Norsk teater satser ikke overveldende på norsk, nyskrevet dramatikk – hvis vi ser det i forhold til norsk teaterhistorie og resten av teaterverden i dag. Hvis du har et teaterstykke i skuffen, eller du sitter på et stykket du har laget til din teatergruppe, er det ikke lett å få andre til å ville spille eller kjøpe det.
Hvordan blir nye teaterstykke egentlig blir satt opp?
Vi må ikke glemme at teaterformer som revy, improvisasjon og stand-up er i seg selv ny dramatikk, men teksten tilhører gjerne en oppsetning eller en person/et ensemble. På de private teaterne i underholdingsbransjen tar gjerne produsenten kontakt med en skribent, eller et team, som kan skrive om noe folk vil se. De bruker gjerne de samme manusmakerne om og om igjen – hvis det blir en suksess. De ønsker gjerne stykker om kjente personer, kjente tekster eller aktuelle emner. Julemusikaler for familier selger for enhver pris og trenger derfor ikke å ose av noe form for kvalitetet i noen ledd. Skribentene kaller seg ofte ikke for dramatikere, og kan gjerne være musiker eller annet. For noen er underholdning en lidenskap, eller et fristed for dramatikerne. En del av våre fremste dramatikere har skrevet i komedietradisjonen på oppdrag, som for eksempel Shakespeare, Moliere, Holberg, Alf Prøysen m.fl.
Nye spel er nyskrevet dramatikk, men stykket er stedsbundet og kan sjelden flyttes. De fleste spel er spunnet ut av en lokal, forfatters hånd – og realisert av sambygdinger med innhentet teaterekspertise. Av og til er det lokale frigrupper, eller sentale teaterfolk, på stedet som tar tak og skriver. De kan være oppfordret av kommunen, kirken eller museet. Noen steder annonseres det etter en dramatiker.
Alle de profesjonelle teatrene har en profil, og kan si nei til et teaterstykke fordi det ikke passer deres marked. Det er uavhenging av om stykket er bra eller ikke. Mange nykommere har en drøm om å få sin nyskrevet dramatikk inn på et av våre store og kjente teatre. De innsendte stykkene går rett til dramaturgen på det offentlige teateret. Hvis teateret vil sole seg i aktualitet og navn, er løpet kjørt før du har sendt inn manuset. I tillegg må stykket ditt passe med resten av repertoaret, salen og for ensemblet.
Noen dramatikere tar kontakt med en regissør som kan fremsnakke et stykket. De har gjerne arbeidet sammen før på en kjent teateroppsetning og de forsterker hverandre. Dramaturgene sitter i praksis med all makt og har faste stillinger på de offentlige teatrene. De er nåløyet.
På våre regionale teatere kan du treffe en engasjert teatersjef, som leter etter nye manus. De har ofte friere tøyler trenger nye produksjoner til blant annet den kulturelle skolesekken. De kan leke mer med repertoar, og særlig hvis stykket får til et samarbeid med noen utøvere teateret ønsker seg. Regionale teatere har ikke faste ensembler, og igjen handler det ikke om stykket ditt er bra eller dårlig.
Noen sender stykker sitt inn til Radioteateret – selv om det er skrevet for scene – for å få oppført stykket. Radioteateret (og fjernsynsteateret) har i hele tiden vært vågale på ny dramatikk, nye former og tematikker – og har en høy teaterfaglig standard. Radioteater er en undervurdert teaterform og har vært en god start for mange norske dramatikere.
I amatørteater skriver ofte regissøren selv til gruppen sin, eller de improvisere frem stykket og skriver det ned. Noen amatørteatergruppen har egne «husdramatikere», de er gjerne jounalister, norsklærere eller skribenter av yrke. Du har enten for første gang skrevet et stykke du ønsker noen skal sette opp på et offentlig teater, eller du vil selge det videre til en frigruppe eller til et amatørteater. Uten noen annen profesjonell anerkjennelse på tekst, musikk eller teater – så faller stykket ditt gjennom for de andre stykkene som teateret mottar samtidig. Det er overraskende mange som sender inn dramatikk, eller har stykker i skuffen. I tillegg er teater ferskvare, og blir fort foreldret hvis det ikke justeres etter tiden, publikummet og ensemblet.
