Regionale kulturkretser ble nylig etablert i Innlandet, Trøndelag og Vestland. Kulturalliansen leder arbeidet og gir veiledning. De regionale kulturkretsene har som mål å være en uavhengig samarbeidspartner og innspillspartner for det regionale Kulturfondet i hvert fylke. Kulturfondet består av ferske statsmidler, som skal forvaltes av byråkrater i hver fylkeskommune.
Akershus fylkeskommune mottok over 7,7 millioner kroner fra staten på konto i begynnelsen av 2025. Midlene skal fordeles høsten 2025 for aktivitetene i 2026. De statlige forskriftene fra Kulturdepartementet er nå på høring. Akershus fylkeskommune skal utarbeide retningslinjer basert på disse forskriftene før sommeren, og vi i interesseorganisasjonene har nylig sendt inn våre innspill. Retningslinjene i Akershus kan komme til å avvike fra andre fylker, men alle fylkeskommuner må følge de grunnleggende statlige forskriftene.
Kulturkretsene er en modell hentet fra idretten. I idretten finnes det nasjonale forbund, regionale kretser og kommunale råd. Alle idrettslag, foreninger og særforbund er en del av en demokratisk organisering. Dette demokratiet er finansiert av spillemidler, der 64 % går til idrett og 18 % til kultur. I tillegg er kultur inkludert på statsbudsjettet, med større bevilgninger til nasjonale og regionale teatre, symfoniorkestre, Operaen, museer og mer. Kulturfrivilligheten er finansiert gjennom tippemidler, som for eksempel Frifond. Aktører som trener på SATS, private arenaeiere, kommunale anlegg og lignende kan være samarbeidspartnere, men er ikke en del av idrettsdemokratiet.
I Akershus er det planlagt å etablere en kulturkrets høsten 2025. Kulturfeltet i Norge har et mangfoldig og ofte en uoversiktlig struktur. Mange kulturaktører er ikke tilknyttet noen organisasjon, paraplyorganisasjon eller hierarki. De nyetablerte kulturkretsene varierer, da de er tilpasset regionale forhold og sammensatt av aktører som har en kunst- og kulturposisjon i sitt fylke.
«Kulturfondet er en konsekvens av en lang linje i en nasjonalt kulturpolitikk.»
Kulturdepartementet har lansert «Rom for deltagelse», en kulturfrivillighetsstrategi for 2023–2025. Strategien fokuserer på fire satsingsområder for kulturfrivilligheten; rom, mangfold, rammebetingelser og viktigheten av samarbeid mellom profesjonelle og lokale kulturaktører. I dette arbeidet har Kulturdepartementet samarbeidet med Kulturalliansen, som samler de fleste store kulturorganisasjonene innen frivillig kulturarbeid. Kulturalliansen har en ansatt sentralt i Oslo som veileder etableringen av kulturkretser, og hvodan de kan påvirke og samarbeide med fylkeskommunene om Kulturfondet.
I disse dager er forskriftene for Kulturfondet ute på høring. Kulturdepartementet ønsker i forskriftene at fylkeskommunene skal utlyse midlene, la kulturfeltet ha medvirkning og at fylkeskommunen må rapportere tilbake til Kultudepartementet. Det er også positivt å se at forskriftene forankrer Kulturfondet i Kulturloven. Som dere ser, er Kulturfondet utformet som en helhetlig ordning.
«Trenden er at «alle vil på statsbudsjettet med egen post» for status og trygghet..»
Nettverket for regionale teaterråd har kommet med en prinsipiell kommentar. De påpeker at det er merkelig at store deler av statlige midler til kunst og kultur i våre naboland i Norden går samlet gjennom et kulturdirektorat, som dermed kan få et helhetlig blikk på kulturfeltet. I Norge derimot har vi et kulturdirektorat med hovedoppgave å forvalte et kunstfond for utøvende kunstnere utenfor institusjonene, og i de senere årene har de fått noen få ordninger utenfor det profesjonelle segmentet. Blant annet forvalter de tre ordninger for amatørteater. Alle institusjonsteatre er derimot finansiert over statsbudsjettet, der beslutningene ligger hos Kulturdepartementet. Andre nasjonale støtteordninger gjennom tippemidlene er delegert til interesseorganisasjoner, for eksempel Frifond Musikk, som forvaltes av Norsk musikkråd. Denne fragmenteringen kan, uten at det nødvendigvis er tilsiktet, bidra til å skape en deling av kulturlivet i Norge. Trenden med at «alle vil på statsbudsjettet med egen post» for status og trygghet, kan forsterke dette. Selv om det kan være at dette sprikende forvaltningssystemet er fornuftig for kulturen i Norge, kan det også ha kulturpolitiske ringvirkninger som ikke er godt nok gjennomtenkt eller diskutert i lys av dagens samfunnsøkonomi.
