Amatørteaterfeltet har i dag ingen egen reisestøtte til å dra på festivaler, representasjon, eller utveksling og besøk i inn- og utland, mens det tidligere i 30 år lå en reisestøtteordning i Norsk Teaterråd. Kanskje dagens reisestøtteordninger ikke er tilgjengelige, eller brukervennlige, for våre amatørteatergrupper?
Viken Teaterråd vil oppfordre våre amatørteatre til å reise ut i verden med lokal kultur eller bli sendt ut av andre. Her er mine påstander om hva som er forskjellen på å sende ut amatørteater enn profesjonell scenekunst:
1. Det er VELDIG mye billigere å sende lokal kultur ut av landet enn profesjonelle utøvere.
2. Lokal kultur treffer ofte bredere og skaper diplomati og samtale, også fordi det ofte involverer barn og ungdom.
3. Amatørteater får ofte mye mer oppmerksomhet både her hjemme og ute på reisen.
4. Arenaene for amatørteaterfestivaler er ofte mer synlige og større – i forhold til små og smale scenekunstfestivaler.
5. Amatørteatergrupper som vil reise er gjerne de beste og mest ressurssterke – og de er ofte semiproffe.
6. Poenget er å vise vanlige folks kultur og ytringer, og ikke utøvere av en internasjonal kvalitetsstandard.
Innen amatørteater er det veletablerte, internasjonale og nordiske (baltisk) fellesarrangementer, som har pågått i mange tiår. Det finnes reisestøtteordninger for profesjonelle i Kulturdirektoratet, fylkeskommuner, kommuner m.m. Den offentlige kulturforvaltningen bør tenke på å ha ordninger for reiser med lokal kultur, hvis de forvalter dette for det profesjonelle feltet.
Det finnes støtteordninger for kulturutveksling for lokal kultur, men søknadsprosessen passer ofte ikke for frivillig arbeid. Frivillige har ikke kapasitet til ta på seg ansvaret, og har heller ikke tiden grunnet annen jobb og familieansvar. Derfor bør de med jobber innen teaterorganisasjoner, kulturadministrasjoner, kulturskoler, kulturhus o.l. være med å organisere reiser. Etter reisen kommer etterarbeidet med rapportering og oppfølging. Kulturutveksling er allerede etablert ulike steder i landet, vi i har medlemmer som har vært med på utveksling over år i samarbeid med kommunene sine. Jeg kjenner ingen som gjør dette på egen hånd.
Amatørteatergrupper kan spørre sin kommune (skole) om den har en vennskapskommune i et annet land. Det går an å søke Sparebank- eller Gjensidigestiftelsen til noen av kostnadene. En teatergruppe kan kontakte UD etter å ha funnet ut hvor og hvorfor teatergruppen vil reise. Mange organisasjoner innen helse/idrett/veldedighet/musikk/barne- og ungdomsarbeid m.m. har samarbeidspartnere over hele verden.
Til og med innen vårt eget felt finnes veletablerte møteplasser som blant annet NEATA, IATA/AITA, FRINGE FESTIVALER, UNIMA med flere. I andre deler av verden skilles ikke utøvere innen amatør og profesjonell på samme måte som i Norge, men det skilles i sjangre. Derfor er flere teaterfestivaler interessante.
Jeg har vært på mange konferanser om internasjonale og nordiske støtteordninger. MEN jeg har aldri gått hjem og kastet meg over en søknad, eller følt at de egentlig kunne bistå i særlig grad utover midler.
Nedlagte Akershus Teaterverksted søkte midler i EU til en tur til Estland med 16 teaterungdommer for 30 år siden. Det krevde «5 permer» med brev og dokumentasjon, og innsatsen av 5 ansatte over 4-6 uker. I tillegg til 2 prosjektledere. Derfor gjorde Akershus Amatørteaterverksted dette bare en gang, fordi det helt enkelt ble for ressurskrevende. Tidsbruken var umulig å forsvare i forhold til resten av driften, mens turen hadde vært fantastisk.
Prinsipielt mener jeg Norge må forstå at vår lokale kultur har unike egenskaper i form av å etablere diplomati, forståelse og kontakt. Kulturutveksling er å vise frem vanlig folks kulturelle ytring og identitet. Det gjelder også for små kulturreiser i eget fylke, eller land.
Les mer:
Hvorfor trur vi at amatørteater får solid støtte fra kommuner og fylkeskommuner? Det har skjedd store omveltninger i kulturpolitikken fra 1970-tallet og til i dag i dette feltet. Les mer her!
Det står dårlig til med lokaler for amatørteaterfeltet. Ville et fotballag godtatt å spille i et klasserom, øve i en nedslitt gang eller kun spille på en fotballbane kun når det er kamp? Det er på tide at amatørteaterfeltet hever stemmen. Les mer her!
Manusbanken Dramas har fått ny styreleder. Tom Gunnar Børresen er optimistisk med tanke på å utvikle manustilbudet til amatørteaterfeltet. Les mer her!