Skal vi tro på et nytt Norsk Teaterråd? Er det feil å etablere et nytt norsk teaterråd fordi det forrige ikke var perfekt? La oss se nærmere på utopien i å ønske seg «den perfekte paraplyorganisasjon». Her er seks påstander for å forstå mekanismer innen en vanlig paraplyorganisasjon.
- «I en perfekt paraplyorganisasjon passer alle helt sammen.» Det å håpe på total harmoni og generøsitet er å ta i. I en stabil organisasjon følger og forstår alle medlemmene de demokratiske reglene, vedtakene og paragrafene. Det skjer gjennom opplæring og overlevering og aktivt bruk. Dette er fundamentalt fordi det gir rom for mangfold, ytring og mening. Hvis noen spiller etter andre regler har det store konsekvenser.
- «I en perfekt paraplyorganisasjon tenker alle likt.» Alle medlemmene har ikke samme hovedprioriteringen i egne vedtekter sammenlignet med statuttene til hovedorganisasjon. Prioriteringer i en medlemsorganisasjon er stadig i endring. Noen medlemmer i paraplyen er i etableringsfasen eller andre er under omlegging. Paraplyorganisasjonen sin grunnidè må tåle vedtak, mangfold og en ny tid. Alle må bli hørt, men i gjengjeld respekterer felles vedtak og prioriteringer – uansett om ikke alle tiltak, prioriteringer eller vedtaket er i din favør.
- «I en perfekt paraplyorganisasjon tviler medlemmene aldri på sitt medlemskap eller engasjement» Det å «titte over gjerdet» kan berike det forpliktende forholdet et medlem har til sin hovedorganisasjon. Nye ideer kan tas inn i paraplyen for å skape diskusjon og for å se andre sine innfallsvinkler. Det krever åpenhet i egen menighet og fraksjoner. Medlemmer trenger tryggheten for å kunne si noe, undres og sette spørsmålstegn. Bruk riktige prosedyrer, sett i gang tiltak, lag saker og få til gode vedtak. Her er demokratisystemet hjelpeapparatet. Det forutsetter at ingen leker intrigemaker, eller tviholde på posisjoner og privilegier for en hver pris – det kan bli kostbart. Tillit tar tid å bygge, men rives på sekundet.
- «I en perfekt paraplyorganisasjon er det ingen alvorlige konflikter». Det er som i ekteskapet. Medlemmer utvikler seg eller stagnerer, eller slutter å snakke sammen eller se hverandre. Det kan komme nye aktører inn. Her kan potensielle konflikter oppstå, og resultatet av konflikten sier noe om hvor godt demokrati og kommunikasjon fungerer i paraplyen. Noen organisasjoner har plan for krisehåndtering, andre ikke. Diplomatiets viktigste verktøy er å lytte for å finne løsninger der alle må gi og ta. Det å besitte et privilegium vil alltid skape konflikt om det ikke oppleves rettferdig og fortjent av de andre i fellesskapet. De som besitter makt eller midler mener alltid de fortjener sin stilling. Det er som å ha en odel, eller særeie, i et ekteskap.
- «I en perfekt paraplyorganisasjon spiller alle på samme lag.» Alle har opplevd å passe sammen med noen, eller føle på konkurranse med den vi sammenligner oss med. Det er en bra mekanismer så lenge det skaper vennskap, vekst og superteam. På den annen side er det uheldig om de som passer sammen begynner å ekskludere. Det er farlig å innlemme noen få – altså de som er like og verdige. Det er også en dårlig ide å be med «kule organisasjoner med pondus», men som egentlig ikke passer inn i hovedmålet. Losjing og båsing gjøres av alle ubevisst eller bevisst i vårt menneskelig kameraderi. Legg heller ned paraplyorganisasjon om det blir en lekeplass for fløyer og egen vinning, poenget med å samles må være for å bli sterke gjennom et trygt felleskap.
- «I en perfekt paraplyorganisasjon setter organisasjonene sitt medlemskap først.» I den ideelle verden kan organisasjonen utvikle seg og samtidig være med på hovedorganisasjonens utvikling. Hvis dette krasjer vil ikke medlemmet bli et aktivt medlem, og eller ikke være en positiv ressurs for en levende hovedorganisasjon. De fleste blir i slike organisasjoner kun av økonomiske grunner og fordeler, disse har gjerne en struktur der medlemmene lokkes inn og sikres med fordeler. Derfor er det viktig å ikke la dette bli en sovepute. Uengasjert medlemmer er deilig for administrasjonene, men lammer organisasjonen. Den står uten reell makt, der medlemmene blir kunder av privilegier.
Jeg tror på sterke fellesskap, og derfor tror jeg på et nytt Norsk Teaterråd som en demokratisk, frivillig organisasjon. Jeg vet ikke hvem som er med, eller hvordan organisasjonen ser ut. Drømmen er å oppleve å ha et solid omdømme utad, og ha en reell betydning for amatørteaterfeltet. Hva Norsk Teaterråd skal gjøre er ikke så viktig, det handler om å samle feltet om om en eksistensiell ide og deretter bygge opp en ny forening der man skaper tillit rundt en grunnide. Norsk Teaterråd må selge hvorfor vi gjør ting, og ikke hva vi gjør.
