I Viken fylkeskommune har midler til kultur så og si stått stille siden 2019. Korona, inkludering og bærekraft har gitt noe mer støtte og prosjektmidler, men kommuner fokuserer oftest på kulturhus, kulturskolen og egne prosjekter. Teaterfeltet trenger et løft både lokalt og regionalt og det må vi gjøre sammen. Først litt kort om partiene, og vår og fylkeskommunens rolle i kulturfeltet.
Hva mener de ulike partiene i Viken om kultur?
Nedenfor har jeg trukket ut hovedsetninger fra kulturpolitikken til partiene. Her er hva de skriver om kultur:
- Høyre: Vi vil være en aktiv støttespiller for kultursatsning i hele fylke.
- Arbeiderparti: Vil vil ha et levende kulturliv.
- Venstre: Vi vil ha et mangfoldig og fritt kulturliv.
- Senterpartiet: Vi vil satse på kultur og frivillighet i hele feltets mangfold og bredde.
- Fremskrittspartiet: Vi vil ha større egenfinansiering av kultur, og offentlig kulturstøtte bør komme folk flest til gode.
- Kristelig Folkeparti: Et mangfoldig kultuliv er viktig fordi det gir oss opplevelser og perspektiver vi har godt av å ha med oss som mennesker.
- Sosialistisk Vestreparti:Kultur har en stor egenverdi, og vi ønsker et mangfoldig og inkluderende kulturpolitikk.
- Miljøpartiet De grønne: Tilgangen til et bredt kulturtilbud beriker hverdagen, og alle skal ha tilgang til et godt kulturtilbud.
- Rødt: Kultur er et offentlig ansvar og vi ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv.
*Jeg har bare tatt med partier som sitter på Stortinget, partiet Pasientfokus er ikke tatt med)
Hvert enkelt parti skriver mye mer om kultur i partiprogrammene sine. Etter å ha sittet på tilhørerbenken i utallige møter i kulturutvalget i fylkeskommunen, og i egen kommune, har jeg erfart at partiene er ganske enige i kultursaker og de folkevalgte påpeker ofte at de gjerne skulle hatt et større budsjett.
I Akershus hadde vi jevnlig kontakt med politikerne. I Viken har tjenesteveien blitt lange med parlamentarismen. Det nye Akershus kommer ikke til å gå tilbake til formannskapsmodellen, men beholde parlamentarismen. Lokalt er formannskapsmodellen fremdeles gjeldende.
Flere av partiene har ikke kultur eller kunst som eget område i partiprogrammene, men det faller innunder frivillighet eller samfunnsutvikling. I en del av programmene er ikke begrepet «kunst» nevnt eller brukt.
Viken fylkeskommune sin rolle i kulturforvaltingen i Norge.
Tradisjonelt har fylkeskommunen fått statsmidler til å bygge nye kulturhus de siste 20 årene, de forvalter blant annet Den kulturelle skolesekken (DKS), de har ansvar for Ungdommen Kulturmønstring (UKM) samt drifter museum og diverse kulturfaglinjer i videregående skole. I tillegg har Viken noen sceniske grupper, fyrtårn og kulturarenaer som ligger på statsbudsjettet der fylkeskommunen gir en betydelig andel. Disse satsningene er «kvalitetsmessig utvalgt» av byråkratene, eller de er byråkratenes egne prosjekter. Innen faste teaterinstitusjoner med nasjonale midler har fylkeskommunen ansvar for Viken Teater, Brageteateret i Drammen, Buskerud Teater og Østfold internasjonale teater.
Akershus var ett av de få fylkene i Norge med partnerskapsavtaler med interesse- og paraplyorganisasjoner. Akershus Amatørteaterråd hadde det, og avtalene ble med inn i Viken og den blir også med tilbake til nye Akershus.
Vi vet ikke om fylkeskommunene i Norge kommer til å få flere, eller andre oppgaver, innen kultur. Ingenting har blitt forandret på fire år med Viken, og nasjonalt ble regionsreformen innen kultur avlyst. Den innbefattet tanker om mer midler til regionalt plan, for å gi mer selvråderett og til å utvikle kulturråd. Mer om dette kan leses i Kulturdepartementes kulturmelding fra 2019.
Viken Teaterråd sin plass på regionalt nivå
Partnerskapsavtalen til Viken Teaterråd innbefatter gratis kontor og en stilling til interessepolitisk, teaterfaglige tiltak og medlemsarbeid. Vi forplikter oss til å være en høringsinstans, forvalte støtteordning for amatørteater og ha turnéer i sosiale institusjoner.
Våre medlemmer er teatergrupper fra kulturfrivilligheten, og vi har ikke noe samarbeid med andre profesjonelle teaterinstitusjoner i Viken. Men vi har et bredt samarbeid med lokale, profesjonelle kunstnere. De drifter teatergrupper og teaterskoler, og i tillegg brukes de i vårt faglig arbeid, konferanser, utvalg, turneer, kursing m.m. Det er bare det institusjonelle teatermiljøet vi ikke har kontakt med lengre. Det gjelder kommunene sine kulturskole, kulturhus og DKS i fylkeskommunen.
Historisk hadde vi over tiår seks ansatte med ansvar for diverse teaterfestivaler og utdanninger, UKM, DKS til 20 kommuner og etablering av teatertilbud på de nye kulturskolene. Vi samarbeidet med kommunene om stillinger, scener og lokale kontorer. Vi var med å etablere Akershus Teater, men på 2000-tallet ble oppgavene flyttet inn i eksisterende stillinger sentralt i en nedgangstid for fylkeskommunen. Kulturavdelingen lagde egne fyrtårnprosjekter, og etterhvert ble de fratatt det å kunne fremme saker.
