Romerike spilte en sentral rolle i etableringen av Akershus Amatørteaterråd i 1983. Regionen har i dag over 300 000 innbyggere fordelt på 13 kommuner, både i nedre og øvre Romerike. Hele Akershus har et folketall på cirka 729 000 (pr. 1. januar 2024), og mer enn halvparten av innbyggerne bor dermed på Romerike. Lokalsamfunnene her er en blanding av gamle jordbrukstradisjoner med mange, små sentrum. Samtidig har pendlere i stor grad flyttet til nybygde områder, ettersom vei- og togforbindelser til Oslo har blitt betydelig forbedret. Kommunene ligger tett langs hovedferdselsårene mot Hadeland, Gardermoen, Sverige og langs Glomma.
«Lokalhistorien ser vi igjen i spelene, og Romerike setter opp flest spel i Akershus.»
De siste ti årene har Romerike opplevd et betydelig innflytterpress i flere av de sentrale kommunene, mens det samtidig har vært en viss stagnasjon i de mer perifere områdene. Denne utviklingen reflekteres også i teateraktiviteten. Tall fra analyseavdelingen i fylkeskommunene har hatt stor innvirkning på både vårt og fylkeskommunens arbeid, ettersom utviklingen skjer raskt, og vi må være i stand til å tilpasse oss. Oslo lufthavn på Gardermoen, som ligger midt på Romerike, ga regionen et nytt løft fra 1998 og har spilt en viktig rolle i utviklingen. Mange barnefamilier har fått råd til å kjøpe hus eller leilighet i utkanten av Oslo, noe som trolig har bidratt til behovet for å etablere nye barne- og ungdomsteatre i området de siste 40 årene. Fremover forventes en befolkningsvekst i Akershus på 20 %, som er den største veksten i landet.
Før i tiden var Romerike fylt med næringer innen blandt annet jordbruk, gruvedrift, skogbruk, militære, helse- og rehabiliteringsinstitusjoner. Dette ga arbeid og innflytting. Denne lokalhistorien ser vi igjen i spelene, og Romerike setter opp flest spel i Akershus. Området ligger i innland og er preget av vakre storgårder og Løvenskjold sine store, private skogsområder mellom små tettsteder der Lillstrøm er hovedbyen for de fleste.
«Romerike har store avstander, både geografisk og mellom folk.»
På 1990-tallet var det fire fulltids ansatte teaterregissører i Akershus, og det hendte at de kjørte seg bort på veien, som for eksempel fra Strømmen til Setskog ungdomslag. Avstandene kunne være betydelige – det var 100-120 km ut til Årnes, opp til Eidsvoll eller ut til Bjørkelangen, for å holde en teaterøvelse eller et kurs en kveld. Selv om disse stedene ligger tett på Oslo, manglet de den gangen et oppgradert veinett. I andre deler av Norge regnes 120 km som en relativt kort avstand, men for teaterarbeidere i Akershus var dette en stor utfordring, spesielt sammenlignet med vestregionen og Follo, der avstandene sjelden oversteg 20-30 km.
Teatergruppene på Romerike har tradisjonelt vært lokalt forankret, og etableringen av nye grupper har i stor grad fulgt befolkningsveksten fram til 2010. Amatørteateret har enten vært en naturlig del av jordbrukssamfunnene, eller at det har vokst fram i takt med oppblomstringen av små tettsteder for pendlerfamilier. Disse to samfunnsgruppene har hatt liten kontakt med hverandre og manglet en felles identitet. Min erfaring er at de sjelden kommuniserer, selv om de benytter de samme kommunale tjenestene, skolene og kirkene. Selv om folketallet på Romerike i flere områder har doblet seg på kort tid de siste årene, har det nesten ikke vært noen oppblomstring av nye teatergrupper – med unntak av det som finnes i kulturskolene. Romerike har hatt mange stabile teatergrupper siden 1980-tallet og har de siste 20 årene sett en økning i musikalteater for barn og unge, særlig innen kulturskoler og større barne- og ungdomsgrupper. Siden 2000 har nyutdannede teaterutøvere ofte vendt tilbake til sine hjembygder og etablert egne kulturbedrifter innen teater.
«Amatørteater har enten vært en naturlig del av jordbrukssamfunnene, eller at det har vokst fram i takt med oppblomstringene av små tettsteder for pendlerfamilier.»