Forskriften for Kulturfondet understreker viktigheten av samspillet mellom amatør- og profesjonelle aktører, og påpeker at midlene ikke nødvendigvis skal gå til definerte målgrupper eller overordnede mål. For Akershus Teaterråd er dette et viktig punkt, spesielt med tanke på regional tilpasning. Teatergruppene lokalt må få lov til å eksistere på sine egne premisser, uten å bli pålagt offentlige oppgaver hver gang de søker om støtte. Teaterfeltet på lokalt nivå er i dag en blanding av profesjonelle og amatøraktører, og genererer flere kulturarbeidsplasser enn mange er klar over eller snakker om. Det er ingenting galt i å ha spesifikke ordninger for inkludering, og en pott for inkludering er viktig, men teaterfeltet kan ikke møte en vegg av ordninger som fokuserer på alt annet enn deres primære teateraktivitet. Vi må stole på kulturens iboende krefter i lokalsamfunnene og for enkeltmennesker, og ikke pålegge dem å ta over offentlige oppgaver.
«Teatergruppene må få lov til å eksistere på sine egne premisser, uten å bli pålagt offentlige oppgaver hver gang de søker om støtte.»
Kulturfondet kan tilpasses regionalt. Jeg mener vår fylkeskommune bør fortsette å ha kompetanse på kulturfrivilligheten og kunne se bredden i feltet, slik at det blir en rettferdig fordeling og ikke en ordning hvor man må veie, plukke og velge. Akershus Teaterråd deler ut 1,2 millioner kroner til amatørteater gjennom vår egen ordning. Det blir spennende å se hvordan de 7,7 millionene som er tilgjengelige i Akershus til kulturfeltet i 2026, blir fordelt, og hvem som søker. Selv om summen kan virke noe liten, kommer Akershus fylke godt ut nasjonalt, da beløpet beregnes ut fra en kombinasjon av folketall og areal.
Forskriften sier at eksisterende lover sikrer medvirkning. Vi i organisasjonene må imidlertid kunne gi innspill tidlig i prosessen og være med på evalueringer i etterkant. Akershus Teaterråd ble overrasket over hvor raskt prosessen ble satt i gang, og at det offentlige «går til ordningen på veien.» Det er viktig at vi ikke mister perspektivet! Vår fylkeskommune har i de siste 25 årene kun forvaltet støtte til profesjonelle kunstnere og kunstinstitusjoner, ikke til det lokale kulturfeltet. De har et etablert kontaktnett innenfor kunstinstitusjoner og profesjonelle kunstnere, men Kulturfondet krever en annen type kompetanse. Akershus Teaterråd håper fylkeskommunen vil tilegne seg denne kompetansen, og ikke anta at de allerede besitter den.
«Jeg mener vår fylkeskommune bør fortsette å ha kompetanse på kulturfrivilligheten og kunne se bredden i feltet, slik at det blir en rettferdig fordeling og ikke en ordning hvor man må veie, plukke og velge.»
Akershus fylkeskommune er en stor kulturaktør innen kulturhus, Den kulturelle skolesekk, museer og bibliotek. For at Kulturfondet skal kunne adressere utfordringene i kulturfeltet, må fylkeskommunene klare å balansere sin rolle som kulturaktør med sitt ansvar for å støtte andre regionale og lokale aktører. Kulturavdelingen har i 30 år vært dypt involvert i noen få tårnprosjekter, hvor satsingen har vært styrt av kvalitetskrav, utvelgelse og behovet for å være viktig både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Denne tilnærmingen har ført til en begrenset kontakt med lokalkulturen, samt et snevert bilde av hvordan kunst- og kulturfeltet ser ut i sin helhet i Akershus, og hvordan det er sammenvevd.
Hvordan fylkeskommunen skal jobbe med kulturlokaler for kulturfrivilligheten, bør være et tema for videre diskusjon. Prosjektmidler fungerer sjelden som langsiktige tilretteleggingstiltak, der man kan så for å høste på lengre sikt. Akershus fylkeskommune har nylig gitt ut en rapport om skolens rolle som kulturbygg, og Akershus Teaterråd har publisert en fersk brosjyre om krav til teaterscener. Dette kan tyde på at fylkeskommunen på en eller annen måte bør satse på kunnskap og tilrettelegging av rom for kultur, som en viktig brikke i et samarbeid mellom stat, kommune og fylkeskommune, utover kulturhuspakka og Kulturfondet. Om Kulturfondet skal integreres i dette arbeidet er fortsatt uklart, men det er tydelig at en helhetlig tilnærming mangler – noe Kulturdepartementet påpeker i «Rom for deltagelse», Kulturfrivillighetsstrategi for 2023–2025.
«Fylkeskommunen må klare å balansere sin rolle som kulturaktør med sitt ansvar for å støtte andre regionale og lokale aktører.»
Kommuner og fylkeskommuner se nærmere på hva de mangler av kunnskap om det lokale og frivillige kulturlivet. De bør samarbeide med regionale kulturorganisasjoner som Akershus Teaterråd og lokale kulturråd for å få et bedre bilde av situasjonen. Kulturlivet kan organiseres mer effektivt, og både kommuner og fylkeskommuner bør bevisst belønne og fremme dette. Fylkeskommunen i Akershus bør innse verdien av et tettere og mer omfattende samarbeid enn det de har i dag. Akershus fylkeskommune har støttet det lokale amatørteaterfeltet mer enn noen annen fylkeskommune i Norge. Økt kulturaktivitet trenger lokale møteplasser i nærsamfunnet, noe som også skaper arbeidsplasser og arenaer for læring og rekruttering. Akershus Teaterråd ser frem til å bidra til å bygge opp et solid Kulturfond, gjerne gjennom en Kulturkrets i Akershus.
