Bærekraftbrosyren til Viken Teaterråd kom ut sommer 2022. Viken Teaterråd har siden Teaterkonfensen om bærekraft i fjor tenkt, skrevet og kastet, og igjen tenkt, skrevet og kastet, og igjen tenkt; Hvorfor skulle vi lage enda en brosjyre, for et kryss i taket for trenden «bærekraft». Men denne brosjyren er bare starten på noe mye mer!
Utgangspunktet for en brosjyre om bærekraft
Jeg er teaterviter og tror på at teater er vevd inn i samfunnet vårt mer enn vi aner. Det er der vi underholdes, er sosiale lokalt utenfor vår kjerne, har våre riter, overleverer historier, skaper og omskaper vår identitet. Med både kropp og stemme! Og de gangene teater funker kan vi le og gråte – og dernest fylle hode og hjerte! Teater er en ventil, en ettertanke og en omformer. I dette bilde har Viken Teaterråd et ansvar for bærekraft i sin egen drift og å påvirke feltet vårt til handling gjennom teater.
Det begynte med monsterkommunen i Viken 2020, der politikerne fikk den grandiose ideen om at all planverk skulle ta utgangspunkt i FN sine bærekraftmål. Vedtaket tok pusten av byråkratene, men de satte i gang og lagde gode planer, men bygde planverket ut fra noen utvalgte bærekraftmål. Det er jo ikke greit, fordi bærekraftmålene henger tett sammen. Fylkeskommunen skrive en million planer, men noen må virkeliggjøre dem.Viken Teaterråd kunne for eget felt skrive en praktisk håndbok, men vi ville ha med alle målene.
På Teaterkonferansen 2021 ble vi presentert for Grønt Veikart for kultur- og kunstfeltet fra Virke. Grønt Veikart ble litt for byråkratisk for meg. Målet var å kartlegge status og samle verktøy over tid, og få dette inn i forslag til politiske vedtak. Vi har ikke den tiden det vil ta! Det var der og da ideen om en håndboka ble født, fordi vi trenger ikke vedtak for å handle i frivilligheten. Vi kan ikke pålegges noe, og må handle ut fra at vi mener ting er viktige.
Vi fant til slutt den riktige dramaturgi for brosyren
Prosessen med å finne en form på brosjyren om bærekraft tok tid, men plutselig så kom den. Vi lagde en lesbar brosjyre ved å dele den inn i 17 tosiders om:
- Kort presentasjon av bærekraftmål og klare fakta som angikk Norge, eller slår ned i hjertet på leser.
- Dette gjøre du i driften av teatergruppen .
- Dette gjør du i teaterprosjektet og produksjonen.
Dermed fikk brosjyren på den ene siden med den praktiske daglig siden, og på den andre siden utfordret den kunstgrepene, opplæringen, ytringsanvaret, valg av arbeidsmetoder og etisk ståsted i alle ledd.
Brosjyren er fylt med hva du kan prøve, og oppfordrer ikke til å prøve alt på en gang. Den skal være en bevisstgjøring på hva teatergrupper gjør riktig allerede, og hva de kan gjøre bedre.
Brosyren ble lagt ut og sendt rundt digitalt i sommer 2022, og trykket i noen få eksemplar.
Det er nå jobben med bærekraft begynner
Jeg ser daglig folk leser og liker bærekraftbrosjyren vår. Deretter for så å legger den stille fra seg. Jeg hører daglig noen liker tanken om bærekraft i teater, men de mener de ikke har kapasitet. Vi er alle redde, og vi liker dårlig nye ting, nye vaner eller dårlig tid. Men Brundtlandkommisjonen sa noe viktig: Dette er et moralsk kompass! Dette kompasset kan plantes i hodet etter litt øvelse, med å ha røtter ned i hjerte og handling. Og det er rom for å prøve og feile, eller ta litt om gangen. Det er som å lære å sykle, og vi har det i oss. Hvorfor tror jeg det?
I høstproduksjonen 2021 for profesjonell turne i sosiale institusjoner i Viken Teaterråd gikk alle bestemmelser gjennom en bærekraftsvurdering. Jeg trodde, HELT OPPRIKTIG, at det ville skape så mye styr at det ødela den kunstneriske prosessen. Det var helt feil, det beriket den. Det verste er at det gikk under huden min, og jeg vil ikke greie å lage teater igjen uten kompasset. Det er er her troen på denne overføringsverdien lurer oss litt, fordi vi er tilpasingsdyr i forhold til hvilket miljø vi vandrer i. For eksempel, jeg sorterer søppel i Bærum hvor jeg bor, men ikke på jobben på Strømmen (søppeldynga gjør det) og ikke i det hele tatt i teater (tidligere).
Jeg kan ikke redde verden fra sult (mål 2), men jeg kan være en viktig brikke til det. Jeg kan gjøre en forskjell på fattigdom i Norge. Den er like vond og skadelig på individ og samfunn, om ikke like dødelig.
Jeg skrev til og med en mail til Kulturrådet i september 2022 og ba dem om at våre tre støtteordninger for amatørteater kunne være forsøkskaniner for bærekraftmålene. Det gale var at tanken ikke hadde stått meg å gjøre det samme med vår egen amatørteatermiddelordning i Viken Teaterråd! Vi snubler litt alle som en.
Hva gjør vi nå, allerede i høst?
Vet ikke! Det er det vi begynner på nå. Jeg forsetter bærekraftomlegging i Viken Teaterråd sin drift, og deretter skal jeg før jul ha ut noen virkemidler i feltet – kanskje med litt humor! Jeg tror på forandring, og på å mobilisere.
Mine valg som barn på 1970-tallet var preget av de to krigsgenerasjoner med foreldre og besteforeldre. De levde sparsommelig, takknemlig og med naturlig materialgjenbruk. Sløsing var en synd – uansett velstandsøkning. Alt hadde uskrevne regler; 1.) aldri to pålegg oppå brødskiva 2.) ikke kjøttpålegg i uka 3.) sanke bær til syltetøy 4.) makrellboksen kan brukes til middag 5.) restemat en gang i uka 6.) aldri kaste matpakke, saus er luksus o.s.v. Jeg husker at jeg spiste mye god hjemmelaget mat fra en hjemmeværende mor, og vi kan lære noe av det, selv om våre regler blir annerledes i dag. Det koster oss ikke penger eller kapasitet, og plutselig begynner vi å tenke annerledes.
Bærekraft er gøy, fordi det er viktig. Vi skal gjøre det i felleskap og det gir mening til livet. Intet mindre.
