Close Menu
    logo
    Kronikker

    Teaterfeltet trenger en egen statusbeskrivelse

    ToneAv Updated:Ingen kommentarer3 Mins Read
    Den nye statusbeskrivelsen fra Telemarksforksning om frivillighet og profesjonalisme i musikklivet i Norge kan plante en ny og bevisst virkelighetsoppfattelse for aktører i musikkfeltet, men også hos kulturpolitikere, byråkrater og utdanning- og forvaltningsinstitusjoner. 

    Teaterfeltet trenger en egen statusbeskrivelse!

    Teaterfeltet kan se likehetstrekk i statusbeskrivelsen for musikk. Definisjonsdelen i starten av dokumentet er interessant, den problematiserer dagens definisjoner av profesjonell og amatør, frivillighet knyttet til enkeltpersoners utøvelse samt hele kulturfrivilligheten som næring, samfunnsutøver og lokal institusjon. Det åpner for ny tenkning.
    Teaterfeltet må selv forstå nytten av kartlegging 
    Teaterfeltet må få egne statusrapporter og kartleggingsdokumenter, og må kreve å være synlig i andre undersøkelser innen frivillighet og kultur. Teaterfeltet ønsker å være med i disse kartleggingene, som utføres i Kulturdirektoratet, Telemarksforskning, Institutt for kultur og kommunikasjon BI, Frivillighet Norge og Kulturdepartementet. Musikkfeltet på sin side har vært dyktige på å oppnå kartlegging gjennom å gi en forståelse av hvorfor de er viktige å se på. De har selv presisert tydelig hva slags kartlegging de ønsker, og hvor viktig den er for dem og andre. Teaterfeltet (og andre kulturfelt) trenger sårt det samme, men må snakke egen sak.
    Teaterfeltet kan påvirke det som skal kartlegges og hvorfor. Det er to viktige spørsmål for å bli hørt og få gjennomslag. En annen ting er at teaterfeltet må godta sin egen bredde. Det har blitt gjort til et problem at feltet består av et mangfold av aktører og institusjoner, men dette trenger ikke å være en hindring, men heller en styrke! Det er denne trange virkelighetsoppfattelsen Viken Teaterråd mener bygger en Berlinmur og skaper stagnasjon og interne problemer i feltet.

    Følgene av bevisste kulturpolitiske arbeid  

    Regjeringen ønsket mer kunnskap om frivilligheten, kultursektoren generelt og musikkfeltet spesielt – og derfor utviklet nåværende regjeringen en strategi for å se på hva kulturfrivillighetens utfordringer består i og se hvilke barrierer som eksisterer i den lokale kulturfrivilligheten. De ville se på samspillet mellom det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, samt styrke det frivillige kulturlivet.

    Utgivelsen av strategien «Rom for deltakelse « ( 2023-2025) er et viktig dokument i dette arbeidet. Viken Teaterråd er fornøyd med de fire satsningsområdene; rammebetingelser, tilgang til egnede lokaler, bred deltagelse og inkludering og samspillet mellom profesjonell og den frivillige kulturen. Alle disse er konkrete og målbare. 

    I budsjettproposisjonen til regjeringen sto det i 2022:«Regjeringen vil sette i gang arbeidet med en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i 2023, som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.» (St. prp. 2022–2023 s. 65).

    Telemarksforskning har levert og vi får tro det kommer flere NOU-rapporter om frivillighet og kultur.

    Teaterfeltet trenger en statusrapport

    Teaterfeltet trenger en statusrapport for å få en egen helhet- og realitetsorientering i kulturfrivilligheten. Vi trenger etterhvert å se hele samspillet fra Nationaltheateret til spelet på Gol, eller fra DKS til barne- og ungdomsgruppene. Det er neste skritt for å få et bedre rustet teaterfelt fra topp til tå. Det farligste er å forsette å ikke ha, eller jobbe for, statusrapporter. I mangel av mål må andre definere vår fremtid uten grunnlag. Det har Viken Teaterråd smertefullt erfart det siste 20-året av 40 års virke.

    Hva vi i teaterfeltet skal kartlegge, og hvorfor , er neste tema og kommer i egen artikkel.

    Del.

    Relaterte saker

    Kommentarer er stengt.