Revyene i dag har ingen hovedrolle i teaterfeltet, men samtidig er revytradisjonen i Viken sterk. For et tettsted kan revy være viktig og kanskje den eneste formen for teater folk går på. Revy er teater i sin tid og tar samfunnet på pulsen. Viken Teaterråd tror revyen er på vei tilbake, men kanskje i en ny innpakking. Vi alle bærer vår humor og revytradisjon med oss over generasjoner.
Viken har vel ikke så mye revy?
Viken har 51 kommuner og det spilles revy i alle. I 2020 registrerte Viken Teaterråd 62 lokalrevyer og skolerevyer i nye Viken. Skolerevyen har siden 1990-tallet hatt flere, egne revyfestivaler i Oslo og omegn. I dag er lokalrevyen etablert rundt lokale skribenter, journalister eller grunnskolelærere og i tillegg ser vi aktører fra skolerevyene komme tilbake til skolene sin eller nærmiljøet sitt for å etablere revy. De supergamle revylagene ble formet ut fra de urgamle teaterselskapene (våre elste amatørteatergrupper i Norge), eller ved bygging av forsamlingshus på de første lokale idrettsanleggene.
De revyene Viken Teateråd i 2020 ikke telte var de revyene teatergruppene av og til spiller. Flere teatergrupper har (hatt) dette fast på sitt repotoar, og det er disse gruppene som heter «revy- og amatørteater». De fleste av disse la om driften fra voksengruppene til teater for de unge rundt 2000. Så og si all offentlig støtte begynte å tilfalle barne- og ungdomsgrupper, og flere revyfolk «uten adresse» ble med i spel.
I 2019 satt Viken Teaterråd i gang et samarbeid med Norsk revyfaglig senter om revydoktorer i Viken. Tre revygrupper for voksne fikk profesjonell faghjelp for tekst og innhold. I 2021 hadde Norsk Revyfaglig Senter en vellykket regionalt revymesterskap i Vikenområdet. Det var gøy å se hva som rørte seg der ute, og at gruppene meldte inn numre.
Hvorfor er revytekster så viktig?
Revy er teater i sin tid, og tekstene er som regel et sterkt sideblikk på hva ditt lokalsamfunn er opptatt av. Det er teater publikum må betale for og oppsøke, ellers så kan utøverne pakke revykofferten. Numrene lages for å ytre en mening, undres eller kritisere. Det er gjerne en ventil for frustrasjon! Aktøren for lov til å være narren og si akkurat det tekstforfatteren mener. Møtet med publikum er nådeløs, og teksten må treffe en nerve – få et hode til å få en oppvekker, eller gi et slag i mellomgulvet.
Selve revygruppa er noe helt annet. Den er viktig for mestring, utfoldelse og sosialt samvær. For publikum kan revyen gi indentitet og tilhørighet.
Er revy kult igjen?
Amatørteaterrepotoar på Østlandet har i en 20 års tid vært preget av musikal, mens på humorsiden har improvisasjonsteater og stand-up dominert. Revy og farse har vært helt ute rundt Oslo-området, men i Viken er det for tiden noe som rører seg innen revy! Det er noe som heter; «En gang revymenneske – alltid revymenneske!» En faghelg, en minifestival eller en møteplass kan sette fokus igjen på den seriøse komedietradisjonen revyene bærer med seg og er i ferd med å fornye. Et revymesterskap kan gi «lysspotten» tilbake til revyfolka i Viken. I dag er bare de mest iugga igjen – men revy smitter fort ved eksponering.
Hvorfor er revytradisjonen så seiglivet?
Det er ikke revy som er seiglivet, men mimustradsjonene som strekker seg helt tilbake til urtid – det folkelige og fysiske teateret. Et hvert samfunn trenger humor for å komme videre. Tradisjonen har klare fellestrekk uansett om det er Shakespeare, klovnen, stand-up eller Fleksnes.
All god humor drodler rundt og forstørrer en enkel ting, og eksempler noen kanskje vil kjenne igjen er: «mot normal», «kvinnelig bokser», eller «par -og familieterapi med motsatte personligheter». Et annet kjennetegn er flat karikering med forstørring, som en motsats til klassisk teater med det dype, naturlige eller nyanserte. Dette gjelder tema, karakter eller handling. Motsetninger er «humordramatikk» – bokseren er tynn og kvinne, og flatheten «tar noe på kornet» ved forenkling. Den enkle klovneattetuden til Fleksnes, Oluf eller Thomas Gjertsen kan spilles ut i en hver situsjon fordi publikum vet hvor det bærer, gjenkjenner trekkene, sannheten eller pinligheten.
Improvisasjon er også noe som har fulgt mimustradisjonen. Aktøren finner her en karakter, en attetude eller en fysisk spillestil – og det kan brukes om og om igjen. Det fysiske kroppsspåket juger ikke, det er rent og tydelig. En forstørret attetude skaper klar tekst og handling med en gang. Dette gjelder enten det er forfatter eller aktør som skaper revyteksten, og derfor blir timing sentralt for ren, enkel og direkte humor.
Tar noen vare på revytekstene i Norge?
Folkelig teater har liten kunststatus og tas ofte ikke vare på i papirform. Det gjør ingen ting, det er en muntlig tradisjon med overlevering til neste utøver. Lik en håndverkertradisjon. Vi bærer humoren med oss, og i teater må du være tilstede der og da, i det samme rommet. Der er revyen, og revy er ferskvare.
Revytekster har en fast oppbygging (dramturgi) som vi tar med oss, rapper og gjenfyller. Humor er en del av vår kulturarv. Noen arver, trener på eller etteraper, hvordan en vits bør forteller for å skape latter. Tekstskriving i revy er et komplisert fag det ligger mye arbeid bak, der valg av type tekstramme er ofte grunnideen bak en revytekst. Det er viktig at rammen skal poengter, og slik får en eksempel ideen om at ordføreren i byen må få en omskriving av en kjent «OL-sang» etter en idrettsskandale. Hver revytradisjon har sine skriveregler, men de er der for å brytes og fornyes.
Det finnes noen som tar vare på revytekster, for eksempel har Norsk Revyfaglig Senter har en stor samling av tekster og digitale opptak. NRK sitter også på en unik samling av forestillinger og kjente enkeltnumre.
Hva som er god eller dårlig revy eller revytekst er en helt annen diskusjon, men som et legetidskrift sa: «Humor er vanskelig å definere, men én brukbar definisjon er alt som får et menneske til å le – unntatt kiling«.