Flere av de eldre gruppene og revyene hadde husdramatikere og skribenter blant lærere og journalister. Nes revy- og amatørteater ble lenge ansett som en av de mest stabile og velorganiserte teatergruppene i hele Akershus, ifølge Akershus Teaterverksted. De var blant de første i fylket til å dele opp teatergruppen i flere ensembler, med tilbud for barn, ungdom, voksne og eldre. Gruppen har drevet med en rekke teaterformer, fra revy til musikal. Mange voksne teatergrupper på Romerike avsluttet aktiviteten sin rundt 2000-tallet, blant annet fordi nesten all teaterstøtte og kulturpolitikk ble rettet mot barne- og ungdomsgrupper, noe som førte til at de eldre gruppene enten ble nedlagt eller omdannet til barne- og ungdomsteater.
«Romerike hadde samfunnshus, kommunesaler og skolescener før kulturhusene inntog.»
De første teatergruppene som Teaterverkstedet veiledet eller startet innen barne- og ungdomsteater på Romerike, var ofte tilknyttet skoler, kulturskoler og samfunnshus. En av disse var ungdomsgruppen Gjerdrum Amatørteater, hvor Akershus Teaterverksted startet med Brecht-inspirerte «Den fillete dokka» og Shakespeare-stykker. Medlemmene i Teaterverkstedet ble kurset i regi, improteater, masker, dukketeater, sminke, teknikk og mer, gjennom stevner, festivaler og sentrale kurs. Fra rundt 2006 begynte imidlertid bilde å endre seg. De nye barne- og ungdomsgruppene begynte i større grad å ansette egne instruktører eller kjøpe inn spesialisert kompetanse. I løpet av de siste 20 årene har Akershus hatt en overflod av arbeidsledige teaterutøvere, særlig innen musikalfaget. For amatørteateret har dette enten vært en mulighet for de profesjonelle til å ha inntekt og fortsette med teater, eller det har vært drevet av et ønske om å gi teatererfaring til egne barn.
Romerike Folkehøgskole på Jessheim har siden 1970-årene vært en viktig yngleplass for skuespillere som ønsket å søke seg videre til Teaterhøgskolen i Oslo. I dag finnes det imidlertid flere utdanningsmuligheter innen teater, både i Norge og internasjonalt, og mange går rett fra dramalinjene på videregående skoler i Akershus og videre til teaterutdanninger. På 1990-tallet etablerte Teaterverkstedet et valgfag ved Romerike Folkehøgskole for å utdanne flere barneteaterinstruktører på Romerike. Forespørslene kom fra skolelærere og musikkskoler som ønsket å tilby barneteater, men som trengte kurs og nye manus for barn og unge. Til og med kultursjefen i Akershus fylkeskommune, Lars Hauge, gikk aktivt inn for å støtte etableringen av flere teatergrupper på Romerike, som for eksempel Skedsmo Amatørteater i Lillestrøm og Huseby Familieteater på Skedsmokorset.
«Fra rundt 2006 begynte imidlertid bildet å endre seg. De nye barne -og ungdomsgruppene begynte i større grad å ansette egne instruktører og kjøpe inn spesialisert kompetanse.»
Fra 2000 til 2010, i forbindelse med byggingen av storslåtte kulturhus i nesten alle kommunene på Romerike, har amatørteaterrepertoaret i stor grad blitt dominert av store, velutstyrte, kommersielle musikal- og familieforestillinger. Dette har blitt en viktig inntektskilde for kulturhusene og kommunene, og det har vært den primære måten å dekke leiekostnadene for de nye kulturhusene på. De fleste kommunene i Akershus har flere skolerevyer eller russerevyer på sine videregående skoler, og disse revyene driftes av ungdommen selv. På Romerike er revyene derimot ofte mer sporadiske og kortvarige enn i vestregionen, uten at vi vet grunnen til dette. I tillegg har flere skoler på Romerike hatt rene russerevyer, noe som er mer uvanlig i resten av fylket.
På øvre Romerike med Oslo Flyhavn ligger kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Nannestad, Nes, og Ullensaker. Område er etter den gamle inndeling av tingretten og prestegilde. I tillegg kommer Hurdal og Sørum.
