Nittedal Teater var en stor instutisjon da pandemien traff landet og teaterfeltet, og vi gikk i lock down over mange uker. Men hvordan har det sett ut etter gjenåpninga? Vi alt være som før når vi skal dra i gang hjula igjen? Daglig leder i Nittedal Teater, Lene Hagen, er ikke sikker på om de skal tilbake dit de var, eller om det skal være et mål i hele tatt. – Vi blei kasta ut av hamsterhjulet vårt, men det har gitt oss rom til å ta et skritt tilbake og stille noen spørsmål som har vært viktige. Kanskje tida var inne inne for oss uansett til tenke nytt, og nå har vi brukt den til å finne ut hva dette nye kan være, forteller hun. Fremdeles har de ikke bestemt seg helt for hvor veien går videre, men de vurderer for eksempel nye muligheter for å bruke andre enn tidligere.
Lene Hagen satt med øverste ansvar da det blei plutselig bråstopp 12. mars 2020. Hun måtte sende ut 37 mail til alle som var på kontrakt om at det ville bli pause på ubestemt tid, at prosjekter måtte kanselleres og kostnader reduseres. Plutselig var arbeidsstyrken i teateret borte, og i dag har mange av dem flytta på seg, gått inn i utdanning eller funnet seg andre jobber som gir sikker inntekt. Hun satt igjen med et lite apparat som skulle være ved videre inn i framtida og den fasen vi er inne i nå; gjenåpning. – Det er ikke bare å sette i gang igjen etter noe slikt som dette, fordi vi er ikke lenger det vi var. Nå må vi bruke tid på å bygge oss opp igjen, slik at organisasjonen blir bærekraftig for framtida. Vi går sakte og prøver å ta kloke valg, sier hun ettertenksomt.
Framtida er uviss, og hun aner ikke hvordan Nittedal Teater ser ut om to år. Teatergruppene er i gang igjen, og det planlegges en teaterfestival på Skyset gård, som alle skal bidra i. Hun syntes dette var et fint sted å begynne, Skyset blir et samlingspunkt for hele teateret der alle får vist seg fram. Nittedal Teater vil trenge tid på å bygge seg opp, antageligvis like lang tid som å det tok å ruste ned – minst! Det hun savner i dette arbeidet er tryggere rammer for driftstøtte, mye av administrativt arbeid går med med å finne gode prosjekter som en kan søke støtte til, og det gir ikke de beste forutsetninger for å bygge bunnsolide organisasjoner. – Vi merka hvor sårbare vi var da pandemien traff, alle årsverk med arbeid og satsning lå plutselig i grus. Vi hadde investert så mye i mennesker, bygd møteplasser, fått opp et publikum og skapt arbeidsplasser, det var jo et livsverk som glapp ut av hendene våre. Men mye av aktiviteten var prosjektbasert, med gode driftstøtteordninger ville vi vært mye mindre sårbare, forteller hun. Samtidig omfavner hun også mulighetene pandemien har gitt, for nå er tida inne for å bruke friheten til å tenke nytt, til å legge nye steiner og til å se nye muligheter. Melankolien over det gamle som har vært vil finne positive framtidsutsikter. – Jeg ser absolutt positivt på ting og har det ikke travelt, vi går inn i ei spennende tid, avslutter hun.
