En av de store forvaltningsorganisasjonene for amatørteaterfeltet i Norge er Frilynt. De fleste av våre lag og foreninger kjenner til dem, enten fordi de har søkt midler i Frifond Organisasjon eller fordi en har deltatt på ulike kurs. Organisasjonen har tilhold i Sandefjord, det er blide folk på alle kontorer når jeg kommer – og den blideste av dem alle er generalsekretæren sjøl; Joachim Svendsrød. Etter noen timer susende i bilen på E18 fra andre sida av hovedstaden er godt å komme fram og sette seg ned sammen med andre som virkelig forstår verdien av lokalteater – uansett hvilken form det kommer i. Joachim Svendsrød blei konstituert generalsekretær i 2019 og har lang fartstid i organisasjonen. Han tok over etter ei turbulent tid internt.
-Jeg forsto plutselig at Frilynt var elefanten i rommet og vi har brukt tid på å bygge broer igjen. Jeg snakker mye med Tone Runsjø i Viken Teaterråd for eksempel, hun er veldig dyktig, og i høst var Frilynt med å arrangere teaterkonferansen på Gardermoen sammen med flere andre nasjonale og regionale organisasjoner. Det er bra, feltet trenger å samle seg!
Godt samarbeid gagner uten tvil feltet, og Joachim er opptatt av dette i arbeidet med å utvikle Frilynt som organisasjon og kunne nå se framover etter både intern uro og pandemi. Noe han er opptatt av er sjølmotsigelsene i forvaltningsleddet, som hverken gagner medlemmer i Frilynt eller amatørteaterfeltet generelt. Kort oppsummert går det ut på at Frilynt forvalter Frifond Organisasjon, der et Frilyntmedlemskap gjør at du kan søke midler til teaterprosjekter. Samtidig har Landsrådet for barne -og ungdomsorganisasjoner (LNU) forvaltningsansvar for Frifond Teater.
-Hvorfor er dette problematisk?
-Fordi feltet blir i konkurranse med seg selv. Det er mange som søker midler i Frifond Organisasjon, derfor blir summen som utbetales lavere. Hvis en står utenfor Frilynt, kan en søke i Frifond Teater, som deler ut høyere summer til prosjekter. Økonomi er viktig for amatørteaterfeltet, og det er fullt forståelig at man tar dette valget om å søke der en får mest ut. Men gagner dette feltet vårt?
Han forteller at han tatt kontakt med LNU for å ta opp denne problemstillinga med mål om å finne ei bedre forvaltningsløsning enn det som er i dag. Det første skrittet til endring er å ta opp det som ikke fungerer bra, og økonomi er i disse tider et stadig tilbakevendende tema. LNU forteller om problemer med å få frivilligheten opp og gå igjen på det samme nivået som før pandemien, og Joachim bekrefter at den samme tendensen ser en i Frilynt. Noen lag og foreninger har riktignok fått en boost, mens andre står på stedet eller er i regresjon, og ildsjeler har forsvunnet.
-Det er utfordringer med rekruttering og man merker godt at økonomien har blitt dårligere. Dette gjelder også privatøkonomi, slik at færre kommer på forestillinger. Derfor har det vært viktig for Frilynt å ikke sette opp kontingenten i år, som et tiltak. Men det er klart, utgiftene øker og det kommer ikke mer i tilskudd. Jeg er spent på hva som skjer framover, og derfor må vi også snakke om tilskuddsordningene våre.
Mer penger til feltet, mindre byråkrati
Joachim forteller at primæroppgavene til Frilynt er å ivareta og tilrettelegge for sin medlemmer. Men det jobbes også politisk, det er mange utfordringer ute i feltet og i tillegg til økonomiske utfordringer er det mye byråkrati som mange svetter seg gjennom for å få inn midler til sine grupper. Han mener det beste for feltet nå er bedre driftsstøtteordninger, dette vil stabilisere aktiviteten i tida som kommer og at det er viktig å ha tillit til at hvert enkelt teaterlag klarer å forvalte midlene. Myndighetene sørga for krisepakkeordninger under pandemien, men etterpå blei det bråstopp og nå framover handler det om å sikre aktivitetstilbud. Som hovedregel må alle søknadsordninger være enkle, renska for unødvendig byråkrati og stimulere til enkel og god drift.
Les også: Lene Hagen i Nittedal Teater lurer på hvor støtta til kulturfeltet blir av. Tidligere kulturminister, Anette Trettebergstuen, var ute med lovnader om å redde idretten. Men hva med oss? Skal ikke vi også reddes? Les mer i her.
Amatørteaterfeltet etterlyser generelt sett også mer driftstøtte, alle prosjektstøtteordningene og krisepakkene har ikke klart å stabilisere feltet etter pandemien. Spørsmålet er hvor stor er den politiske velviljen til å bedre vilkårene for feltet, særlig når budsjettene taler sitt språk. Frilynt på sin side bidrar med å ikke legge mer økonomisk byrde til situasjonen ved å ikke heve kontingenten.
Fotballbaner står ikke i skråbakker
Et annet stadig tilbakevendende dilemma er egna lokaler. I amatørteaterfeltet har teaterlag har gjerne problemer å finne et sted å øve, et sted å spille og et sted å oppbevare utstyr. Et godt eksempel er KulturArena på Hemnes i Aurskog-Høland kommune, der det ikke er tilrettelagt for oppbevaringsmuligheter for hverken rekvisitter og kostymer i tilknytning til scenerommet. Det betyr at en enten må pakke ned alt utstyr hver gang en bruker lokalet, eller tåle at utstyret ikke får være i fred da skolen også er der. Og som Joachim ettertrykkelig påpeker, alle trenger et tilrettelagt sted – noe som er en selvfølge i idretten. Fotballbaner står for eksempel ikke i skråbakker!
Samfunnsoppdrag og utviklingspotensial
Teaternytt er nysgjerrig på hvordan organisasjonen sjøl ser på samfunnsoppdraget og utviklingspotensial sitt, for det er med å forme arbeidet som gjøres. En skal riktignok være forsiktig med å spå framtida, men hvis en ser feltets utvikling de siste 30 åra har det skjedd store endringer, både innholdsmessig og økonomisk.
-Samfunnsoppdraget vårt i dag er å synliggjøre aktivitet. Frilynt er en tilbudsorganisasjon, og det er viktig å få aktiviteten ut, og det betyr at vi også trenger å være mer rundt i landet. Målet er å ha vært tilstede i alle fylker innen 2026! Drømmen er at vi greier å samle oss i åra som kommer, det er vil være det mest gunstige for feltet og når vi skal jobbe inn mot kulturdepartementet.
Historisk sett har Frilynt vært rebellen, og meldte seg for eksempel aldri inn i Noregs ungdomslag, men har vært tufta på den samme frilynte tanken. I bunnen ligger dannelsesperspektivet, om å være en tolerant, fordomsfri, frisynt og fremskrittsvennlig organisasjon der alle kan finne sin plass, være den en er og føle mestring. I år blei det bestemt at Frilynt skal være en amatørteaterorganisasjon, sjøl om det historisk sett har vært en sammensatt medlemsgruppe, der teater har vært én aktivitet av flere. Og kanskje det er rebellen som i ferd med å våkne igjen nå, fordi dette gir større mulighet til å ha hovedfokus på et felt som trenger nettopp det?
Foto i header: Marius Alstadsæter
Les mer: Hva mener Landsrådet for barne -og ungdomsorganisasjoner er deres samfunnsoppdrag? Teaternytt besøkte LNU på Tøyen. Les her!
