Vårdagene er i anmarsj og Teaternytt har funnet riktig T-bane for å komme seg til Tøyen. Fuglene kvitrer sammen med barneskrål fra nærmeste skole. Landsrådet for Norges barne -og ungdomsorganisasjoner er en viktig paraplyorganisasjon for amatørteaterfeltet ettersom de forvalter Frifondordninga. Ei søknadsordning som mange av våre lag og foreninger benytter seg av når teaterprosjekter skal gjennomføres. Veldig mange av våre grupper inkluderer barn og ungdommer, noe som er LNU sitt viktigste mandat; å forvalte støtteordninger slik at barn og unge får muligheter til å sette i gang aktiviteter. På vegne av ulike departementer delte LNU ut 175 millioner kroner via åtte støtteordninger i fjor. Målet er at den skal komme frivilligheta til gode og sørge for at prosjekter blir satt ut i live, slik at så mange som mulig ute i det langstrakte landet vårt, både i bygd og by, skal få levende og aktive tilbud.
Tida etter pandemien
Økonomien har fått seg en kilevink etter pandemien på flere måter. Flere teaterforeninger har problemer med å få de økonomiske endene til å møtes fordi det er jevnt over økte kostnader og få muligheter for å søke driftsstøtte, det skaper ustabilitet og en får utfordringer med helt grunnleggende nødvendigheter som å betale ut lønn eller betale inn husleie.
Les mer: Lene Hagen i Nittedal Teater lurer på når Tretteberg skal komme på kulturbanen med støtte. Idretten har allerede blitt lova driftstøtte. Les mer her!
Midt i hjertet av Tøyen finner jeg en stor og flott bygdning som ruver i asfaltlandskapet. Der inne befinner en av de største forvalterne for prosjektstøtte i amatørteaterfeltet – LNU, og de fleste av våre lag og foreninger kjenner godt til Frifond. Det er her en søker prosjektstøtte til prosjekter som involverer barn og unge. En liten tur i heisen, og jeg er oppe i et kontorlandskap og en blid styreleder møter meg ved kaffemaskinen. – Vil du ha en kaffekopp?, spør Margrete Bjørge Katanasho. Og med en rykende varm kaffekopp i hånda rusler vi sammen inn i hjertet av LNU, det er herifra 175 millioner kroner finner veien ut og fram til våre lokallag.
Pandemien var en trussel mot aktiviteten i amatørteaterfeltet, men foreløpig ser det ut som vi greide oss bedre under pandemien enn etter, iallfall økonomisk. Aktiviteten ser så langt ut til å vedlikeholdes, men dette er bare et tidsspørsmål før vi ser ei endring også her. Aktivitet og økonomi er alltid et tospann i en evig dans, og Katanasho bekrefter at tida etter pandemien har vært krevende.
-Det er generelt sett mindre aktivitet nå enn før pandemien. Det er færre som er med i en aktivitet, og det er færre som tar på seg ansvar i styre og stell. Derfor blir det viktig å prioritere å få opp aktivitet framover og det må settes inn tiltak for å få det til.
Katanasho er opptatt av det er her politikerne spiller ei viktig rolle. Pandemien har satt sine fotavtrykk i frivilligheta, det er vanskeligere å få folk til å gi gratis av egen tid til en aktivitet. Ei anne utfordring er de stadig økende utgiftene, grunnet den økonomiske situasjonen. Hun er opptatt av situasjonen må løses blant annet ved å gi ut flere, frie midler og at det er et stort forbedringspotensial for å hjelpe feltet. Hun påpeker viktigheten av søknadsordningene er tilrettelagt slik at det er enkelt for grasrota å søke på dem, slik at en ikke blir sittende fast i byråkratiet fordi det enten er mye arbeid, eller krevende søknader. Hun fremhever også viktigheten av gode saksbehandlere, som også er flinke på å veilede søkerne.
-Hva gjør en når en trenger hjelp?
-Da er det viktig at man tar kontakt med oss. Vi hjelper gjerne til med å få den riktige forståelsen av retningslinjene til søknadene, slik at en ikke får avslag. Som forvaltere er vi opptatt av at søknadsordningene vår skal være lett tilgjengelige for dem som skal motta dem, og vi har dyktige saksbehandlere som hjelper gjerne til hvis man skulle trenge det. Samtidig er vi også opptatt av å gjøre søkandsordningene våre så enkle som mulig for våre søkere, vi jobber kontinuerlig med å forenkle språket i dem og sørge for at man raskt får tilsagnsbrev og kan komme i gang med prosjektet.
