Det er en regntung formiddag ute på Nesodden, kommunen som har høg tetthet av kunstnere, men lav tetthet av politikere som vil finne gode løsninger for Nesodden Teaterfabrikk, som snart mister samfunnshuset som arena fordi det skal bygges skole der. Det grå været bekrefter den fortvilelsen som daglig leder Margrete Bratberg, og styreleder Hilda Løes Hokholt, føler på. De sitter med ansvaret for mellom 260-300 barn, som i verste fall kan miste teatertilbudet sitt. Jeg rusler inn på Tangenten, som er kommunesenteret på Nesodden, en myldrende møteplass med både bibliotek, kafe, helsestasjon, ungdomsskole og kulturskole. Margrete finner en litt bortkommen journalist ved inngangen.
– Det er lurt å sitte her, skjønner du. Vi gjør det stadig vekk, det er lurt å ha minst en lunsj i uka her, for plutselig er det en politiker vi kan huke tak i og få snakka litt med!
De er opptatt av å være i dialog med både politikere og administrasjon, og det er gjerne enklest å snakke med dem direkte. Da de sendte en omfattende prosjektplan, for å finne ei løsning på situasjonen med lokaler, til både formannskapet, kommunestyret og deler av administrasjonen – fikk de kun ett svar. Men stillhetens språk er også et språk, og vitner om at Nesoddens folkevalgte tier fordi de ikke har svar. De vil ikke svare ut fordi det er vanskelig å love noe en ikke kan holde, eller for noe en ikke har innsyn og innsikt i. Dermed blir Nesodden Teaterfabrikk en kasteball i den byråkratiske maurtua, der det ikke er noen helhetlig tenking og det er tilfeldig hva de får vite. Og nå brenner det godt under føttene på dem, uten lokaler er det langt vanskeligere å holde aktiviteten i gang. Margrete forklarer:
-Kommuneadministrasjonen hadde en innstilling ute nå, som skulle behandles politisk. Den gjaldt bruk av Varden, et uteområde som Nesodden Teaterfabrikk har brukt i flere år i sommersesongen og ser et stort potensiale i. Innspillsmøte viste at lokalbefolninga ønsker å bruke det til kultur, frivillighet og friluftsformål. Politikerne kom med ei ny innstilling som ble vedtatt, men nå skal administrasjonen bruke et år på å lage en strategi. Det betyr jo at det er bred politisk støtte, men at prosessene stagnerer i byråkratiet!
Margrete Bratberg og Hilda Løes Hokholt veit ikke hvordan framtida til Nesodden Teaterfabrikk ser ut
«Vi står nærmest og skraper på døra til politikerne og trygler om å få tilgang til dette området.»
I ti år har Nesodden Teaterfabrikk vært en viktig kulturaktør i kommunen, men det er utfordrende å drifte når situasjonen er uforutsigbar. Margrete innrømmer at forutsigbarhet ville løst veldig mye for dem, da kan en jobbe med senkede skuldre og være trygg på at en har et sted å være, et sted å spille og ikke minst; et sted å oppbevare alt ustyret. Det er kanskje ikke så mange som tenker over det, men teater har gjerne behov for oppbevaringsmuligheter. Når kulisser, rekvisitter og kostymer ikke er i bruk, må en ha det sted hvor det kan oppbevares og bli tatt vare på. Men hva har egentlig skjedd med kulturlivet på Nesodden de siste åra? Når budsjettene stadig blir mindre og mindre, vil vel det forplante seg ut i lokalsamfunnet?
-Før arrangerte kommunen en egen kulturfestival som heter Kulturisten. Det var kjempegøy, og det kom masse folk! Men så var festivalen plutselig ute av budsjettet, og det ble oppretta en søknadsordning for festivalmidler som man kunne søke på i stedet for. Problemet er at det er veldig krevende å arrangere en festival for 100.000 kr., kommunen klarte det jo ikke selv en gang. Det er vanskelig å bygge opp noe og ha en langtidstplan når man søke disse midlene hvert år. Man vil jo også at et arrangement skal være bra og kunne utvikle seg!
Allerede til høsten er det varsla at Nesodden Teaterfabrikk må ut av samfunnshuset. Når de spør om det vil bli gitt et alternativ på hvor de kan være, blir det stille. Prosjektplanen de har sendt fra seg ved flere anledninger til både administrasjon og politikere blir ignorert, og de opplever prosessen med som lite transparent. Når de snakker med politikere, som er folkevalgte og har mandatet til å ta avgjørelser, opplever de politikerne som lite opplyste. De forstår ikke omfanget av å ikke gi et alternativ tilbud og hvordan det vil gå utover alle disse barna – som de har, iallfall i ordet, planer om ivareta. Margrete og Hilda har gjentatte ganger foreslått at Varden leir kan være et alternativ. Uteområdet eies av Forsvarsbygg og skal nå selges. Området er regulert, og derfor er det ikke så mange andre aktører enn kommunen som er aktuelle kjøpere. Nesodden Teaterfabrikk er allerede godt kjent med stedet og har lagt ned mange dugnadstimer der – blant annet fått på plass utescene og amfi. De har 1000 besøkende på arrangementene sine der hvert år. Margrete utdyper:
Fra forestillinga «Krystallfolket». Hele biblioteket blei kledd i hvitt!
