Ål kommune i Viken er i toppsjiktet i kulturindeksen for 2022, som ble sluppet fredag 29.september. Teaternytt vil i denne artikkelen gå litt dypere inn i hva kulturindeksen måler i vårt fylke. Hvordan ligger det egentlig an i Viken? Men først er det viktig å vite hva norsk kulturindeks er, og hva den måler.
Hva er Norsk kulturindeks?
Wikipedia har følgende definisjon: «Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen utarbeides av Telemarksforsking og er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. «
Hva måler Norsk kulturindeks?
Kulturindeksen måler kommunale utgifter til kultur, innbyggertilfredshet, kunstnere, kulturarbeidsplasser, museer, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole, Den kulturelle skolesekken, fritidsklubber, tildelinger og kulturfrivilligheten.
De har forandret tellemåte, og som Telemarksforskning beskriver selv: «I 2021 endret vi metoden for utregning også bakover i tid. Den nye metoden premierer i noe større grad kommuner som gjør det svært godt i enkelte kategorier. På tross av denne endringen ligger Røros fortsatt på topp, men Oslo har klatret mange plasser med den nye metoden. «
Hvordan ser indeksen og rapporten ut fra 2022-tallene i Viken og Oslo?
Ål kommune i Hallingdal i Viken fylkeskommune (tidligere Buskerud) kom på 8. plass i norsk
kulturindeks. Dette er en kommune med et stort landareal med mange hytter og 2346 innbyggere. Viken dukker opp igjen i indeksen på 50-plasseringene med Hemsedal, Frogn, Kongsberg og Bærum. Innen scenekunst kommer Vestby kommune i Viken på 18. plass, mens over Vestby ligger mange av byene vi kjenner som kulturbyer med teater; Stavanger, Trondheim, Hamar, Molde og Oslo.
Det er veldig hyggelig at Oslo får førsteplassen i kulturindeksen for 2022. Byen er en presset kommune på tilbud med mange nye boligområder med byvekstutfordringer. Innbyggertall har økt med rundt 120 000 på ti år, og derfor er det ingen selvfølge at hovedstaden har denne førsteplassen. Byen satser på bredde og mangfold i kulturen, både fra sine nasjonale institusjoner til kulturaktivitet på ungdomsklubber.
Telemarkforskning lager en rapport som sier noe om statusen for kulturlivet i Viken sammenlignet med andre fylker og kommuner i hele landet. Fylkeskommunen har blant annet ansvar for regional biblioteksutvikling, Den kulturelle skolesekken, bygging av kulturhus, kulturarv og vern, museer m.m. Mens kommunene på sin side har ansvar for lokal kultur, drift av kulturhus og kulturskoler. Begge nivå forvalter støtteordninger rettet mot kunst og kultur.
Trenden i Viken er mer selvdreven kultur og lite teater
Viken er det fylket som bruker minst offentlige utgifter på kultur per innbygger. Jeg mener det er et skille mellom om det offentlige fullt ut betaler og drifter kulturen, eller om det offentlige delvis støtter en selvdrevent kulturliv. Denne forskjellen er uklar i Norsk kulturindeks, og det gir forskjellig type teater.
Vi har fem byer i Viken med høy egenproduksjon innen musikk, teater og dans av både profesjonell, semi-profesjonelle og amatører. Det er kulturaktivitet for, av og med barn, unge og voksne, men ofte preget av å være kommersielt drevet der inntekt er en høy faktor for aktivitet. Nesten alle kommunene i Viken drifter kulturhus og kulturskoler med teatertilbud. Fylkeskommunen gjør sine oppgaver innen teater i Den kulturelle skolesekk, i noen utvalgte fyrtårn, tre regionale teatre, et teaterråd og et teatersenter i Buskerud.
I Viken utarter Ål og Nesodden seg i kunstnertetthet. Jeg vil påstå at i Ål lager kunstnerne mer kunst i kommunen sin, mens kunstnere på Nesodden pendler til kulturstillinger i Oslo. Ål skårer høyt på å ha kulturarbeidsplasser. Aremark og Våler i Østfold er to kommuner som skårer lavest. De kan ha et kirkekor, markedsdager med uorganisert kulturoppspill eller et bygdeungdomslag som lager et kulturinnslag på en leir. Verken presten eller den ulønnede lokale teaterinstruktøren på 4H-treffet trenger å være tellet inn i indeksen. Det er fascinerende hvordan kommuner i Viken har helt ulike måter å organisere kultur og teater på fra by til bygd, og i store og små kommuner.