Eidvoll kommune har sin gamle kino og kulturhus, Panorama, hvor både kulturskolen, russerevyer og Eidsvoll Amatørteater, som har hatt base på Prestegården siden 1978, hatt mulighet til å fremføre sine forestillinger. Området har også to spel; Romerike Friteater sitt «Limaspillet» ved Hurdalsvannet og «Menn av malm og jenter av jern» på Feiring. Et av de nyeste tilskuddene er barne- og ungdomsgruppen Stjerneskudd 1814, i tillegg til teateraktivitetene ved kulturskolen. Tidligere har det også eksistert en tilrettelagt gruppe, «Kanutten». Øvre Romerike er dessuten kjent for en særegen teaterform som ikke finnes andre steder i Akershus: Playbackteater. Denne formen praktiseres både av Playbackteaterforeningen og Teater Mango i Eidsvoll. Playbackteater, som ble utviklet i New York på 1970-tallet, spredte seg først til Sverige og deretter til Eidsvoll, og er i dag en teaterform som utøves i mer enn 60 land.
«Generelt vil jeg beskrive teatermiljøet på Øvre Romerike som tradisjonelt og stabilt.»
Nils Gunnerud fra Eidsvoll var en viktig pådriver for etableringen av Akershus Amatørteaterråd den 21. april 1983. Rådet ble opprettet som et fylkeslag for Norsk Amatørteaterråd og inkluderte organisasjoner som 4H, KFUM/KFUK, AOF og flere, med 44 aktive medlemsgrupper. Etter hvert utviklet det seg til en arbeidsplass med seks ansatte. På den tiden var Teaterrådet sterkt involvert i flere prosjekter, blant annet Eidvoll 1814, egne teaterstevner, UKM, teaterfestivaler, seminarhelger og sommerleirer. Rådet reiste også rundt for å etablere teatergrupper, arrangerte felleskurs, drev med teknikkutleie, og var i ti år en del av Akershus Kultursenter – et senter som i dag er lokalisert der Strømmen Storsenter holder til.
Nannestad kommune har jeg alltid oppfattet som et spredt befolket område og en rolig jordbrukskommune. Tidligere hadde kommunen en engasjert teaterildsjel i det nå nedlagte Holter barne- og ungdomsteater, men etter 2010 har kulturskolen overtatt ansvaret for teaterundervisningen for de unge. Akershus Teaterråd har derimot ikke oversikt over om det drives teateraktivitet i andre lokale organisasjoner som 4H, Bygdeungdomslaget, idrettslaget eller kor.
Nes kommune, med Årnes som sentrum, har en lang tradisjon for teateraktivitet. I kulturhusene har det lokale teatermiljøet alltid vært en viktig del av programtilbudet. Nes Revy- og Amatørteater (NAR) har sin egen faste øvingssal og lager i kulturhuset. På 1990-tallet var Akershus Teaterverksted også med på å etablere Nes kirkespill, i samarbeid med kommunen og musikkskolen, men dette spelet overlevde dessverre ikke. Teatermiljøet i Nes er en del av en unik revytradisjon som strekker seg oppover Glåmdalen, til Skarnes (folkehøyskole for revy) og Kongsvinger. NAR var blant de første til å omfavne musikalsjangeren med det nye kulturhuset, og har siden blitt en veldrevet organisasjon med flere teatergrupper under samme tak.
«Nils Gunnerud fra Eidsvoll var en viktig pådriver for etableringen av Akershus Amatørtearråd og inkluderte organisasjoner som 4H, KFUM/KFUK, AOF og flere, med 44 aktive medlemsgrupper. Etter hver utviklet det seg til en arbeidsplass med seks ansatte»
Opprinnelig var det farser og lystspill som dominerte, men etter at de flyttet ut av samfunnshuset, ble denne tradisjonen gradvis forlatt. Humor har alltid vært en sentral del av teateruttrykket i Årnes. I 2024 er det nye krefter på banen, med et spennende spill i de gamle ravinene – «Trollpinnen» av Grøss og Magi. Denne gruppen driver også teaterskole for barn og unge, og tilbyr blant annet vandreteater og andre kreative teaterprosjekter.
Hurdal kommune hadde et aktivt teatertilbud for barn og ungdom, samt spel, på begynnelsen av 2000-tallet. Dessverre, etter hvert som ildsjelen ble eldre, ble det vanskelig å finne noen som kunne ta over. Hurdal har et flott samfunnshus, Dalheim, hvor Hurdal Bygderevy har hatt sine forestillinger. Akershus Amatørteaterråd har flere ganger de siste ti årene forsøkt å få i gang et teatertilbud i kommunen, men uten hell. Kulturskolen tilbyr heller ikke teaterundervisning. I 2023 ble det imidlertid satt opp et julespill i kirken i regi av Steinerskolen.
