EN MÅ TENKE – HVA KAN EN FÅ TIL?
Da pandemien traff Norge, traff den også teatermiljøene med ei knyttneve som slo oss ned i bakken, iallfall rett ned i knestående. Plutselig blei prosjekter lagt på is, utsatt eller avvikla – og vi stupte inn i en tunnel uten nødvendigvis å se lyset i andre enden. Men på Huseby gård har det årlige spelet gått som planlagt å både 2020 0g 2021. Hvordan klarte en å få til det i ei tid der Norge generelt sett gikk i ei dvale?
Juliane Husvik Sukkestad er en av pådriverne for at spelet «Før slaget» har blitt gjennomført, riktignok i en annen variant enn det som var opprinnelig planlagt, men heller ikke nødvendigvis negativt. – Det har vært så mange positive tilbakemeldinger disse to versjonene av spelet at vi kommer til å vurdere vandreteater som element igjen i 2022, forklarer hun. Sukkestad har lang fartstid innenfor teaterfeltet og er godt vant med å måtte jobbe med ulike betingelser fra produksjon til produksjon. – Jeg skjønte tidlig at vi måtte tenke annerledes om produksjonene for å i hele tatt ha gjennomføringsevne. Styret og jeg antok at det ville bli begrensninger i en eller annen form, og i stedet for å se an situasjonen, planla jeg tidlig produksjoner der smittevernshensyn var bakt inn arrangementet. Det har vært en stor fordel at vi fant ut tidlig hva vi kunne gjøre i motsetning til alt det vi ikke fikk lov til gjøre, dette blei veldig viktig begge åra. Jeg hadde ikke lyst å gi s
lipp på produksjoner på grunn av en pandemi, særlig ikkenår vi sto midt i en serie på fem spel med et jubileumsår i 2022!, forklarer hun ivrig.
Juliane Husvik Sukkestad har mye kompetanse i teaterfaget samt mye erfaring med hvordan gjennomføre arrangement i tillegg til produksjonserfaring. Teaterfaglig bakgrunn er master i drama -og teaterkommunikasjon med hovedvekt på reminisenseteater og historisk teater, samt masteremner i entrepenørskap. Da hun fikk ei stilling i Museene i Akershus, var det med øyet på at hun skulle bruke kompetansen sin
for skape liv på Huseby gård, som hun har hovedansvar for. Hun så straks muligheten for at museet og teatermiljøet kunne draveksel på hverandre, der teateret fikk et fysisk sted å være mens museet trengte folk. Husebyspelene har utvikla seg til å bli et samarbeidsprosjekt mellom Museene i Akershus, Huseby familieteater, Bygdetruppen teater, Yddir, Skedsmo historielag, Huseby gårds venner og Skedsmo husflidslag. Alle aktørene er inne i et femårig løp der spelet bygges opp mot 1000-årsjubileet i 2022 – altså da slaget mellom raumerne og Olav Digre sto. Spelet skildrer livet på Huseby i åra før slaget, hvor en får innblikk i hvordan det vanlige livet fortona seg i ei brytningstid mellom norrøn tro og kristendom. – Jeg ville ikke gi opp dette vi er en del av å skape på Huseby, jeg ville gjennomføre og jeg ville gjennomføre trygt!, poengterer en engasjert prosjektleder og instruktør.
Produksjonene blei derfor et resultat av å tenke muligheter i stedet for begrensninger, innafor de rammene som var sattfor smittevern. Øvelsene har for eksempel vært gjennomført i mindre grupper og på to ulike øvingsdager. Det var flere instruktører inne, som jobba med sin gruppe. Hver gruppe skulle spille sin scene mange ganger under arrangementet, dermed gikk øvelsene med på øve opp konsentrasjonen og finpusse spill og samspill. Det betyr at hver gruppe fikk mye tid med hverandre og medlemmer av to teatergrupper blei ekstra godt kjent.
Da arrangementet skulle avholdes, har publikum blitt fulgt rundt fra scene til scene av en vert. Det har vært totalt fem verter, som har hatt en helt essensiell funksjon med å vise publikum rundt samt skape overganger – uten dem ville neppe arrangementet vært gjennomførbart. Vertene har også ivaretatt smittevernet ved å sørge for avstand og bruk av antibac. De introduserte de ulike scenene, slik at en som publikummer skulle få en bedre og helhetlig forståelse av vandreteateret. Det spilte ingen rolle hvilken rekkefølge en så scenene, de var «her og nå»-opplevelser, men alle sto likevel i sammenheng med h
verandre – der hver scene hadde sin egen, dramaturgiske oppbygging. Kveldsforestilling blei kutta ut for å kunne utnytte dagslyset best mulig, og begge åra har det vært godt besøkt med over 200 besøkende pr. år. Arrangementet har blitt et dynamisk og trygt arrangement, både for skuespillere og besøkende.
For skuespillerne blei det en annerledes måte å spille teater på, noe som for mange var ei ny erfaring. En fikk mengdetrening i å spille den samme sekvensen mangeganger. Hver gang ei ny publikumsgruppe ankom spillestedet, måtte en starte scenen fra toppen igjen. – Vi har fått veldig mange, godetilbakemeldinger på vandreteateret, det er noe med å komme tett på spillet og fåen opplevelse av situasjoner, som er helt unik. Dessuten fikk publikum fått oppleve hele stedet, noe som ikke er mulig med ei tradisjonell oppsetning. Viktigheten av gode opplevelser innenfor trygge rammer når det er krevende tider!, forklarer Sukkestad. Tanken er derfor å beholde de gode elementene fra produksjonene og ta dem med videre inn i 2021. For ingenting er mer krystallklart enn dette – det blir spel også neste år!
