Hvorfor spilles det så ofte musikaler på scenene i Norge? Dette spørsmålet har Teaternytt tatt for seg og daglig leder i Viken Teaterråd, Tone Runsjø, skriver om det i artikkelen «Hvorfor dominerer familiemusikalene norsk teater» . Teaternytt er i disse dager i full gang med å anmelde forestillinger i amatørteaterfeltet, og vi valgte å begynne med nettopp musikalene. Tanken er å gi produsentene ei faglig tilbakemelding både på det kunsteriske, men også det pedagogiske arbeidet. Første gruppe ut var Lillestrøm Folketeater, som fikk anmeldelse av teaterpedagog Juliane H. Sukkstead, på musikalen sin «Billy Elliot». Denne gangen har skuespiller og dramatiker Ingrid Holøs besøkt BæMudaMini for å anmelde deres oppsetning av musikalklassikeren «Annie» denne våren. God lesning!
Gruppe: BærMuDa Mini, originalmanus: Thomas Meehan, original sangtekst: Martin Charnin, original musikk: Charles Strouse, manusoversettelse til norsk: Finn Ludt, regissør: Charlotte Fjell Lindman, koreograf: Trine Eide Schjølberg, sanginstruktør: Kristin Rinde Sunde, instruktør barnegruppa: Solveig Jødestøl Rinde, scenograf: Kenneth Kolberg, scenebilder: Christian Ranke, inspisient: Ida Margrete Rinde Sunde, lyd: Cathrine Husum og Håvard Nyberget Hiller, lys: Kari-Ann Skårby Sande og Johan F.Ø. Williams, orkester: Kapellmester/tangenter/trompet/trombone -Helge Sunde, saxofoner – Jon Martin Vinje, tangenter – Øystein Folkedal, trommer og diverse – Hogne Aasjord
Musikalen Annie med BærMuDa Mini oppleves som en helstøpt musikalforestilling. Den er helhetlig og gjennomført fra A til Å og man kan tydelig se at det ligger mange timer intenst arbeid bak, både foran og bak scenen. Barna gir alt de har på scenen og har en god konsentrasjon og flott samarbeid. Du får rett og slett nøyaktig det du forventer når du går for å se forestillingen Annie. De har holdt seg svært tett opp mot manus, med bare noen få kutt, både med tanke på tekst og regi. Det er en tydelig og klassisk regi, som forholder seg til alle de linjenesom det er lagt opp til fra manus og sjanger. En strategi som BærMuDa Mini pleier å følge, etter min oppfatning. Eller, at du får nøyaktig det du forventer stemmer ikke helt, for jeg er i hvert fall ikke vant til å forbinde amatørteater med så høye budsjettrammer, med profesjonelle i alle ledd. De har blant annet profesjonelle musikere hvor kapellmesteren er tidligere vinner av Spellemannsprisen, komponist og jazzmusiker, og scenografen deres jobber som produksjonsdesigner og rekvisitør i NRK.
Gruppen har også mye øvetid – 3 timer i uka, og de jobber en uke intensivt på teateret før premiere. Forestillingen spilles på Sandvika Teater, en del av Bærum Kulturhus. Her spilte de i år 8 forestillinger, hvor hver billett kostet 250 kroner. For å bli med i gruppa er det auditions for alle over 12 år, og det kreves auditions for å få de større rollene. Dette får meg jo til å undres på hvor grensa mellom det profesjonelle og amatørteater går. Og jeg håper at ikke det sterke ønsket om profesjonalitet og kvalitet går utover inkludering, og gleden og lekenheten i teatrets iboende natur. Allikevel er det ingen tvil om at de profesjonelle rammene bidrar til å løfte publikumsopplevelsen, og hjelper barna med å skinne. Og det er full forestilling med stramme musikalnummer og koreografert dans. Det er samkjørt og barna samarbeider godt. Allikevel er det noen ting jeg savner. Særlig dialogene faller ofte til kort. Det virker rett og slett som om det har vært såpass mye fokus på å få sang og dans til å sitte at det skuespillertekniske har blitt skjøvet litt vekk. Dette gjelder ikke bare BærMuDa Mini, men er noe som ofte blir underprioritert i profesjonelle musikaler også. Barna har skjønt dette med at det skal være effektivt i replikkvekslingene, som er supert, men noen ganger virker det som det bare er transportetapper for å komme fortest mulig til neste sangnummer. Dette gjør at mange av poengene detter igjennom eller blir regelrett borte, og dermed faller mye av historien. Karakterene får heller ikke plass til å utvikle seg slik som jeg opplever at de gjør i manus.
Stykket Annie inneholder også mange alvorlige temaer og reflekterer rundt ting som hungersnød, hjemløshet og overhengende fare for krig. Dette blir bl.a. tatt opp i en scene med alle statens overhoder. Her skulle jeg gjerne sett sterkere følelser og større endring i følelser og dynamikk. Hvis frykten og frustrasjonen over situasjonen hadde fått kommet sterkere frem i dialogscenene hadde Annies evige optimisme fått skinne sterkere i kontrast. Og denne positiviteten om en bedre morgendag er jo nettopp det BærMuDa Mini skriver som en av de største fordelene ved å velge nettopp dette stykket. Drømmen om en bedre morgendag. Når barna synger og danser ser man at de spiller ut følelsene, med snert og komikk, men jeg skulle ønske at de kunne fått enda mer hjelp med å bringe det inn i dialogene også. Annie er en lettbeint forestilling, men den har også en dybde, og en mørk klangbunn, som jeg til tider føler er blitt feid litt vekk. Mer karakterutvikling og større nyanser i det skuespillertekniske kunne løftet denne forestillingen til nye høyder og gitt stykket større resonans i dagens kontekst.
BærMuDa Mini er en utrolig ressurssterk gruppe, både økonomisk og i forhold til kunnskap og stå på vilje i foreldregruppa. Dette er selvfølgelig bare et veivalg, men det hadde vært utrolig spennende å se BærMuDa Mini ta større kreative sjanser. For kunne ikke deres unike ressurser blitt utnyttet til å prøve seg på mer ambisiøse, lekne
og kreative prosjekter? For standard musikaler vet vi at de kan og er gode på. Det viste de helt tydelig med forestillingen sin.
Takk for en flott forestilling!
Skrevet av Ingrid Holøs for Teaternytt
