Psykisk helse er årets tema i Viken Teaterråd og vår hovedorganisasjon Nettverk for regionale teaterråd. Jeg har grublet lenge på hva vi som interesseorganisasjon kan gjøre med dette temaet for våre medlemsgrupper, men så snublet jeg over seks gode råd på verdensdagen for psykisk helse. Jeg tenkte straks at dette er vanlig folkeskikk og pedagogikk! Vi må begynne å oppskatte kraften i våre vanlige og sosiale gester for å forebygge mental uhelse – for de synlige og usynlige, de korte og lange, og de med skjørt eller hardt skall. Bruk de seks rådene bevisst, og utfør dem ærlig og troverdig.
Rådene for gode dager er:
- Hils
- Gi ros
- Prat sammen
- Feire oppturer
- Stol på hverandre
- Tørre og ta utfordringer
Se på hvordan disse seks rådene kan være grunnlaget for hver øvelse og for neste produksjon. Dette må øves på i felleskap. Hvordan hilse ordentlig? Prøv og feil. Glemte jeg å si hei til vaskehjelpen da jeg løp inn på øvelse? Hva ville det betydd for han? Hvorfor hilste jeg ikke? Smittet det? Hvordan føltes det?
Hvordan gir jeg ros til en som er eldre enn meg i teatergruppen? Fremhever jeg meg selv i tilbakemeldingen til en annen, eller roser jeg ut fra at jeg kjenner til hva personen prøver å få til? Ordene kan falle helt feil u, som for eksempel slik: «Nå greide du endelig å synger like godt som meg!»
Prat sammen med åpne spørsmål; om valg, hvordan og hvorfor. Du må ha tid til i lytte, og du spør ikke bare som deg – man har alltid flere roller i en sosiale setting. Du kan i tillegg være foreldre, sitte i styret, være ny eller medelev. Hvem lytter? Begge utgavene av deg er like viktige, noe som også kunnskapsminister Tonje Brenna fremhevet i et intervju at var noe av det viktigste hun hadde lært av Jens Stoltenberg.
«Så fine bukse du har kjøpt! » er et kompliment, som du kan velge å spørre litt trangt videre: «Du kjøpte den på H&M, som jeg anbefalte? Du ser personen ved å spørre: Hvorfor valgte du den, og hvordan har du lagt den opp?» Det er nå analysen begynner, som trykk på ord og attitude for undertekst. «Hvorfor valgte DU den, og HVORDAN har du lagt opp buksa? » Poenget er at det du sier og gjør speiler deg og dine holdninger, og det tolkes, eventuelt overtolkes, av andre.
Hvem får være med å feire, og hva feirer du i teatergruppa? Vi valgte sammen i en liten teatergruppe jeg tilhørte å samle familie og venner til et langbord med felles mat, istedenfor å ha en tradisjonell «lukket» premierefest. I England er det en tradisjon for at scenearbeidere og teknikere på teppefallsfesten setter skuespillerne på første rad og spiller forestillingen etter hukommelsen med «knall og fall». Det er en form for urgammel narrestrek, for å få skuespillerne med status ned på bakken og fungerer som en ventil for mye. Crewet sparker i det minste oppover, selv om for eksempel en utbrodering av en spesiell vibrator på stemmen selvsagt kan treffe en skuespiller som ren mobbing.
Alt faller feil ut om mennesker ikke stoler på hverandre, er glad i hverandre eller jobber i trygge rammer. Vi fnyser litt at dramaøvelser og pedagogiske regler. mens forretningslivet vil kalle det god ledelse. For å unngå å bli Tante Sofie er dette voksenopplæring, eller samtaler til ettertanke, i hverdagstresset. Poenget er at dette kommer ikke automatisk inn under prøver og i regiarbeid, og mennesker kommer og går i teatergruppen. Med trygghet vil alle mestre eller vokse, men trygghet er samtidig en ferskvare.
Det å tørre å ta en utfordring handler ofte om å lytte, gi litt slipp og ikke føle alle forslag som en trussel. Forskjellige mennesketyper tar utfordringer forskjellig, ha rom for det. I det teatergruppen har stålkontroll og suksess forandrer verden seg, og det kan fort bli vanskelig å slippe til, eller slippe inn, nye folk fordi et godt ensemble er preget av sterke bånd.
Jeg vil dele en opplevelse fra 2022, som jeg lærte mye av. Jeg skulle være kursholder i impro på slutten av en tretimers økt, og satt på siden i salen hos Frelsesarmeen. Teaterøvelsen startet med at jeg ble bedt med i ringen med ti utøvere, flere av dem kom rett fra gata. På noen enkle 15 minutter gikk vi runden på hva vi ville dele fra dagen, eller tanker. Følelsen av å være del av noe slo rett ned i meg, jeg både delte og lyttet. Jeg så mennesker bli likeverdige der og da; uansett psyke, hudfarge eller historie. Tryggheten hadde vi allerede skapt gjennom å spise sammen halvtimen før. Dermed ble det lett for meg å lage en sterk faglig og pedagogisk impo-opplæring utpå kvelden med disse menneskene.
Viken Teaterråd oppfordrer til å se på disse seks gode rådene som en del av forebygging av psykisk uhelse. Følg vanlig folkeskikk og gi rom for mennesket. Rådene går ikke utover fagopplæring, men fremmer mestring. Noen effektivisere øvelser så mye som mulig, deler den opp og møtes minst mulig. Vi profesjonaliserer, heter det. Men samtidig effektiviserer man bort menneskelige møter. Det ble rom for å sjekke opp scenemesteren bak scenen mens teknikeren brukte en time på å finne feilen i feadbacken i mikrofonen til bandet. Du dro rett etter jobb på teateret (gjerne fire timer før forestilling), fant litt kaffe, småpratet med vaktmesteren og ble sittende sammen med venninnen din og prøve ut sminke for moro skyld i den trange garderoben du ikke fiser i. Alt dette er unødvendig.
Helt til slutt, jeg vet at mange av dere allerede er dyktige på de seks punktene, la punktene være en bekreftelse på at dere gjør noe riktig!
Les mer:
Teater må inkludere bevisst for ikke ubevisst støte ut andre, også i integreringsarbeid. Les mer om inkludering her!
«Inkludering er nødvendig for integrering!», sier Ragnhild Arntsen fra Sjiraffen kultursenter. Les mer om teaterarbeidet deres for å inkludere mennesker med ulike funksjonsnedsettelser her.
