Det er en nydelig vårdag, sola skinner på sitt aller blideste, teaterspirene rundt omkring i Viken er i ferd med å titte opp av bakken, og Teaternytt er på vei til Jar i Bærum for å snakke med ei dame, som har drevet et omfattende litteraturarbeid for barn og unge i mange år. En sjelden kulturarv-ildsjel, som er opptatt av at framtidige generasjoner skal få litteraturskatter med seg videre i livet. Personen heter Anne Jorunn Kydland. Hun har kontinuerlig drevet et kulturarbeid siden 1978, der fordypning i og formidling av kulturarven står i fokus. I 1993 blei Grav litteratur – og teatergruppe etablert, og ulikt mange andre teatergrupper i vår region, er det ikke primært amatørteateret det legges vekt på. Det er en uvant tanke i feltet vårt, ettersom vi i det store og hele er opptatt av teateret som sjanger, men Kydland foretrekker en annen innfallsvinkel. – Hos oss er teateret en ingrediens, ikke selve «kaka», forteller hun stillferdig. Teaternytt blir straks nysgjerrig, for hva er da egentlig denne «kaka»? Og går det an å være ei teatergruppe der teater ikke nødvendigvis er hovedingrediensen?
«Vi bær som fakkel mot framtidsnatt de gamle slekters erfaringskatt»
Det som slår oss når vi besøker Kydland på Jar, er at hun sjøl har røttene sine djupt forankra i verdenslitteraturen. Hun har invitert inn til lunsj, og i løpet av den tida vi spiser rundstykker og drikker te sammen, triller det jevnlig ut sitater i alt fra Shakespeare til Wergeland, som en naturlig del av språket og som et resultat av at en er godt belest og har et brennende engasjement for litteraturen – uansett hvilken sjanger den kommer i. Inspirasjonskilden er Ingeborg Refling Hagen, som etter et brutalt fangenskap under 2. verdenskrig bestemte seg for at hvis hun overlevde – ville hun vie tida si til å formidle diktning til barn og unge. Hun kalte sitt kulturarbeid «suttung». Navnet skriver seg fra norrøn mytologi. Suttungs mjød er et bilde på selve diktningen, sa Ingeborg Refling Hagen. Den bevissthet som ligger i kulturarven, «de gamle slekters erfaringsskatt», bærer vi som «fakkel mot framtidsnatt». Litteraturen hjalp henne med å overleve fangenskapet og forhørene mentalt. Den gav næring til håpet om at ei bedre tid lå foran henne, og i det håpet er også framtidas slekter. Det er akkurat her en finner Kydland sin inspirasjon, målet er aldri sjølve produktet eller å bli et profesjonelt teater, men å gi kommende generasjoner næring til å mestre livet, både nå og seinere. – Barn og unge får med seg disse kulturskattene i nisteskreppa si, og selv om de ikke forstår alt nå, kan det være at de åpner seg seinere. Alt til sin tid. Vi velger gjerne tekster med mange lag i seg, forklarer hun, som f.eks. eventyr, folkeviser, julesanger, Ibsens dramaer, Wergelands dialoger og dikt.
Å lære gjennom øret
Det er liten tvil om at Grav litteratur – og teatergruppe er en kulturinstitusjon for barn og unge i Bærum, men ikke av det prangende slaget. Den drives nå av Maj-Christel Skramstad, Liv Cecilie Birkeland, Asgeir K. Lysdahl og Kydland. Det hele starta i hjemmet til Kydland, der de møttes rundt tekstene på stuegolvet, et lavterskeltilbud i den forstand at det kun betales en symbolsk sum for å være med, og det er ikke søkelys på rekruttering for å hanke inn talenter. – Vi har hatt en organisk vekst hele veien, men aldri ropt etter folk. De som har lyst til å være med, finner veien inn til oss på egenhånd, det er vel en slags form for jungeltelegraf vi benytter oss av eventuelt, sier Kydland og smiler over tekoppen. Og det er jo forunderlig hvordan et arbeid for barn og unge kan vokse fram på denne måten, i en moderne verden der alt er så flyktig og det er så mange som konkurrerer om dem. Men det er kanskje denne motvekta som gjør gruppa interessant og tiltrekkende? Her får en mulighet til å fordype seg innenfor et felleskap med andre, ved å lytte til tekstene som ofte settes inn i en videre sammenheng gjennom fortellinger som omhandler samme tema. Litt etter litt fester tekstene seg til minnet, og ei forestilling finner veien ut. Evnen til å lytte og lære via øret, står høgt i fokus underveis i prosessen, og blir en del av det felleskapet som arbeidet er tufta på og som gjør at gruppa i aller høgeste grad er levende og til stede i ulike liv. Og arbeidet bærer frukt også på andre arenaer. Hvert år opptrer gruppa på HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i forbindelse med Henrik Wergeland sin fødselsdag. Og hva var det poeten sa sjøl? «Boghylden er den Stige, der fører til at blive Overmandens Lige», og det er kanskje akkurat her det ligger en djup sannhet nedgravd? Du stiller sterkere til å møte livet som et trygt, bevisst, tolerant, nysgjerrig menneske ved å tilegne deg noe av vårt kulturelle arvegods. Hos Grav litteratur – og teatergruppe får en muligheten til dette og mot nok til å stå aleine og kanskje stå opp for en god sak når det trengs, for andre har gjort det i litteraturen og i det virkelige liv, før dem.