Gjerdrum kommune, derimot, kan beskrives som en teaterkommune. I 1994 etablerte Akershus Teaterverksted Gjerdrum Amatørteater, og ungdommene i bygda har lenge spilt utradisjonelle stykker, blant annet verk av Shakespeare. De voksne i kommunen har også vært aktive, og gjenetablerte Gjerdrum Bygderevy, som hadde sin første oppsetning i 1945 og ble revitalisert i 2017. Teatermiljøet i Gjerdrum har fostret mange talentfulle teatermennesker, og flere av dem har senere returnert til hjembygda for å sette opp nye produksjoner. Etter jordraset i 2019 ble det ekstra viktig å ferdigstille en julemusikal, «For levende og døde», som ble satt opp i 2020 for å samle alle teater- og musikkinteresserte i bygda.
Lillestrøm er hovedbyen på Romerike med nærhet til Oslo, samt bygdesamfunn rundt seg i retning både mot Sverige og Østfold. Nedre Romerike er på mange måter mangfoldig og sammensatt.
Lillestrøm kommune, med Lillestrøm som det urbane sentrum, har et pulserende teaterliv som i stor grad preges av programmet på Lillestrøm Kultursenter. Jessheim og Lillestrøm tilbyr spesialiserte linjer i musikk, dans og drama, som har fostret mange talenter som har gjort seg bemerket på den norske teaterscenen. Teatergruppene fra hele Romerike, både innen teaterregi, skuespill, film, stand-up og revy, har hatt stor betydning for dette mangfoldet av talenter. Lillestrøm huser to store amatørmusikalteatergrupper – Skedsmo Amatørteater (etablert 1989) og Lillestrøm Folketeater (etablert 2018). Begge er aktive samarbeidspartnere med Lillestrøm Kultursenter og står for noen av de mest imponerende musikalske produksjonene i regionen, inkludert storslåtte musikaler og juleshow. Sammen med revygruppa Lillestrøm Teaterselskab (etablert 1994), har de bidratt til å gjøre Lillestrøm til et kulturelt knutepunkt på Romerike. Siden Lillestrøm ble en storkommune, har også teaterlivet på Skedsmokorset fått sitt eget preg, blant annet gjennom Huseby Familieteater, ledet av dramatiker og komponist Turid Lisbeth Nygård, og Husebyspelene. Dette er av de få teatergruppene som konsekvent setter opp nyskrevet dramatikk, preget av både humor og musikk. På Skedsmokorset tilbys det også teaterskole om sommeren, og det har blitt laget egenskrevne skuespill og arrangert vandreteater. I tillegg har det blitt spilt fem spel om raumerne på Skedsmo bygdemuseum, samt et fattiggårdspel, som har vært med på å berike kulturtilbudet i området.
Fet har det vært spel på lensene i tillegg til den store barne- og ungdomsgruppen Eureka Amatørteater (etablert 2009) i Fetsund, som drives av Rosita Eliassen. Frogner Revy- og Amatørteater (etablert 2007) ble dessverre lagt ned, men har bidratt med flere talentfulle revyskuespillere, blant annet revytalentet Andreas Gregersen. Amatørteateret har vært sovende i noen av pendlerkommunene på Romerike, selv om det har vært sporadiske teatergrupper i områder som Setskog, Rånefoss, Løken, Kløfta, Nordkisa og flere andre steder.
På Strømmen finner vi Strømmen Barne- og Ungdomsteater i Folkets Hus, som er kjent for å sette opp egenskrevne stykker om vår tid. De har også et eget tilrettelagt teaterensemble. I samme hus har en litauisk teatergruppe hatt sine oppsetninger i mange år. I Rælingen har Action Teater (etablert 2018) etablert seg med en spennende blanding av profesjonelle voksne skuespillere og barn/unge på scenen. De setter blant annet opp egenskrevne stykker og arrangerer kvelder med improvisasjonsteater. I Lillestrøm har vi hatt Attitude Teater (etablert 2016), som ikke har hatt visninger de siste årene, men som tidligere har satt opp små, samfunnsaktuelle forestillinger med ungdom.
Mot Sverige finner vi flere teatergrupper som har, eller har hatt, stor betydning for lokalsamfunnene på Nedre Romerike. Blant dem er Blaker ungdomslag (BULT), Romeriksspillene på Blaker Skanse, Bjørkelangen Teaterlag og lokale kirkespill på Rømskog og Setskog, for å nevne noen. Tut&Kjør Barne- og Ungdomsteater (etablert 1992), som holder til i Sørumsand og omegn, har hatt en særlig viktig rolle for mange barn og unge i området. De setter opp forestillinger i idrettshallen/flerbrukshallen, og deres produksjoner består ofte av musikaler, med stor deltakelse fra familiene i de små lokalsamfunnene. Området er kjent for sitt rike skog- og jordbruksmiljø, og teatergruppenes oppsetninger engasjerer både unge og voksne i det lokale kulturlivet.