Kulturpolitikken i Viken bør i dag ta høyde for en ny tid, nye aktører, økning i folketall og forandring i sammensetningen av befolkninger i Akershus. Det nye planverket i Viken tas med inn i nye Akershus, og de bygger på FN sine bærekraftmål. Det har også Viken Teaterråd inplementert i vår strategi.
Lillestrøm (med omtrent 86 000 innbyggere) og Sandvika (omtrent 128 000 innbyggere) har blitt Akershus nye byer og det krever en annen måte å tenke kultur på. Nye byggefelt spretter opp, eksempelvis 40 000 nye innbyggere på Fornebu over noen få år. Utbyggingen rundt Lilletrøm er stor, og utenfor byene er eksempelvis kommunene Aurskog-Høland og Nittedal steder som begynner å få høyhuskvartaler. Men utbyggere har ikke ansvar for kultur, kultur er en sekundæroppgave i lokalpolitikken, og er heller ikke en del av byggeplanprosessene. Det er alvorlig, og det er viktig å følge med på dette lokalt.
Hva mener Viken Teaterråd er viktig for teatergruppene i lokal og regional kulturpolitikk
Det mangler tilrettelegging og langsiktige planer innen lokal kultur, og derfor elsker det offentlige korte kulturprosjekter eller tiltak for barn og unge. De takker kulturfrivilligheten med blomster og taler for gratis kultur og ubetalte profesjonelle arrangører, fagopplæringslærere og utøvere. Lokal kultur er i økende grad i konflikt med kommunen sine egne kulturarenaer og tiltak, og vi ser en total mangel på tilrettelegging for befolkningens egen kulturaktivitet eller bredde.
Viken teaterråd jobber for bedre lokaler i nærmiljøet med lager, øvingslokaler, møtelokaler, verksteder og visningsscener – og hvordan de bør se ut. Det trengs flere scener på 120 – 150 publikum. Flerbrukssaler har for snevre og enkle rammer for amatørteateret. Det må være rom for deltagelse for alle, og høyde under taket. Vi trenger gode egnede rom i nærmiljø, og ikke bare sentralt milevis fra lokalsamfunnet.
Viken Teaterråd snakker med byråkrater, forskere og politikere om at delingen mellom et profesjonelt kulturliv kontra et amatørfelt i virkeligheten er mer nyansert. De er gjensidig avhengig av hverandre. Vi jobber for kartlegging av teater og amatørteater fordi ingen har oversikt, eller kan se, behovene uten å ha spurt eller undersøkt. Kartlegging kan gjøres i egen kommunen. Gi det til byråkrater og politikere, gjerne gjennom et lokalt kulturråd.
Viken Teaterråd jobber for bredde innad i teatermiljøet. Kunnskap om eget felt, og hvordan vi snakker om oss selv, har stor betydning. Det er derfor vi har Teaternytt. Bærekraft, mangfold og inkludering kan vi alle bli flinkere til, men ensidig satsning kan også skape problemer. Vi ga ukrainere fribilletter inn på sommerleir, men ingen andre flyktninger. Det er mer ekskluderende enn inkluderende. Det er bra at barn og unge får god støtte, men det slår beina under andre aktører. Hvis vi mister voksne, eller de profesjonelle, er det ingen til å lære opp eller drifte teater for de unge. Helhetstenkning, tilrettelegging og langsiktig investering må inn i kulturpolitikken igjen!
Teaterpolitikk på nasjonalt, regionalt og lokalt i din kommune.
Vi må forstå hele kulturlivet, og ikke bare deler av det. Viken Teaterråd må kjenne dere der ute og se de vi ikke når ut til. Deretter løfter vi problematikker opp på regionalt og nasjonalt plan, enten sammen med andre interesseorganisasjoner eller gjennom byråkratiet, media eller ved lobbyvirksomhet. En politiker og byråkrat kan se hvor skoen trykker, men det er ikke alltid lett å skape forandring. Det som omtales som «politisk svada» kan like gjerne skyldes at ingen får satt vedtaket ut i live. Eksempelvis har vedtaket om gratis utleie i videregående skole strandet på flere skoler grunnet mange faktorer. Uenighet om mål, ansvar og rammer er skadelig for en god sak.
Det er viktig å spørre om hvordan støtteordninger, institusjoner og kultursatsningen fungerer for teaterfeltet, og for hvem. Arbeidsplasser og privilegium veier tungt. Politikere lytter, men veier nøye hva de vil ta i. De liker ikke mas og sutring.
I teaterlivet er det mye stagnasjon og tilfeldigheter. For mange er det langt fra sunn fornuft og for andre er det helt uproblematisk. Det kommer an på øye som ser – og hvilken kulturpolitikk vi er for. Lokalt er Bærum Høyre noe helt annet en Enebakk Høyre. Ingen snakker for dere uten påminnelse. Dere må «knagges» på saker og satsninger.
Ta kontakt med lokalpolitikere, be om å få ta en prat med dem og spør hvilke lokale hjertesaker de har for kulturen, som teater kan hektes på. Gi presise og korte fakta om hva som er behovet i ditt lokalmiljø, dette vil huskes når politikere forsvinner inn i utvalgsmøter, formannskapsmøter og kommunestyremøter.
Regionalt og lokalt kulturpolitikk har store ringvirkninger for din teatergruppe. Dette er en oppfordring til alle teaterfolk; bruk muligheten til å drive lobbyvirksomhet for teater ved alle anledninger du møter en politiker 🙂
