Alice i Eventyrland har sin renessanse om dagen, denne forunderlige fortellinga skrevet av Lewis Carroll, der hovedkarakteren Alice ramler inn i en merkelig og absurd verden bestående av snåle figurer og rare hendelser. Manusbanken Dramas har flere varianter av manus til historia, forskjellen mellom dem er musikken og hvilke figurer som hovedkarakteren møter på sin reise inn i eventyrene. I høst satte både Tønsberg Amatørteater (Vestfold), Tut og Kjør Barne -og Ungdomsteater (Akershus) og Sjiraffen Produksjoner (Trøndelag) opp denne forestillinga. Kanskje flere oppdager den også i 2025?
Teaternytt fikk gleden av å besøke både Tønsberg og Sørumsand for å se de lokale barne- og ungdomsteaterne spille sine forestillinger. Tønsberg Amatørteater spiller i Papirhuset Teater, som er et gammelt lokale etter Tønsberg Papirindustri. Teatersalen er intim og det er plass til 125 publikummere, noe som gjør at en kommer tett på skuespillerne og gjør at en også får en mer intim teateropplevelse. Scenografisk betyr det også mindre plass for skuespillerne å bevege seg på, og at scenografien kan ikke være for massiv. Tut og Kjør spiller på sine side i Bingsfosshallen, som gjøres om til en teatersal ettersom hallen har tre teleskoptribuner samt lyd-og lysrigg. Salen kan romme 800-900 besøkende, men krever også mye riggearbeid av apparatet rundt skuespillerne.
«Begge forestillingene har fargesterke dronninger med mye personlighet.»
Det er alltid interessant å se på hvordan samme fortelling får ulike uttrykk, ut i fra hvilke regivalg som gjøres og hvilke skuespillere som er med i produksjonen. Begge forestillingene var i dette tilfelle veldig visuelle, noe som kler fortellinga godt, da alle de merkelige skikkelsene som Alice møter på i sin ferd er alt fra dyr til mennesker til kortstokk. Tønsberg Amatørteater gikk for digitale kulisser, noe som var lurt, det frigir mer scenegulv og spillplass til skuespillerne. Tut og Kjør hadde derimot masse plass på scenen sin og fikk konstruert ei enorm bok, der skuespillerne bladde seg gjennom fortellinga underveis. Boka fulgte naturlig nok scenene og var et visuelt midtpunkt i forestillinga.
En av de største forskjellene mellom Tønsberg Amatørteater og Tut og Kjør sine produksjoner var skuespillergruppa. Tønsberg hadde 21 skuespillere bestående av ungdommer, der mange av dem har mye skuespillererfaring. Tut og Kjør hadde på sine side hadde 30 skuespillere, bestående av både barn og ungdommer med varierende erfaringsbakgrunn. Det betyr også at regissørene fikk to forskjellige utgangspunkt, og for å løse situasjonen med mange skuespillere i ulik aldere, valgte regissør Juliane H. Sukkestad å duplisere både kålorm, hare og filurkatt. Disse opptrådte i trioer, og flere steder forsterka disse fortellingas absurditet ved å dukke opp separat her og der, både på scenen og uti salen. Denne forestillinga hadde også med karakterene Falleri og Fallera, som er en form for klovneduo, og disse sto for flere komiske elementer.
«Kanskje flere oppdager denne forestillinga i også 2025?»
Begge forestillingene hadde fargesterke dronninger med mye personlighet, og sjøl om karakteren er bare med mot slutten, som en del av klimakset og oppgjøret, er hun viktig og må få plass. Det er tross alt hun som er herskerinne i denne verdenen som Alice besøker. Skuespillere fikk fin boltreplass av regissør Heljar Berge, i forhold til å komponere egen musikk og lage sangtekster, hos Tønsberg Amatørteater – og dronninga blei spilt vakkert psykopatisk med underdrivelse, der en aldri visste hvor hvor hun ville slå til med sine krav om å hogge huet av folk. Hos Tut og Kjør var det en mer pubertal dronning, i den forstand at hun blei spilt mer som en bortskjemt tenåring – som er vant med å få det som hun vil. Dette kom blant annet til syne i scenen hvor det skulle spilles krokket ved det kongelige kortstokkhoff, og tjenerne hennes flytta på bøylene, slik at dronninga alltid vant. Begge dronningene kledte sine forestillinger
, men det var generelt et mer barnlig univers hos Tut og Kjør, og et mer psykopatisk univers hos Tønsberg Amatørteater. Men i begge forestillingene får Alice får sin dannelsesreise, som er et viktig poeng i fortellinga. Når hun våkner opp igjen har hun fått med seg viktig livsvisdom på ferden videre. Og kanskje det var nettopp derfor hun havna i Eventyrland i utgangspunktet?
«Det er generelt et mer barnlig univers hos Tut og Kjør, og et mer psykopatisk univers hos Tønsberg Amatørteater.»
I Tønsberg Amatørteater sin produksjon hadde Alice sjøl ei langt mer undrende tilnærming til det universet hun møter, det var akkurat som om hun forsøkte å skape en sammenheng i alt det absurde og ulogiske, eksempelvis i det meningsløse teselskapet der alt går i sirkel, eller når hun oppdaga at Hertuginnens barn har grisehue. I Tut og Kjør sin produksjon hadde hun et langt mer pubertalt vesen, og var både trassig og vrang underveis, noe som understreker den brytningsfasen hun er i livet. Hun skal gå fra å være barn til å være voksen og skal løsrive seg fra det som er en kjent tilværelse og snart gå over i det ukjente.
Begge forestillingen var absolutt severdige, og det er fint å se at flere teatergrupper vil lage produksjoner av denne fortellinga. Den kler scenen veldig godt og har mange, spennende karakterer å jobbe med. Jeg er derimot langt mer usikker på hvilken kvalitet manusene har, eller om det finnes nyere og bedre manusversjoner, de er isåfall ikke i manusbanken til Dramas.
