Mer tippemidler åpner opp for at noen nye aktører kan bli satset på, mens andre vil falle ut. Noen vil bli prioritert og noen vil kjempe for sine opparbeidede privilegium – uansett dyktighet eller aktualitet. Spillereglene er byttet ut.
Flere organisasjoner har de siste årene blitt dratt ned fra en trygg plass på statsbudsjett og ramlet ned i samlepotten; Tippemidlene. Der blir de likestilt med andre – om de ikke er del av Kulturfondet. Kulturdepartementet får stor handlefrihet (innenfor politiske føringer) med frie kulturmidler. Tippemidlene ligger utenfor statsbudsjett, og uten føringer i forskrifter. Kulturdepartementet kan bestemme hva de vil, særlig i et fragmentert kulturliv. De kan snu på krona neste år – om de vil – for å skape forandring. Det kan sees på som en nødvendig og handlekraftig strategi fra deres ståsted.
Teaterfeltet kan ikke forsette å klage over systemet. Vi må påvirke og jobbe sammen for felles beste. Første fase er å få orden på Kulturfrivilligheten. Kulturdepartementet løser dette med ønske om regionale Kulturråd, deretter må Kulturfrivilligheten organisere seg ut fra det. Frivillighetsstrategien sier noe om hva alle skal jobbe med; rammebetingelser, lokaler, mangfold og samspillet i hele kulturfeltet. Ideen er å gi rom for alle og belønne de som er med. Regionale kulturråd kan bli enkelt for Kulturdepartementet å forholde seg til. Dette ligner på hvordan idretten er organisert, men forskjellen er at så og si all idrett på alle plan, utenom private aktører, ligger innenfor tippemidlene.