Aurskog-Høland kommune er også en teaterkommune, preget av et rikt teatermiljø. Bygdetruppen Teater (etablert 2014), ledet av regissør og teaterpedagog Juliane Sukkerstad, har etablert et solid fundament for teateraktivitet i hele kommunen med sitt eget teaterhus. I tillegg har Juliane nylig overtatt den gamle prestgården på Løken for å utvikle et kultursted. Bygdetruppen står for et variert teaterprogram med mange produksjoner gjennom året, som spenner fra spel, klassisk teater, improvisasjon, figurteater, teater for skolebarn og museum, musikaler, kirkespill, middelalderspill, vandreteater, til egenskrevne stykker og mye mer.
Lørenskog kommune har en lang teatertradisjon, som blant annet stammer fra den gamle teater- ogrevygruppen Skeiken (etablert 1947), hvor blant annet Egil Monn-Iversen var kapellmester. Fra denne tradisjonen har Skogblomsten Barne- og Ungdomsteater vokst frem, under avholdsforeningen Juba, samt ungdomsteateret på klubben. Begge gruppene har hatt et sterkt fokus på inkluderingsarbeid, og har spilt en viktig rolle i å samle ulike grupper i samfunnet. Selv om andre Romerikskommuner også har et mangfoldig befolkningsgrunnlag, har teateret i Lørenskog hatt en særlig betydning for å skape tilhørighet og fellesskap. Jeg husker for eksempel første gang jeg så en ikke-etnisk norsk jente spille Pippi Langstrømpe – et bevis på hvordan teateret har vært et verktøy for mangfoldig representasjon. Lørenskog Musikalteater (etablert 2014) setter opp storslåtte musikaler med barn og unge, og har også blitt en viktig kulturell aktør i kommunen. Det nye i Lørenskog er musikkteater (spel) ved Losby gods, «Vasshjulet brenner» (2023), med voksne profesjonelle og amatører sammen på scenen. Nedlagte Barnestasjonen Teater ved Lørenskog togstasjon hadde flere teatergrupper på barneskolen på Rasta og en tilrettelagt teatergruppe. De turnerte i tillegg Norge rundt med barneshow med profesjonelle.
Romeriksåsen deler Romerike i to, et vilt skogområde med 12-16 ulver i følge Romerikets Blad i 2019. I det nye Akershus har Vestre Romerike vokst utover Nittedal med Jevnaker og Lunner kommune, og alle tre er teaterkommuner.
Nittedal kommune har kulturbedriften Nittedal Teater (2008) med leder, regissør og dramatiker Lene Hagen. De spiller mange foreskjellige produksjoner i året og 9 faste grupper; eksempelvis Det grenseløse teateret med tilrettelagt teater og mange grupper i teaterskolen Smia for barne og unge. Nittedal Teater spiller alt fra spel, klassisk teater, impro, teater for skolesekk , musikaler, egenskrevne stykker som eksempelvis « Echo – Nitedal Krudtværkspel » (2024). Den eldre teatererdronningen i Nittedal er Mona Danielsen som etablerte Trollskogen (1982) og startet Nittedalsrevyen (2001) for godt voksne. Trollskogen Teater var ført et blandet familieteater, men utviklet seg etterhert til et stort musikalteater med barn og unge.
Lunner kommune har et aktivt teatermiljø, med Fagertun Bygdehus som en viktig kulturell arena. Her finner vi Fagertun Barne- og Ungdomsgruppe, etablert av barneskolelærer Anne Brodtkorp i 1982. På Skogglimt har også voksne teaterentusiaster samlet seg i Lunner Revy- og Amatørteater (LURT), etablert i 1988. En annen stor aktør i kommunen er Hadeland Teaterlag. Lunner kommune har dermed fostret en rekke teater-, revy- og musikalgrupper i forhold til folketallet, og har blant annet satt opp spelene «Bronsebukkene» og «Blyverkspelet» (august 2024). I nyere tid har Harestua Teater (etablert 2018) etablert seg som en teaterskole med både teatergrupper og showkor for barn og unge, og er en del av Kulturbruket, et produsentfirma.