-Vi står nærmest og skraper på døra til politikere og trygler om å få tilgang på dette området. Det er ingen skikkelig kulturarena her, og vi har apparatet og muligheten til å drifte det og er villig til å bruke egne midler for å sette det i stand, slik at vi kan opprettholde og utvikle et kulturtilbud til kommunens egne barn og unge. Det er ei skikkelig gavepakke, for det er ingen andre med samme kapasitet her, men vi jobber til de grader i motbakke. Det er mye fine ord, men lite handling.
Det er et stort paradoks at kommunen ikke ser hvilken ressurs de har rett utafor døra si, hvor heldige de egentlig er som har så ressursterke personer i lokalmiljøet sitt som er villig til å investere i dem, og ikke minst; investere i framtidas generasjoner. De uendelige mange og gode ringvirkningene som vil skapes ved å sikre teatergruppa framtida deres, og hvor mye framtidig folkehelse som ligger i det. Barna er gullet vårt, det skulle bare mangle at vi ikke investerte i dem. Teaternytt lurer på hva de ser der framme, hvis det går slik som de ønsker seg. Begge får straks et dusin stjerner og en måne i blikket:
-Det er så mye potensial! Vi ser for et lite forsamlingshus, fritidspark, turløype, kafe og ikke minst; flere arrangement! Det må selvfølgelig godt tilrettelegges, slik at det blir et levende sted for alle, og det er viktig å inkludere. Dessuten er vi opptatt av å samarbeide, slik at flere kan arrangere der. Vi skal jo ikke ha enerett på det stedet, vi skal ikke bli rike, men noen må være prosjektledelse helt enkelt.
Nesodden Teaterfabrikk er sjølve definisjonen på folkehelse
«Det er et stort paradoks at kommunen ikke ser hvilken ressurs de har rett utafor døra si, hvor heldig de egentlig er (…)»
I pandemitida fikk en nærmest kasta penger etter seg for å holde aktivitet i gang. Det er imidlertid etter pandemien at det har blitt trangere økonomisk for Nesodden Teaterfabrikk, som har vært vant med å få støtte. Det siste året har de fått flere avslag, som gjør det vanskeligere å holde de økonomiske hjula i gang. I tillegg er kostymelageret ute på vandring da skolen de oppbevarte tingene sine på gav beskjed om at de trengte rommet sjøl. De resulterte i at masse måtte kastes, det som var igjen måtte pakkes ned i esker, som nå står i et hus med mus.
Margrete humrer og forklarer: –Jeganer ikke hvor mange stiftepistoler vi har ute på vift for eksempel! De er overalt! Dette sier noe også noe om hvilke valg som ligger til grunn for arbeidet som legges ned i organisasjonen. Det har vært viktig å satse på gode pedagoger, som gir ungene et godt pedagogisk tilbud i teater. Gruppene er stabile og ungene på Nesodden har lyst på teater. Da får en heller tåle at det er et overskudd av stiftepistoler fordi en ikke har helt kontroll på hvor alt er. Men samtidig sliter det på pedagogene å hele tida jobbe under skjerpa omstendigheter, det er en slitasje å hele tida måtte få det til på tross av – og ikke på grunn av. I verste fall blir det for krevende, teatergnisten slukner og Margrete pakker sakene og søker seg en fast stilling et sted.
-Jeg har jo ikke lyst til det! Men nå studerer jeg kulturledelse på OsloMET, og det gir noen muligheter. Et annet alternativ er selvfølgelig skalere ned prosjekter og kun satse på de som man veit går i pluss. Men det er jo her jeg vil være, kunne fortsette å skape her og gi barn og unge denne arenaen som jeg vet de trenger! Vi tilbyr både breddeteater og et reelt kulturtilbud. Vi har også valgt å holde billettprisene lave, slik at alle skal ha muligheten til å kunne komme og se forestillingene. Og vi trekker folk! Masse folk!
Det er et vågalt affære av Nesodden kommune hvis de velger å skyve Nesodden Teaterfabrikk ut av kulturbordet. Hvor mye verdt er egentlig alle orda om folkehelse? Alle lovnader og festtaler om å satse på barn og ungdom, som er framtida for oss alle? Kulturskolen har ikke lenger et teatertilbud i kommunen, ironisk nok. Og det er stadig rusproblematikk, et signal om at det er behov for et tilbud. Hvis ikke Nesodden Teaterfabrikk, hvem da?