Det er neste ingen, uten noen anerkjennelse fra før, som seiler inn på de største teatrene først i dramatikerkarrieren sin. Flere kjente forfattere (eller diktere) har skrevet nynorsk dramatikk i da, som for eksempel har Lygre og Fosse andre skrivekarrierer og vunnet litteraturpriser før sin dramatikarriere. De har blant annet prøvd ut tekster på Dramtikken Hus, for å lære og prøve ut ideer. En av de første gangene Fosse ble spilt på Det Norske Teateret var vi to studenter i lillesalen fra Teatervitenskap, på den tredje dagen (med gratisbilletter), så konklusjonen er derfor at berømmelse tar tid.
Få vet at også det er vanlig å ha 5-10 (kjente) skribenter inne på ett profesjonelt stand-up show, og de forkaster minst 50% av stoffet. Tidligere hadde teatrene råd til flere prøveforestillinger med publikum for å justere forstillingen fordi kuespillere og regissører har en stygg uvane å gjøre om manus når de ikke får til ting, eller har en annen mening, uten respekt for dramatiker eller å se konskevenser valget har i den dramaturgiske helheten.
Det skrives mye ny dramatikk innen figurteater og av freelancere, men det er utøverne, ensemblet, regissøren og skuespillerne som selv har utarbeidet stoffet. De bearbeider, tilpasser og former teksten etter eget behov. I nyskrevne manusene til amatørteater er ofte målet å tilpasset aktørene mer enn publikum, og målet er ikke å skrive verdensdramatikk, men å få med alle. Førsteprioritet er hva teatergruppa vil og ønsker, og derfor kan stykket du har skrevet til din teatergruppe mangle kvalitet i tetthet, språk, dialog, oppbygning, dramaturgi, temabehandling, sangtekster eller karakterer. Jeg har møtt flere som ikke har erfaring i teater, og som skriver teaterstykker for første gang, uten kunnskap og vil rett inn på en norsk profesjonell scener. De er dermed så inkompetente at de ikke vet at de ikke er kompetente.
Blandt annet Dramatikken Hus og Viken Teater har arbeidsvisninger med skuespillere av ny dramatikk, og skriveverksteder der du får veiledning i skriveprosessen. Du kan sende inn amatørteatermanuset ditt til DRAMAS, der andre kan lese og låne dem. Gjennom DRAMAS utvekslet eksempelvis dramatikk mellom kulturskoler som har samme behov for samme type manus, men som ingen andre kan bruke.
Lykke til med skriving av manus. Et godt tips er å spørre om å få skrive for noen, norsk teater trenger nye manus i sin tid, og ikke minst om sin tid, med sterk historier som annerkjenner og åpner våre sinn, hjerter og hoder – og som gir oss latter, gråt og tilhørighet.
Til ettertanke:)
Les mer om:
Er norsk amatørteater blitt en kasteball i et kulturøkonomisk system? Det er krevende å få til stabil drift når en hele tida må jage søknader, skrive rapporter og sette opp budsjetter og regnskap. Les mer om hvilke konsekvenser dette kan få i denne artikkelen.
Hva ønsker egentlig Kulturdepartementet for amatørteatefeltet? Viken Teaterråd, Buskerud Teater og Norske Historiske spel har ved flere anledninger gitt sine innspill. Men blir vi hørt? Les mer i denne artikkelen.
Musikalene dominerer amatøreteaterfeltet, men likevel er feltet langt mer sammensatt enn det. Les mer om hva som rører seg av type forestillinger i feltet vår i denne artikkelen.
