Hva er tendensene i teaterfeltet vårt for øyeblikket? Daglig leder i Viken Teaterråd, Tone Runsjø, oppsummmerer hva som er på vei ut og hva som er på vei inn. 

PÅ VEI UT

Det ser ut til at KORONAPANDEMIEN ikke er over, men den vil kanskje ikke gjøre like stor skade fremover for øvelser, publikumsantall og premierer. Amatørteaterorganisasjonene og Kulturrådet har samme søkertall på flere støtteordninger for amatørteater.

Færre får ren PRODUKSJONSSTØTTE for å lage teater, eller ren DRIFTSSTØTTE til  lokale/regionale organisasjoner eller sentre innen teater. Det gjør at færre profesjonelle har en normalt lønnet arbeidssituasjon innen kulturlivet og lokal kulturnæring.

De fleste FYLKESAMMENSLÅINGENE reverseres, og NRT er spent på følgene for kultur og frivilligheten. Siste statsmelding innen kultur ønsket satsning på regionalt nivå, men rådene i NRT har sett lite til det. Teaterrådene i NRT er langt unna ønsket driftsnivå og regional funksjon.

PÅ VEI INN

VOKSENTEATER  innen amatørteater har blitt mer synlig, og teatergruppene er utrolig sultne på premierer i 2022 etter to år med nedstenging. Voksengruppene har blitt mer periodebaserte uten faste, ukentlige øvelser.

INKLUDERING er i vinden og begynner å preger de fleste støtteordningene og kulturarenaer. Amatørteater har alltid vært et sted for de som ikke passer inn andre steder. Derfor blir det litt rart å sette inkludering i førersete, selv om det er supeviktig. Det oppstår en ny form for kulturforvalting lokalt i det inkluderingsarenaer blir støtte opp til 100%, og det ordinære kulturlivet ikke får spille med samme økonomiske kort, fordeler eller medvind. Det skaper enten forskyvelse, eller utvidelse, i lokalt kulturliv.

FN SINE 17 BÆREKRAFTSMÅL trekkes inn over hele fjøla i byråkratiske og politiske planer – både på statlig, regionalt og lokalt plan. Bærekraftmålene er allerede etablert innen flere fellesorganisasjoner for frivillighet nasjonalt, men ikke innen amatørteater. Viken Teaterråd sin brosjyre om Bærekraft for teater ble sendt til trykking 22.juli 2022.

Amatørteateret oversømmes av SÆRORDNINGER for å oppfylle politiske vedtak. Frivilligheten skal nå løse alle type kriser, samfunnsutfordringer og overøses i bøtter og spann for å ta over ansvar for barn og unge. Det utlyses ut «krykkemidler» i hytt og vær. Søknader og rapportering har for flere teatergrupper blitt en «heltidsjobb». Prosjektstyring av kulturlivet preger amatørteaterfeltet innhold og satsning mer enn før, og dette burde vært debattert.

EN SUKSESS TIL ETTERTANKE

ROGALAND TEATER HAR SATT OPP AMATØRTER I 77 ÅR:

Bjørn Endreson etablerte i 1947 Barneteatret ved Rogaland Teater. Elsa Nordvangs tok over ledelsen fra 1971- 2002. Barneteatret har spille en sentral rolle i kulturliv i Rogaland.

Barneteatret etablerte etterhvert et eget tilbud for ungdom. I 2002 ble derfor navnet og endret navn til Barne- og ungdomsteatret, og det ble ledet av Bjørn Ravn Carlsen. Det er et aktivitetstilbud for barn og unge. De har faste klubbkvelder og det produseres større oppsettinger. Disse produksjonene har vært publikumfavoritter ved Rogaland Teater. De spiller 80 -100 forestillinger på hovedscenen for 20 000 – 30 000 besøkende. Rogaland Teater overtok Stavanger Gamle Turnhall i 2003, og har i disse lokalene videreutvikle barneteatertilbudet i sin egen bygning.

Mange kjente norske skuespillere har tråkket sine barnesko i oppsetningene på hovedscenen på Rogaland Teater. Det er ingen andre hovedscener eller regionale scener som har gjordt det samme, selv om dette fra første dag har vært en suksess både for rekruttering av teaterkunstnere og gitt et kvaltietstilbud til barn og ungdom i en mannsalder. De har opplever å være en sentral del av et offtenlig, driftet teater. Produksjonene utvidet i tillegg publikumsegmentet og nedslagsfeltet for teateret, og det gjør Rogaland Teater til et levende og forankret regionalt teater.

En 77 år lang suksess!