Frifond Teater, Frifond Organisasjon eller Frifond barn og unge?
I LNU er det mulig for våre teaterlag å søke inn prosjekter flere steder. Frilynt er en organiasjon som mange kjenner til i amatørteaterfeltet, og det er Frilynt som forvalter Frifond organisasjon for LNU. Frilynt bistår medlemslag med veiledning og hjelp som er spesifikt for teateraktivitet, noe som gjerne er viktig i oppstartsfase og påfølgende år. Dette betyr også at en får hjelp til å søke midler i Frifond Organisasjon.
Med et medlemskap hos Frilynt kan en ikke søke Frifondmidler hos LNU. Organisasjonen forvalter Frifond Teater og Frifond barn, og det er ikke mulig å søke inn prosjekter på to steder. Dette betyr at våre lag og foreninger må ta et valg, enten med å etablere et medlemskap i Frilynt eller om en ønsker å søke på LNU sine Frifondordninger. Frifond Teater er ei søknadsordning som støtter teaterprosjekter av ulike art og har kan en få inntil 40.000 kroner for å gjennomføre ei forestilling, laiv eller festival. Målet er at denne søknadsordninga skal være lett å søke støtte til. Frifond barn og unge er lavterskelordning, hvis en ønsker å skape noe gøy lokalt (som for eksempel teateraktivitet) er dette et godt alternativ. Hvilken ordning en velger å søke på må være opp til hver enkelt gruppe, men det er viktig å være klar over at dersom prosjektet går i et økonomisk overskudd, må en refundere et beløp. Det er også viktig å være klar over at 1/3 av medlemmene må være under 26 år for at kan få støtte og det er ikke lov å engasjere mer enn tre profesjonelle aktører for hver prosjekt.
– Jeg opplever at feltet setter pris på arbeidet vi gjør!
Barn -og ungdomsperspektivet står sterkt hos LNU, og samfunnsoppdraget for paraplyorganisasjonen er å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst der de får utfolde seg og kan være med å påvirke omgivelsene sine. Det er viktig å ta tak i engasjement og skape arenaer for utfoldelse. Derfor er organisasjonen opptatt av å være lett tilgjengelig for frivillighetsfeltet, at det skal være lett å komme i kontakt og at de ivaretar organisasjonenes interesser. Katanasho forteller at arbeidet framover handler om å jobbe bedre opp mot politikere, det er behov for å styrke de frie midlene og bruke mindre tid på byråkratiet. En må komme seg vekk fra lange og kompliserte søknader og arbeide mot enkle og ukompliserte søknader uten for store dokumentasjonskrav. Målet framover å få opp aktiviteten igjen etter pandemien for å styrke det lokale aktivitetstilbudet.
-Jeg opplever at feltet setter pris på arbeidet vi gjør. Akkurat nå står vi i mange ringvirkninger etter pandemien, og det er viktig å ta tak i de utfordringene og få opp igjen dugnadsånden. Frivillig innsats gir både gode minner og morsomme opplevelser!
Les mer: Prosjektmidler er i ferd med å kvele amatørteaterfeltet, likevel gjøres det lite for å skape ei endring. Les mer her!
Hvordan komme oss videre?
Det kan hende at frivillighet har vært en luksusvare i Norge, og spørsmålet er hvordan frivillighetsfeltet nå skal komme seg videre etter at pandemiårene har satt sitt preg på den. Idretten opplever de samme utfordringene som kulturfeltet, men hvor ligger nøkkelen nedgravd når kulturfeltet ikke har samme organiseringsstruktur som våre gode venner i den sportslige verden? Idrettsforbundet ivaretar både forvaltningsarbeid og politisk arbeid for hele feltet, og kultur -og likestillingsministeren Anette Trettebergstuen har allerede kommet med lovnader om mer støtte der. Hvordan det blir det frivillige kulturfeltet er fremdeles uvisst, men det er liten tvil om at feltet har problemer med å komme i gang igjen. Heldigvis ser det ikke ut som om den lokale teateraktiviteten strever like mye, men det er ingen grunn til å hvile på noen laurbær av den grunn.
