For tjue år sida starta Nittedalsrevyen opp, som et initiativ fra lokale ildsjeler som ønska å finne på noe morsomt i tillegg til å samle inn penger til et etterlengta kulturhus. I 2017 var målet nådd og kulturhuset Flammen sto klart, og Nittedalsrevyen fikk spille sin første revy der. Det var stort, og viser at et grasrotinitiativ kan nå veldig langt. En av de ledende skikkelsene i revyen, Mariann Torsvik, har vært med fra den spede start og forteller at revyen alltid er et populært innslag i det lokale kulturlivet. – Jeg blir rørt når jeg ser publikummere på over 80, som har pyntet seg fordi de skal på revyen. Dette var jo stort i deres ungdom og viser at de setter stor pris på oss!, forteller hun Teaternytt.
Nittedalsrevyen setter opp forestillinger annethvert år, det tar tid å gjøre alle nødvendige forberedelser og det tar tid å jobbe ut gode ideer og skrive gode tekster. Av ti tekster er det kanskje bare 1-2 av dem som når scenekanten, i tillegg er det viktig at publikum har referansen for å gjenkjenne seg og kunne le av det som skjer på scenen. Den kollektive hukommelsen er gjerne kort, og lokalsaker som er oppe mister sanntid raskt. Derfor består prosessen av å være på pulsen til lokalsamfunnet, samtidig som en kan tulle med med nasjonale saker. – Da vi spilte jubileumsforestillingen vår i november, lo mange av pressekonferanseparodien vår for eksempel, det er noe vi alle etter to år med unntakstilstand har et forhold til, forklarer hun. Dessuten er det ei myte at revyen som sjanger betyr at en skal le hele tida, ingen orker det, og Torsvik bekrefter at publikummet de både ler og tar til tårene. Dessuten faller humoren ulikt ut, en ler av ulike ting, men hun forteller at en variant er nok den som treffer publikummet best. -Den beste humoren er nok den med litt mørk bunn, slik at det oppstår en dobbelthet i den.
Torsvik har med seg en trofast makker gjennom alle år og alle produksjoner; Åge Sørumshagen. De deler på regiansvaret og jobber tett sammen under hele prosessen. Og ettersom det ikke er et apparat rundt ensemblet, må alle mann og kvinner til pumpene, alle må bidra utafor scenen for at revyen skal bli til. I løpet av prøvetida må tekster testes ut på hverandre, for å finne ut av de om fungerer godt nok, sangtekster skal skrives og læres inn – og det er ikke alltid den røde tråden er like tydelig underveis. Forestillinga blir til underveis, en har noe i bunnen ved oppstart og så kommer ting til ettersom arbeidet går sin gang. Innimellom brukes improvisasjonen som metode, særlig hvis det er gjennomgangsfigurer som er med hver gang det lages revy. To populære, eldre damer har truffet godt an i alle år, Erna og Hjørdis, der skuespillerne gjerne finner ut av sketsjen via denne teatermetoden. I jubileumsforestillinga var de med på Teams fra himmelen, ettersom de nå egentlig hadde vandra heden. – Publikum er så glad i disse to damene, derfor måtte de bare være med!, forteller Torsvik.
Nittedal har blitt ei bygd med tilflytting i de seinere åra, og det har vært mange meninger om dette i lokalsamfunnet. Har utbygginga skjedd for fort? Har innflyttinga vært for voldsom? Hvem er disse menneskene som kommer? Vellykka folk med Tesla? Dette er temaer som revyen tar opp og gjør at en kan kommentere samfunnet gjennom humoren samtidig som en kan le av seg sjøl. Og det er akkurat dette som er revyens sjarm, den får lov av publikummet å gå løs på samfunnet fordi humoren tar brodden av kritikken og som vi kan speile oss sjøl i. Dessuten er humor en langt mer krevende affære enn det en skulle tru, det som virker lekent og enkelt fra scenen er langt mer komplisert og vanskelig når en går det nærmere etter i teatersømmene. Alt skal sitte i fra timing og samspill til å jobbe ut teaterskikkelser som publikummet finner resonans i og tar til seg, slik at både 80-åringen som pynter seg har glede av den samme forestillinga som nyinnflytteren med Tesla.
