Idretten er ikke for alle. Musikken er ikke for alle. Speideren er ikke for alle. Teater er heller ikke for alle, men et bredt og godt teatertilbud gir en helt unik arena for alle mennesker, uansett alder – og på tvers av aldersgrupperinger. I fotballen finnes det ikke noe «mixed team» der barn, tenåringer, voksne og gamle spiller sammen, på samme banen. Men i teateret finnes det utallige eksempler på forestillinger der en samler seg på tvers av generasjoner for å skape dem. Det samme gjelder for mennesker som fant arenaen sin da de blei introdusert for teateret, der en kanskje ikke passa helt inn andre steder, blei teateret arenaen for å kunne uttrykke seg og blomstre i. Ny daglig leder på på Oslo Teatersenter var et slikt menneske, han opplevde idretten som en rekke nederlag; ikke flink nok i fotball og forsto ikke reglene i håndball. Det var da mamma tok med ham og broren for å se Bærum barneteater spille forestilling at dragninga mot teaterkunsten begynte, og etterhvert blei de begge en del av ensemblet. Jarl Flaaten Bjørk valgte også seinere å gjøre teater til levebrød.
-Amatørteaterbevegelsen har betydd mye for meg. Det å stå på scenen i Sandvika Teater har betydd alt, det var her jeg fant tilhørighet, lærte meg å snakke høyt og og ta plass. Jeg var litt sjenert som barn, og plutselig forsto at jeg gjennom teateret kunne være noe annet. Og en stor bonus var at jeg fikk mange, nye venner som heller ikke var opptatt av fotball!
Kjærligheten til teateret slo skikkelig rot, og etterhvert starta han på skuespillerlinja på Akademi for scenekunst i Fredrikstad og har siden 2003 jobba i det frie feltet som scenekunstner og skapt egne forestillinger. Etterhvert starta han et eget teaterkompani og det resulterte i et stort nettverk bestående av skuespillere, dramaturger, scenografer m.m, som igjen gav viktig og god erfaring med drift av virksomhet og kulturnæring.
-Hvordan er denne kompetansen relevant i den nye jobben din hos Oslo Teatersenter?
– Oslo Teatersenter er et regionalt ressurs -og kompetansesenter for både amatørteater og den frie, profesjonelle scenekunsten. Mange av de de profesjonelle scenekunstnerne i mitt nettverk er unge og nyutdannede skuespillere, og med min bakgrunn kan min kompetanse være relevant både for disse og amatørene. Jeg har som ambisjon om å la amatører og profesjonelle møte hverandre!
Teaterfeltet i Norge har noen skillelinjer og rangordning, mellom det klassiske og folkelige, mellom de profesjonelle og amatørene. Dette er ei rangordning som vi har hatt med oss i mange år. Revyskatten etter 2.verdenskrig, der revyene måtte betale 30% skatt til institusjonsteaterne, viser dette. Eller at det i dag er store forskjeller i de nasjonal budsjettrammene. Jarl er ikke glad i disse hierarkiene, og spesielt ikke når det gjelder mellommenneskelige relasjoner. Dessuten har han stor tru på at det ligger et stort, ubenytta potensial for et gjensidig utbytte av hverandre hos amatører og profesjonelle, med vekt på gjensidighet.
Eyvind Hellstrøm stortrives som kokkeskolelærer for uerfarne
– Det er jo bare å se på hvordan Eyvind Hellstrøm stortrives som kokkeskolelærer for uerfarne kjendiser. På samme måte kan den profesjonelle og erfarne skuespilleren ha et stort personlig utbytte å dele av sin kunnskap om skuespillerfaget.
Hans påstand er at profesjonelle aktører kan ha stor glede av å møte både unge og voksne amatørskuespillere, det er vitaliserende å møte både entusiasme og indre glød – som en gjerne finner mye av i amatørteaterfeltet.
-Det høres kanskje teit ut, men jeg trur det er en myte at profesjonelle skuespillere alltid har god selvfølelse og tro på egen kunnskap. Det er mange gråværsdager i dette yrket, og man kan miste litt av den indre gløden som en gang var der. Men i møtene med amatøren kan dette endre seg! Der trenger man ikke å forholde seg til på samme måte en stjernestatusgallopp, eller det velkjente begrepet i det profesjonelle miljøet om at «du er ikke mer verdt en din siste jobb» .
Et annet viktig aspekt er at møter mellom amatør og profesjonell kan være med å begrepsliggjøre og sette ord på taus kunnskap, som igjen vil bidra økt, faglig bevissthet hos begge. For hvor mye en vrir og vender på det, teater er et eget fagfelt, men også en egen kunstart, som i likhet med med andre felt handler om å kunne uttrykke seg. Og kanskje det slik at med en gjensidighet i teaterfeltet blir det mer vekst totalt sett? Større kontaktflate betyr også at amatørene kan få gode forbilder, at noen kan våge å velge den ruta for livet, mens andre heller velger motsatt og har teater som en hobby. Ingenting er riktig eller galt.
-Viktig å være et sted for hele Oslo, men spesielt Tøyen
Oslo Teatersenter ligger på Tøyen, en bydel i Oslo med en stor flerkulturell befolkning, og ambisjonen er at senteret skal være et sted for hele byen er det likevel Tøyen som skal være hovedfokuset. Det å bygge nettverk ut mot den lokalbefolkninga blir viktig, for å kunne bygge bruer og kultur sammen. Jarl ser for seg festivaler, visninger og skapende arbeid i samspill med andre, kunne tilby gratis teaterskoleplasser for de som trenger det og åpne opp for at alle kan bidra – uansett hvilken bakgrunn du har.
-Jeg er kanskje naiv, men jeg tror vi kan utgjøre en forskjell gjennom teateret. Det handler bare om å kunne nå ut. Og der har vi et viktig arbeid foran oss, for amatørteater i seg selv er å bygge kultur!
