Forvaltere prosjekterer og lager strategier for et sprukket kulturfelt
I amatørteaterfeltet sender flere teatergrupper 4 – 20 søknader per prosjekt, og de ivrigste har opp til 12 prosjekter i året. To teaterproduksjoner i året utløser minst 4 kvelder med arbeid, per søknad, samt 4 kvelder per rapport x 2. I tillegg kommer alle vedlegg som må produseres og tilpasses hver søknad. Totalt blir det minst 1-2 uker søknadsmareritt per halvår i helger og ferier ved siden av å drifte gruppa.
Byråkratiet i kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltning legger ivrig ut mange, små, superstyrte og spesifikke prosjektbaserte søknadsordninger, men all søknadskrivingen skal falle gratis fra himmelen. Mottaker krever søknader med høy kvalitet og stabile budsjett. Dette er galskap!
Kan noen snart se med nye briller på prosjektbaserte kultur? Jeg har en påpstand: Det er ikke lurt at mer enn 30 % av all kultur er avhengig av gamlingmidler (tippemidler) og flyktige prosjektmidler. Samtig bør ingen kultur være mer enn 50% offentlig støttet for reelt å fungere i samfunnet, eller å være gjenkjennelig og viktig ytring for større deler av en befolkning. Uansett om det er profesjonelt teater eller amatørteater!
Salgbar pop-ups kultur
Problemet med prosjektstyrt kultur er :
- Den er lettvint og kortsiktig.
- Den ligger utenfor all demokratisk system for søker.
- Den er ikke bærekraftig i lengden.
Det er fint med noe prosjektmidler, men ikke at det overtar i det lokale og frie feltet. Vi mister troen på å så og høste over tid samt etablere institusjoner og arbeidsplasser. Kultur trenger å sette seg, bli utforsket og modnes. Teater trenger å prøve og feile. Teater -og lokalkultur i Norge kan snart sammenlignes med hurtigmat og pop-ups der alt har fått en merkelapp, markedsverdi og blitt en vare.
Udemokratisk og ekskluderende
All søknadsskrivinger er ekskluderende for alle de som ikke kan skive norsk, ikke er faglig sterke eller har tid til å sette seg inn i alle typer søknads- og rapportsystem. I tillegg åpner ikke prosjektmidler for langsiktig planlegging eller stillinger, og summene er sjelden over 300 000. «Åpent for alle» er ikke det tallene og søkerlistene vitner om.
Vi må passe på at kultur er en del av demokratiske prosesser. Lokalkultur må være en en del av vår felles samfunnsøkonomi og ikke bare overlates til «frivilligheten» – som om det er gratis og gøy! En teatergruppe må ikke bli allibiet for byråkraten for å ha gjennomført stategier og kulturplaner.
Jeg holdt i Brussel et foredrag, sammen med Røde Kors, om mobilisering av frivillige. Oppkriften vår var: Bland drømmer, følelser, kjærlighet og mestring. Se den gale entrepenører, og «petimeter» skaper bakkekontakt og kontroll. De viktigste er «arbeiderne» som bare vil ha beskjeder om oppgaver. Den sosiale gruppen er limet og prosjektet må skje «nå» i prosess før alt er planlagt! Inkludering er å se og be med. Noen jobber aktivt med å ville ha bredde, se nye muligheter og åpne for medskaping på alle nivå mens andre innen amatørteater eksluderer ved å verne om sin gruppe og status.
Kultur er en viktig maktmekanisme i samfunnet
Sosiolog og antopolog Perrie Bourdieu viser hvordan kultur er en viktig maktmekanisme i samfunnet vi alle er en del av. Han skriver følgende om distinksjon i kultur og kulturelle kapital:
1.»Distinksjon er å skille mellom ulike ting, og å skille ut hva som er verdifullt og som gir status. Distinksjonen er også viktig for å forstå hvem som oppfattes som inkludert, hvem som blir ekskludert og hvilken status den enkelte eller en gruppe har i samfunnet.»
2.«Den kulturelle kapitalen erverves gjennom oppveksten. Den kulturelle kapitalen er symbolske goder og legitimerer statusforskjeller. Eksempler på kulturell kapital kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekt, «riktig» utdanning og «gode» vaner.
Kulturell kapital kan også veksles i sosial kapital, dvs. tilgang til visse sosiale kretser som kan gi status og åpne dører for videre investeringer og utbytte av kulturkapitalen. Den «rette» sosiale kapitalen kan også gi grunnlaget for å kunne tilegne seg «den rette» kulturelle kapitalen.»
(Sitatene hentet fra: www.kunsthistorie.com)