Hvis jeg søker på scenekunstarrangementer kommer Ål igjen blant de ti beste. På søk av teaterforestillinger per 1000 innbyggere ligger de fleste kommunene i Viken på over 220 plass og nedover. Det vil vil si Viken ligger dårlig an i statistikken på teater av de 356 kommunene i Norge, i forhold til folketallet. Viken er heller ikke gode på dekning i kulturskolen og Den kulturelle skolesekken. En årsak (av mange) kan være den hurtige befolkningsveksten som ikke enda har påvirket nevneverdig økning i satsninger i kulturbudsjetter i kommuner og i Viken fylkeskommune.
I forhold til støtteordninger og bevilgninger ligger igjen Ål på 9.plass. Det bør nevnes at Ål tidligere ikke var en rik kommune, men er i dag en mellomstor kraftkommune med seks kraftverk i en ny tid med salg av dyr strøm. Viken ligger generelt dårlig an i indeksen, og plasseringene til våre fattige kommuner i Viken sier noe om at de ikke prioriterer kulturbudsjettet. Aremark i Viken med 1364 innbyggere og store skog -og landbruksområder mot grensa til Sverige skårer høyest på frivillighet. De er ikke med i folkeøkningsstatikken, men har synkende befolkningstall. Frivilligheten er ellers generelt laber i Viken, og det kan kanskje skyldes at våre kommuner er pendlerkommuner med hurtig økende andel nye innbyggere.
Hvorfor er det viktig å kartlegge teater og kultur i Viken?
Hvis jeg nevner kulturindeksen for folk opplever jeg ofte skepsis hos de fra kommuner som ligger dårlig an, og en stolthet hos de fra kommuner som skårer godt. Alle vil være gode på kultur, men det krever en innsats over tid, solide rammebetingelser utover sporadiske kulturprosjekter og omstilling til nye tider. Jeg møter politikere og byråkrater som har med seg et mentalt bilde av den kulturen de selv var en del av som ung. Det kan ligger 10-30 år tilbake, men samfunnet og kulturtilbudene har forandret seg radikalt siden den gang. Derfor trenger vi alle en realistisk oppdatering en gang i året, og det tror jeg Norsk kulturindeks kan være, uansett argumenter om feil eller mangler i indeksen.
Ved presentasjon av kulturtall vil overraskende fakta og rangeringer vippe oss litt av pinnen i vår selvopphøyde forståelse av vår regionale og lokale kultur. Vi blir tellet og sammenlignet, og det får opp temperaturen på kulturdebattene. Jeg mener kultur kartlegges generelt sett altfor lite i Norge!
Hva slags type teater det offentlige kartlegger, eller velger å ikke kartlegge, sier noe om vårt kultur- og kunstsyn. Viken Teaterråd har i kulissene kjempet for kartlegging og analyse av lokalt teater og teater i kulturfrivilligheten for egen del og for å bli en viktig del av en felles teater- og kulturforeståelse.
Hva kartlegger Viken Teaterråd, og hvorfor?
Eksempelvis kartla Akerhus Amatørteaterråd i 2010 priser på kulturhus, hva teatergrupper leier og til hvilken pris samt hvor de øver og spiller. Fra 2019 til 2020 kartla vi all form for offentlig, frivillige og private teateraktivitet i Viken. Det er alltid på tide å kartlegge hvis argumenter bygger på gamle sannheter, uvitenhet, følelser og synsing.
Viken Teaterråd kartlegger nå på nytt teatergrupper i alle kommuner i nye Akershus fylke, for å se hvilke teateraktiviteter som fremdeles finnes og hva som er nytt. Allerede nå, etter 1/5 kartlegging, ser Viken Teaterråd noen nye tendenser som vi etterhvert vil presentere for dere i en annen artikkel i Teaternytt!
Viken Teaterråd finner tall i nasjonale statistikker, som eksempelvis Norsk kulturindeks, mens egne undersøkelser krever mye ressurser til å bli bra. Viken Teaterråd leser trender ut fra søknadene på våre teatermidler, og hva teatergrupper vil ha hjelp til – og denne informasjonen forandrer seg betydelig hvert tiende år. Viken Teaterråd ønsker å se forandringer, og ut fra det være en god interesseorganisasjon.
Kartlegging, eller en bevisstgjøringen om manglende kartlegging, av teaterfeltet har hatt slagkraft i vårt politisk arbeid for amatørteater. Noen ganger kommer det noe bra ut av det, og andre ganger har vi stoppet prosesser som kunne vært uheldige.
Les mer:
Musikkfeltet fikk sin egen statusrapport fra Telemarksforskning nå. Teaterfeltet trenger det samme! Les mer om hvorfor her
I våres kom regjeringen med en ny strategi for kulturfrivilligheten. Den signaliserer bedre rammebetingelser og arenaer for alle, og satser på mangfold og et bredt kulturfelt. Men vil den være bra for amatørteaterfeltet? Les mer her.
