler og krav.
De fleste instruktører i amatørteater har utdanning som skuespillere, mens få er profesjonelle regissører. Regi, kunstnerisk ledelse og dramaturgi er egne fagområder, og de få utdannede regissørene innen teater i Norge arbeider verken med profesjonelle eller amatørteatergrupper, men leder teatre og andre kunstarenaer med faste arbeidsvilkår. Disse regissørene utgjør en liten promille sammenlignet med den store mengden utdannede skuespillere som er på jakt etter arbeid. En utdannet skuespiller har på sin side erfaring med teaterproduksjon, manusutvikling og noe regiarbeid. I tillegg har de ofte kompetanse i sang og dans. I løpet av utdanningen kan de ha tatt dramapedagogikk for å kunne undervise i skoler og kulturskoler. Skuespilleren har også gjerne erfaring fra amatørteater, enten det dreier seg om en lokal musikal, dramalinje, teaterstykke, spel, revy eller skoleoppsetning. Denne erfaringen er verdifull, fordi amatørteater ikke bare fungerer som en arena for fritid, inkludering og deltakelse, men også for opplæring og teaterfaglig utvikling.
«Det vi ser er at honorarer har blitt halvert de siste årene.»
bygge opp en teatergruppe fra bunnen av, med god støtte fra medlemmene, styret og andre hjelpere. Gruppen består ofte både av personer med teatererfaring og noen uten. Det er viktig at instruktøren har en god forståelse for dette, også når kontrakter og honorarer skal fastsettes. Store musikaloppsetninger og spel i Viken med 40–80 barn, eller opptil 200 deltagere, har honorarer på opptil 140 000 kr. Sang og koreografi kan trekkes ut av denne summen, og tildeles en koreograf og/eller sangpedagog. Grupper på rundt 20 personer har honorar på mellom 20 000 og 40 000 kr for en helaften. For bare 7–10 år siden var det vanlig med honorarer på 70 000–80 000 kr. Gjentatte regiavtaler over tid har ikke blitt lavere, men de har heller ikke økt de siste 10 årene. Mange instruktører har fortsatt honorarer på rundt 80 000 kr for en helaften, mens nye instruktører ikke tilbys samme avtale.Honorarene i amatørteater varierer betydelig. Den samme instruktøren kan få halve honoraret for en tilsvarende produksjon, eller for å utføre mer arbeid. Erfaring og rykte har i dag mindre betydning enn tidligere. Instruktører velger ofte oppdrag ut fra interesse, erfaring, tilknytning og nettverk – og ikke nødvendigvis etter honorar. Et av de stedene instruktører får best betalt, er i kulturskolen. Likevel frister dette ofte ikke i forhold til kunstneriske ambisjoner, og stillingene er små, ofte ned til 10 % stilling. For ti år siden var det vanligere at menn og musikalartister krevde høyere honorar, særlig de med bakgrunn fra institusjonsteater. Dette har imidlertid blitt mer utjevnet i 2025.
«De fleste instruktører i amatørteater har utdanning som skuespillere, mens få er profesjonelle regissører.»
Flere amatørteatre har begynt å bestemme hva de skal sette opp før de ansetter instruktøren, og bestiller dermed et rent regioppdrag. I de amatørteatrene der instruktøren har innflytelse på det kunstneriske arbeidet, kan de få jobbe over flere år. De bidrar til utviklingen av gruppen og jobber dermed dobbelt for samme lønn. Disse instruktørene spiller en viktig rolle i utviklingen av skuespillere, gir liv til nærmiljøet, og kan redde både skolemiljøer, enkeltindivider og lokalsamfunn. De henter gjerne inn sitt eget nettverk av profesjonelle de trives med å jobbe med. Arbeidet de legger ned i gruppen er ofte undervurdert og lite synlig før de forsvinner. Et relativt nytt fenomen, som begynte for cirka 10 år siden, er at utdannede teaterfolk vender tilbake til sine lokalsamfunn og startet egne kulturbedrifter – på tross av utfordringene. Forholdene har blitt stadig trangere, og kommunene er ikke alltid på tilbudssiden. Kommunen kan også være konkurrent i samme marked, gjennom egne kulturskoler og som utleier av kultursaler og lokaler. Disse lokale instruktørene, som ofte er stødige bautaer, får tilsynelatende sin betaling i himmelen. Dette er baksiden av dagens kulturpolitikk og satsninger.
I flere mindre kommuner i Viken ansettes skuespillere i kulturskolen i små stillinger (10-50 %), der de underviser, får DKS-oppdrag som utøvere, og gjør annet administrativt arbeid og fellesarrangementer. De kan ha et godt samarbeid med det lokale kulturlivet og amatørteateret – ofte gjennom SFO og skole. I disse tilfellene er instruktøren leid ut av kulturskolen, scenen kan være gratis, og musikere og dansere er lett tilgjengelige. Amatørteateret fungerer som produsent eller følger opp med ekstra støtte.
