På Kolben kulturhus sitter to viktige teaterildsjeler på Kolbotn og venter på at Teaternytt skal komme på besøk. De har i to tiår hatt solide bein planta i det lokale teatermiljøet med Oppegård Amatørteaterlag (Opal), som i 1983 blei starta som ei voksengruppe, men som har etter hvert som åra har gått endra seg til å bli ei barne-og ungomdsgruppe med voksne – noe som både har vært bevisst og ønska. I dag ser de på seg sjøl som et generasjonsteater, der barn, ungdom og voksne spiller sammen. Bibbi Neergaard er styreleder og manusforfatter, mens Asle Simensen er styremedlem og bærebjelke. Han har mange års fartstid i Opal som skuespiller og har fulgt mange barn og ungdommer i utvikling. – Dette er ei gave å få være med på, jeg er veldig glad i Opal og se hvordan den yngre generasjonen blomstrer. Det er ingen tvil om at forandringer skjer og at barn har fått nytt fotfeste sammen med oss, forklarer han.
Opal setter opp forestilling annethvert år, og det kommer mellom 2500-3000 besøkende hver gang – noe som viser at publikummet setter stor pris på dem og alt de får til, både på og utafor scenen. Alle som ønsker å være med får roller, og Bibbi skriver med god kjennskap til gruppa og hva som kan kle den enkelte aktør. Noen ganger må en komme over en terskel med å tørre å bruke stemmen sin, andre ganger må en finne ut av åssen kroppen til en karakter fungerer. Alle er på forskjellige steder i utviklinga si og alle trenger oppgaver som de kan vokse i. Asle forteller han gikk for eksempel rundt med stein i skoen i forbindelse med ei forestilling, for å overdrive at karakteren var halt – slik at dette skulle vises godt på scenen. – Alle trur de overdriver i spillet sitt, men så gjør en egentlig ikke det!, forteller han ivrig og humrer godt over alle kreative måter de jobber på for å komme i havn.
Manus som lekeplass
Bibbi er teaterets manushjerne og har et falkeblikk for alt som kan skape ubalanse i gruppa, enten det er et negativt blikk her eller en ufin kommentar der. De har oppretta nulltoleranse for mobbing, og teateret skal være et trygt sted å være for alle. Det er først når dette er på plass at ting kan blomstre. For å jobbe ut et nytt manus, tar hun tak i gamle fortellinger og bearbeider dem til hvert enkelt ensemble. – Manuset er min lekeplass, og jeg gjør mye research i forkant og dette er en tidkrevende prosess. Jeg prøver også å legge et lag av humor i manuset, som er tenkt til det voksne publikummet, men samtidig at alle har det gøy i alle scener uansett om en er stor eller liten, forklarer hun. Ut ifra publikumsresponsen er dette alltid en positiv kvalitet med manusene hennes. I tillegg er hun opptatt av at forestillingene også skal kommentere den tida vi lever i, enten det gjelder store miljøspørsmål eller mindre, lokale morsomheter. Alt kan få plass i Bibbis manus!
Amatør og profesjonell
Amatørteaterfeltet er der de første grunnsteinene legges for aktører som etter hvert også ønsker å gå i ei profesjonell retning, noe som en kanskje ikke tenker så mye over når maskineriet tikker og går sin kjente dur. Det å stå foran et publikum, skape karakterer, være i samspill og utvikle et felleskap gjør at teateret er en arena for vekst, men også en arena for å lære seg teaterhåndverk – noe som er viktig i forhold til teater som kunstart. Det arbeidet som teaterlag gjør på grasrotnivået bærer frukter inn i det profesjonelle feltet, noe som kanskje er et tankeors i et felt der skillet mellom amatør og profesjonell kan være ganske markant. Hvorfor er det egentlig slik? Og hvordan er det blitt slik? Men Bibbi har noen veldig klare tanker om akkurat dette. Alt arbeidet som legges ned i Opal, og andre amatørteaterlag, er viktig for å bevare en kunstart for framtida – og som hun ettertrykkelig påpeker; Uten amatørene overlever ikke det profesjonelle. Det er i feltet vårt alt har sin spede start, og en burde kanskje heller tenke i retning av en er gjensidig avhengig av hverandre. Og som en herlig kuriositet i den sammenheng er det jo at da Det Norske Teateret skulle sette opp «Peter Pan», var det til Opal og Kolben kulturhus de tok turen for å se på løsninger for hvordan få Pan til å fly på scenen.
