Det å komme inn på restauranten Lorry i Oslo er som å delta i et indre liv i ei maurtue. Det myldrer og kravler, men i system. Stedet har en helt egen atmosfære, en egen puls, som innbyr til gode samtaler og kreativt arbeid. Inspirasjonen kan en like gjerne hente i fra veggene og inventaret, det er noe overalt en kan titte på og sanseinntrykkene er mange når en går inn i maurtua, og omtrent inn i en annen verden, i sammenligning til den grå asfalten i hovedstaden utafor.
Teaternytt inviterte skribenter til Lorry til gode samtaler, god mat og for å få flere innspill på hvor veien vår går videre. Fagpersoner, som enten har skrevet eller skal skrive, teateranmeldelser av forestillinger som amatørtfeltet produserer. Dette er et pionèrprosjekt, anmeldelser med faglig tyngde har omtrent opphørt i feltet vårt, det trilles gjerne noen terninger, men i det store og hele handler handler det om å skrive hyggelige omtaler av arrangementet. Det er også viktig, men for at feltet vårt skal utvikle seg, er det minst like viktig at feltet også får faglig tilbakemeldinger for at det skal utvikle seg. Dessuten er amatørfeltet skrudd sammen annerledes enn det profesjonelle, noe det også SKAL være. Men det krever at våre anmeldere har riktige forutsetninger for å skrive. Våre anmeldere må både ha en faglig kompetanse innenfor teater som en kunstart, men også kjenne amatørteateret som felt – altså hvilke forutsetninger og rammer det har. For feltet vårt har andre forutsetninger og muligheter enn det profesjonelle, og det gjelder på alle nivåer – fra det nasjonale til det lokale. Når anmeldelsene skrives er dette et viktig bakteppe, også i forhold til hvor utviklingspotensialet til de ulike gruppene er.
Les mer: Hva skal en kritiker skrive om i en anmeldelse av en amatørteaterforestilling?
Praten går lett rundt bordet, det deles erfaringer og betraktninger, frustrasjoner og gleder. Alle som skriver for Teaternytt jobber med grupper som tilhører amatørteaterfeltet, de kjenner feltets puls og har et brennende engasjement i bunnen – både for den kunstneriske kvaliteten, men også alle menneskene de jobber med. Det er mange skjebner, mange fortellinger, som skal broderes inn i teaterteppet. Og det er akkurat slik amatørteaterfeltet er – det er sammensatt og består av mange, forskjellige korssting. Noen grupper har store budsjetter, andre har små. Noen setter opp mange forestillinger, andre har kanskje én produksjon annethvert år. Andre igjen setter opp varierte forestillinger, både i sjanger og størrelse på ensemble, mens noen holder seg til den samme sjangeren og har et fast ensemble som bidrar. Mange har holdt på i mange år og kjenner travet godt, mens andre er ferske og må lære seg hvordan ting fungerer fra topp til bunn. Alt dette er amatørteater, og alt dette er også viktig at en er klar over når turen går ut i feltet.
Lorry koker godt under taklampene, erfaringsdeling og diskusjoner svirrer på kryss og tvers, mens mat og drikke finner veien dit den skal. Snart står juleforestillingene for tur og disse skal få lov til å besøke feltet igjen. Det gleder vi oss til!
Les anmeldelser på Teaternytt:
- Det er ikke hver dag at amfiet til et spel er i en sluse. Regissør og dramatiker Lene Hagen tok turen til Ørje for å se sluseteater. Les anmeldelsen her!
- Musikalene er i vinden om dagen, og Lillestrøm Folketeater satte opp «Billy Elliot» med stor suksess. Dramapedagog Juliane H. Sukkestad tok turen for å se forestillinga. Les anmeldelsen her!
- «Annie» har lenge vært en populær musikal å sette opp. Instruktør og skuespiller Ingrid Holøs tok turen til Bærum for å se BærMuda Mini sette opp sin tolkning av den. Les anmeldelsen her!
- Langt til skogs ved Feiring setter teaterildsjeler opp et gruvespill. Regissør og dramatiker Lene Hagen tok turen ut i skogen for å se «Menn av malm, jenter av jern» av Jernverksteateret. Les anmeldelsen her!
