PÅ VEI INN
Denne høsten ferdigstiller amatørteaterne teaterproduksjoner som har vært forskjøvet over flere år. Alle føler på at ikke alt er likt i forhold til aktører, scene og publikum. Det er ikke mye nytt å se i en ny tid med strømkrise, en inngripende pandemi og konsekvenser av en storkrig. Vi har ubevisst forandret hvordan vi tenker og handler.
Generelt i hverdagen har vi vært opptatt av å utføre gjøremål på en ny måte eller satt spørsmålstegn med hvordan vi gjør ting. Det meste innen amatørteater er det samme i 2022 som i 2019, enten det gjelder bevilgninger, valg av reprotoar, utøvere, løsninger m.m. Men sakte, men sikkert, kjenner vi på å måtte flyte med vår tid. Plutselig kan vi oppleve at trygge og gamle rammer kan bli en hemsko. Denne rolige omlegging har sine fordeler – og Teaternytt gleder oss til forsettelsen!
PÅ VEI UT
En trend i tiden er at amatørteater oppfattes politisk mindre som et selvstendig, fagtungt og lokalt forankret felt. Kultur skal nå pakkes inn i store vyer. Amatørteater blir i disse dager enten en del av politiske planer for barn og ungdom, inkludering, bærekraft og redningen for å skape levende lokalsamfunn. Et staut og gammelt lokalt amatørteater kan allerede representere alt dette. Den erkjennelsen er ikke alltid like populær. Politikere og byråkrater vil heller se klare, nye, storståtte, enkle og spesialiserte prosjekttiltak. Det gir mer egen kreditt, makt og prestisje enn å satse på ekstsisterende kulturaktører.
Et enkelt fokus blir det viktigste, og den etablerte synergien i lokalsamfunnet blir oversett. Myndigheter ender opp med å gi spesifikk støtte. De overser samspillet og nettverket et teater kan ha med innbyggere, kunstnere, nyinnflyttere, skole og andre lag og foreninger. Teater oppnår ikke bare et kortvarig mål. Dessverre er det ikke alltid lett for noen å se rennene i veven, det er heller ei så gjevt.
EN SUKSENSS TIL ETTERTANKE
Inga Bjørnson var pioner innen barneteater i Norge I 1920
Inga Bjørnson (1971-1952) skapte et av de viktigste barneteaterne i Norges teaterhistorie. Vi er en del av arven etter henne, og bør kjenne til hennes ide for teater for barn og unge.
Jeg snublet over Inga i Henki Kolstad sin selvbiografi. Henki Kolstad sin bror Lasse (9 år) hadde skrevet til Inga for å kunne bli med i barneteatret. Teaterinteressen ble tent av blandt annet lek med dukketeater hjemme, og Henki ble videre barneskuespiller på norske teatre, og i film i inn -og utland.
Inga vokste opp på Bankplassen rett utenfor vårt første Christiania Theater (senere Riksteaterets lokaler), med mange nasjonale og internasjonal skuespillere. Hun prøvde seg som skuespiller uten særlig hell, men hun ble jounalist og redaksjonssekretær.
Inga ville lærer å kjenne Oskar Braaten sine mennesker og leide et værelse på Grønland, men ga opp dette da datteren fikk lus. Men dette ble starten for hun mottoet; Ut i solen! I 1910 begynte hun å arrangere dagsturer for fattige til dekket bord i hage i Asker. Det ballet på seg med sommertur til Frognerseteren for 159 barn, turer til Bygda, feriekolonier på landet m.m. Hun ble etterhvert kalt «Inga Utflukt».
Inga etablerte det første skandinavisk barnteater av og for barn
I 1920 etablerte Inga barneteater. Det besto av et stort ensemble. Det var det første teateret i Skandinavia der barn spilte for barn. Hvem tror du møttes der? Henki og Lasse Kolstad, Harald Heide Steen, Kari Diesen, Guri Stormoen – for å nevne noen. I tillegg hadde de et barneorkester med blandt annen Kjell Bekkelund, og egen ballett -og plastikkskole ledet av Inga selv og Per Aabel. Balletten var viktig i barneteateret og de satt blandt annet opp pantomime.
Repotoaret til Barneteateret
Barneteateret spilte flere eventyrdramatiseringer. Åpningsforestillingen var Margrethe Munthes «Askepott», og senere etterfulgte «Ingrids juleeventyr», «Prinsessen og det halve kongeriket», H. C. Andersen sin «Svinedrengen», «Snedronningen» og «Fyrtøyet» samt at Per Kvist dramatiserte «Hans og Grete» og «Tyrihans». Det ble også oppført en dramatisering av «Den siste mohikaner» og «Robinson Crusoe» og C.P. Riis «Til sæters». Hvis stykkene var korte, vartet barna opp med en kabaret. Kjente revyartister deltok som Bokken Lasson, Einar Rose, Lalla Carlsen og Ernst Diesen var blant de som underholdt både barn og voksne på Barneteateret.
Barnteateret hadde ingen egen scene
Inga Bjørnsons barneteater hadde aldri et eget teaterlokale, men dermed fikk de bruke de etablerte scenene i Oslo. Åpningsforestillingen fant sted i den store Cirkusbygningen i Vika (et revet teaterkvartal). Deretter spilte de forestillinger på Centralteatret, Det Nye Teater, Bøndenes Hus og ikke minst på turneer. Inga Bjørnson fikk Stockholms-Tidningens ærespris under en turne til Stockholm. Ved oppstarten av egne teatre i Norge, ble teaterne gjerne etablert, eller styrt, av utlandske teaterfolk med lange teatertradisjoner i ryggen fra sitt hjemland. Dette førte til en naturlig utveklsing av gjestespill, nyskrevet dramatikk og turnereiser med Europa.
Barnas Hus i Oslo stod ferdig i 1952
Inga Bjørnson ønsket seg et Barnas Hus i Oslo. Huset skulle romme en teatersal for barneteateret og for visning av gode barnefilmer, barneorkester, barnesang og fest. I tillegg trengte man et bibliotek og gymnastikksal, lekesal for de minste, og verksteder for gutter og jenter. Inga mente aktiviten skulle bli styrt under kyndig veiledning og tilsyn. Det skulle være et sted foreldre trygt kunne sende barna, og barna måtte føle at dette var deres hus. Ideen ble realisert i 1952, om enn i mindre målestokk enn hun hadde tenkt seg. Dette var samme år Inga Bjørnson døde, 81 år gammel.