Jevnaker kommune har kulturskolen satset på teater for barn og unge, med store musikaloppsetninger som har engasjert mange. Spelet «Bronsebukkene» og Fagertun Barne- og Ungdomsteater er også registrert i Jevnaker. Teatermiljøet benytter seg også av den unike beliggenheten ved Hadeland Glassverk, hvor det av og til settes opp teaterforestillinger. I både Lunner og Jevnaker er det god utnyttelse av lokale teaterfolk, og mange er med på tvers av grupper og produksjoner – «noen er med på alt».
Hadeland har en lang tradisjon for revy, og har fostret flere nasjonalt kjente komikere. Innen amatørteater finner vi blant annet Lunnerrevyen, Lunner Revy- og Amatørteater, Hadeland Revyteater og russerevyen, som alle har vært viktige bidragsytere til det kulturelle livet i regionen.
«Romerikinger er stolte av lokalhistorien sin og engasjerte i lokalpolitikken. Derfor er det ikke overraskende at det er så mange spel, og en sterk revytradisjon, på Romerike.»
Kort oppsummert vil jeg påstå at det er mer teater per innbygger i utkanten av Romerike enn i de sentrale områdene, og teaterfeltet på Romerike er ett av de sterkeste amatørteatermiljøene i Norge. Teatermiljøene i disse randkommunene er stabile og drives av dyktige og faglig skolerte teaterfolk. I tillegg har det skjedd et generasjonsskifte i flere grupper etablert på 1980- og 1990-tallet. Flere steder består teatermiljøet av «teaterfamilier», som setter opp et bredt spekter av teaterproduksjoner. I tillegg har utdannede teaterfolk vendt tilbake til hjembygda og etablert større teaterenheter og bedrifter. Det nye er at profesjonelle teaterfolk også står på scenen selv, og de siste årene har ideelle og frivillige teatergrupper i økende grad hatt utdannede skuespillere på scenen i musikaler, spel og på kulturhusene. Siden etableringen av Akershus Amatørteaterråd i 1983 har mye av det mest spennende amatørteateret ikke nødvendigvis vært lokalisert i de sentrale områdene av Romerike, selv om lokalavisene gjerne dekker teateraktivitetene der. Jeg er imidlertid bekymret for den lave amatørteateraktiviteten i Nannestad og Hurdal, og føler at innbyggerne i den nyere blokkbebyggelsen i de sentrale områdene på Romerike ikke har fått særlig innpass i det lokale kulturlivet, eller fått uttrykt seg teatermessig. Den siste informasjonen jeg fikk fra en ordfører var at det er stor gjennomtrekk i blokkbebyggelsen. Jeg har heller ikke funnet ut om innflyttere har etablert egne teatergrupper, på samme måte som de første pendlerne gjorde på 1990-tallet.
«Teaterfeltet på Romerike er ett av de sterkeste amatørteatermiljøene i Norge.»
De som begynte med teater på Romerike fra 1980-tallet og utover, har enten vært bygdefolk eller ressurssterke pendlere, men de to gruppene har sjelden blandet seg, og dette skaper et slags parallelle samfunn. De fleste av de tidlige gruppene ble etablert av sterke kvinner og barneskolelærere som ønsket å gjøre noe for barn og unge, gjerne med familien som sentrale hjelpere i styre og stell. Men romerikinger er stolte av lokalhistorien sin og engasjerte i lokalpolitikk. Derfor er det ikke overraskende at det er så mange spel og en sterk revytradisjon på Romerike, med voksne teatergrupper både i Ullensaker, Nes, Lillestrøm, Gjerdrum og Nittedal. I de senere årene har Romerike også blitt fylt med utdannede teaterfolk som ønsker å bidra til sitt hjembygdas kulturliv. Skole- og russerevyene på Romerike er fortsatt levende, og skolerevytradisjonen på Romerike har overlevd langt lenger enn i Oslo og andre deler av Akershus. Romerikes mange små tettsteder, som Rømskog, Maura, Kløfta, Hakkadal, Harestua, Rasta, Setskog, Ask, Nordkisa, Mogreina, Slattum, Leirsund, Rånåfoss, Vormsund med flere, er nesten ukjente for folk fra Oslo, til tross for at mange av innbyggerne pendler til arbeid i Oslo, Lillestrøm eller Gardermoen. Likevel er disse stedene yrende lokalsamfunn, med et godt organisert tilbud innen fritid, natur, kultur og idrett – og de utgjør gode steder for familieliv.