«Disse lokale instruktørene, som ofte er stødige bautaer, får tilsynelatende sin betaling i himmelen. Dette er baksiden av dagens kulturpolitikk og satsninger.»
Kulturarbeid har i stor grad mistet status i samfunnet, og mange mener at de ikke skal ha høy lønn uavhengig av utdanningsnivå eller erfaring. Teater blir ofte ikke ansett som en seriøs næring eller viktig samfunnsjobb. Styrene ber instruktører om å utføre ubetalt arbeid som de selv ikke ønsker å ta på seg, med unnskyldning om at de ikke har tid eller kompetanse. Det er viktig å skille mellom om instruktøren er betalt for et konkret oppdrag, eller om de har takket ja til frivillig arbeid for et symbolsk honorar. Det er viktig å ikke blande disse to. Instruktøroppgaven kan være rent produksjonsorientert, der teatergruppen betaler for «ferdig regi» for eksempel ved en musikaloppsetning. Regien kopieres og tilpasses gruppen, og prøvene består av å få til scener, sanger og dans. På den andre siden kan en teaterinstruktør jobbe bevisst med å utvikle hver aktør og ensemblet over tid, tilpasse manus og dramaturgi. De jobber med å utvikle et klart konsept, idé og form for oppsetningen for å skape et unikt helhetsuttrykk, opplevelse og budskap. Her vil regi innebære alt fra lek til avansert analyse, inkludert utprøving og feiling. Regissøren vil også legge målrettede tiltak i hver scene og deretter fokusere på nærinstruksjon, modning og oppfølging.
Det betales høyere honorarer for kommersielle, etablerte produksjoner enn for kunstnerisk regiarbeid. Honoraret reflekterer ikke nødvendigvis regikvalitet, særegenhet eller erfaring, men snarere kostnader knyttet til kostymer og publikumsforventninger.
«Hvordan teatergruppene honorerer sier noe om hvem de får.»
Teatergruppa må være klar over at en dyktig instruktør ofte bruker opptil 8 timer i uka på forberedelser utenom de 3 timene med øvelse. Det er viktig at teatergruppa er bevisst på hva de ikke betaler for, og hvilke oppgaver som ikke bør pålegges instruktøren, selv om fristelsen kan være stor. Våre søknader til Viken Teaterråd om produksjonsmidler viser at nesten alle teatergrupper betaler det samme regihonoraret i 2025 som i 2006, men det er fortsatt variasjoner i honorarene, avhengig av gruppens størrelse, om det er musikal/revy eller teater, samt om gruppen holder til i by eller på landsbygda. Det nye er at flere instruktører nå får lønn via kulturskoler, mens de som har egne teaterskoler eller teatergrupper, dessverre ikke kan ta ut mye i lønn i starten, til tross for stor arbeidsmengde.
Fra 1990 til 2010 kunne en instruktør leve av 4-5 produksjoner i året, men i dag utgjør dette kun 1/2 eller 1/3 av en årslønn. Mange profesjonelle skuespillere jobber gratis som regissører for teatergrupper der deres barn er med, også i større og mer påkostede produksjoner. Nyutdannede skuespillere reduserer gjerne regilønnen for å etablere seg i bransjen. Mange av disse er også arbeidsledige, det er hard konkurranse om jobbene, og de ønsker å ha noe å vise til. Dette er med på å svekke sitt eget marked. Instruktøren må, i tillegg til å inngå kontrakt, bli enig med styret om prøveperioder, timer og arbeidsoppgaver. Det er viktig å estimere en passende timebetaling.
«Nyutdannede skuespillere reduserer gjerne regilønnen for å etablere seg i bransjen. Mange av disse er også arbeidsledige, det er hard konkurranse om jobbene, og de ønsker å ha noe å vise til. Dette med på å svekke eget marked.»
De fleste instruktører må bygge opp en viss erfaring innen regi før de kan forvente høyere godtgjørelse, eller få mulighet til å jobbe med flere teatergrupper. Erfaring fra flere amatørteatre kan ofte bidra til å styrke instruktørens rykte.Teatergruppene får i dag rimeligere regi, men betaler mer enn noensinne for innpakning, teknikk, scenografi og manusleie. Til tross for dette har de fortsatt tilgang til fagkompetanse innen regi. Mange av de yngre instruktørene er også dyktige i arbeid med barn og unge. Samtidig observerer Viken Teaterråd en dramatisk endring; færre kan nå leve av frilansarbeid som hovedbeskjeftigelse. Tidligere har mange kombinert profesjonelle produksjoner og oppdrag med kurs og arbeid i amatørteater, men nå er vi inne i en ny tid.
Til slutt vil jeg oppfordre alle til å inngå skriftlige kontrakter mellom styret og instruktøren, også i teatergrupper med faste instruktører. Vi har hatt flere rettssaker i Akershus mellom teatergrupper og instruktører. Maler for kontrakter kan finnes på internett eller på Akershus Teaterråd sine nettsider. Dokumentet ligner vanlige honorarkontrakter for andre yrker.
