Hva er ut?
2022 har vært et fylt av et mangfold av arrangementer grunnet skeivt kulturår og frivillighetsåret. Det var en fin begynnelse på å åpne opp etter en pandemi.
Fordeling av nasjonalt amatørteatermidler skal forandes ved neste søknadsrunde høst 2023. Denne fordelingen har allerede stått stille i mange år, både i sum og fordeling, og er endelig under en omlegging.
Hva er inn?
Våre nasjonale organisasjoner i kulturlivet greide å få til full momskomentasjon! Det beste med disse momsmidlene, fremfor prosjekt og driftsmidler, er at amatørteatergruppene kan bruke pengene de får igjen til hva vi vil! TEATERNYTT hadde ikke vært til uten disse midlene.
Teaterrådene ønsker å kunne få midler fra regionale kulturfond, det skal bli en ny ordning. Staten ønsker en økt satsning på regional kultur. Mange fylkeskommuner har enten bygget ned satning på amatørteater, forflyttet midler til profesjonelle tiltak, eller tatt vare på det som ble etablert på 1980-1990 tallet – uten å øke bevilningene.
Hva har vært en suksess?
Hva med amatørteater på 1700 -1800 tallet i Norge?
De dramatiske selskapene ble etabert i Norge fra 1780 – 1823. De ble en større suksess i Norge enn i Sverige og Danmark, der hadde de hoffteatre. I Norge ble de dramatiske selskapene forløpere til det profesjonelle teaterne i byene; Christiania, Bergen, Arndal, Trondheim, Drammen, Larvik, Fredrikstad og Stavanger. Fremdeles i dag har vi amatørteatergrupper som heter «teaterselskap». Kystbyer med en rik handelsstand hadde råd til å bygge teaterbygninger. Medlemmene var fra embetsstanden og høyere borgere. I Oslo er for eksempel foajeen i Centralteateret rester etter lokalene til det dramatiske selskapet. Halden Teater 1839 er restaurert og bør besøkes.
Billettinntekter ble gitt rett til trengende
I de dramatiske selskapene fikk publikum sin første oppdragelse i scenekunst og internasjonal dramatikk. Alle selskapene spilte forestillinger til inntekt for folk i nød. De bidro med mye midler etter bybranner, til krigsofre, generelt til fattige og trengende. De spilte fransk klassisme som Moliere, Racine og Corneille – og senere Holberg, Brun og Wessel. De hadde enkel dekor, men flotte kostymer. Flere steder var det ventelister for å kunne være med.
Kirken var deres motstandere. Her fra Trondheim sin prost Mattias Conrad Peterson: «Den her i tiden herkende dramatiske epidimi vil – som andre epidemier – ha sin tid, hvordetter den av seg selv opphører! «Vi skal ikke glemme at Europa hadde teaterforbud i 1738 og i 1617 (et forbud mot skoleteater).
Hvordan ble de dramatiske selskapene forløperne til det profesjonelle teatret i Norge?
De dramatiske selskapene hadde sin glansperiode mellom 1800 – 1830. De begynte etterhvert å leie ut lokalene til omreisende profesjonelle fra blant annet Danmark for selv å være publikum. Det ble overgangen til de dannede selskap med ball et par ganger i året. Norsk profesjonelt teater ble etablert av andre fra norden, som kom med sin kunnskap.
