Forfatter: Tone

Kritikk av jubileumsrevyen «50 år på skrå» hos Hofnarren i Vestfold. Daglig leder i Viken Teaterråd dro sammen med Vestfold/Telemark Teaterråd sin leder og så Hofnarrens jublileumsrevy i Hof kultursal 4.november. Revyen ble spilt i en typisk sal fra 1970-tallet, og på scenen stod ni damer og to menn. Flere aktører var ferske, mens andre hadde mange års revyerfaring. Salen var halvfull etter en storslått og fullsatt premiere helgen før. Aktørene fikk bryna seg på å få opp publikumstemningen i de glisne benkeradene. Forestillingen og overganger fløt profesjonelt og aktørene løftet hverandre i samspill og bød på seg selv. Men…

Les mer

Dette er tittelen på en liten bok fra 1974 av den pensjonerte teaterprofessor Jon Nyggard (f. 1946) om teatrets kriser og historie. Hvor aktuell er denne tittelen i dagens kulturlandskap? Boken kan sees som et type opprop for å påvirke datidens teater, og jeg skal se på noen av påstandene i boka. Professor Jon Nygaard så teaterhistorien i forhold til samfunnet det var en del av, og ikke bare som ren historie om hus, tradisjon og genier.  Utgangspunktet er hva teater er i samfunnet Temaet i høst for Teaternytt er teater og samfunn, og jeg kom plutslig på denne gamle…

Les mer

Viken har et av Norges største jordbruksareal i tillegg til fem byer og et hundretalls forsteder. De andre jordbruksfylkene i Norge er Trøndelag, Rogaland og Innlandet. Derfor er det rart når jeg blir konfrontert med at «dere Oslofolk skjønner ikke teater i forhold til bygdekultur, avstander eller småsamfunn utenfor by!» Viken er ikke Oslo. Hvorfor er det så mange spel i Viken? Det historiske Viken består av en rekke småsamfunn bygget opp rundt gruvedrift og skog- og jordbruk. Byene ble sentre for sjøfart med tømmer, is og for industrien, og de ligger ved elvemunninger. Elva renner gjennom byene, eller ut…

Les mer

Hovedtrenden i amatørteaterfeltet i 2020 er en annen enn på 1970- tallet. Det lages teater i denne 50-årsperioden som er langt fra trenden.  La oss leke litt med hvor forskjellige svar spørsmålene nedenfor kan gi om de var stilt i 1970 og 2020. Hvem leder, står på scenen eller lager norsk amatørteater? 1970: Teatergruppen ledes av en barneskolelærer og består av åtte voksne. De spiller klassiske komedier, lokalrevyer eller farse en gang i året. 2020: Teatergruppen ledes av en arbeidsledig musikalartist og er for 20 – 40 barn mellom 10-18 år og spiller to kjente musikaler i året over en…

Les mer

Ål kommune i Viken er i toppsjiktet i kulturindeksen for 2022, som ble sluppet fredag 29.september. Teaternytt vil i denne artikkelen gå litt dypere inn i hva kulturindeksen måler i vårt fylke. Hvordan ligger det egentlig an i Viken? Men først er det viktig å vite hva norsk kulturindeks er, og hva den måler.  Hva er Norsk kulturindeks? Wikipedia har følgende definisjon: «Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen utarbeides av Telemarksforsking og er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. » Hva måler Norsk…

Les mer

I Viken fylkeskommune har midler til kultur så og si stått stille siden 2019. Korona, inkludering og bærekraft har gitt noe mer støtte og prosjektmidler, men kommuner fokuserer oftest på kulturhus, kulturskolen og egne prosjekter. Teaterfeltet trenger et løft både lokalt og regionalt og det må vi gjøre sammen. Først litt kort om partiene, og vår og fylkeskommunens rolle i kulturfeltet. Hva mener de ulike partiene i Viken om kultur? Nedenfor har jeg trukket ut hovedsetninger fra kulturpolitikken til partiene. Her er hva de skriver om kultur: Høyre: Vi vil være en aktiv støttespiller for kultursatsning i hele fylke. Arbeiderparti:…

Les mer

Den nye statusbeskrivelsen fra Telemarksforksning om frivillighet og profesjonalisme i musikklivet i Norge kan plante en ny og bevisst virkelighetsoppfattelse for aktører i musikkfeltet, men også hos kulturpolitikere, byråkrater og utdanning- og forvaltningsinstitusjoner.  Teaterfeltet trenger en egen statusbeskrivelse! Teaterfeltet kan se likehetstrekk i statusbeskrivelsen for musikk. Definisjonsdelen i starten av dokumentet er interessant, den problematiserer dagens definisjoner av profesjonell og amatør, frivillighet knyttet til enkeltpersoners utøvelse samt hele kulturfrivilligheten som næring, samfunnsutøver og lokal institusjon. Det åpner for ny tenkning. Les Telemarksforskning: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/profesjonalitet-og-frivillighet-pa-musikkfeltet/4356/ Teaterfeltet må selv forstå nytten av kartlegging  Teaterfeltet må få egne statusrapporter og kartleggingsdokumenter, og må kreve…

Les mer

Hver november bestemmer redaksjonen i Teaternytt seg for fire temaer for kommende år. Temaet for artikler produsert før høstferien 2023 var teater og samfunn. Vi spurte hvilken betydning amatørteaterkultur har for enkeltmennesket, samfunnsutviklingen og ytringer. Kommende tema før jul 2023 er hvilke briller vi har på i vår tradisjonelle definisjon av amatørteater.  Teaternytt ønsker å se på hva vi ikke fanger opp nye teateruttrykk, og om vi ubevisst usynliggjør teaterutfoldelse gjennom hvordan vi mener amatørteater bør se ut. Vi sjonglere litt mellom temaer og skriver samtidig om aktuell teaterpolitikk og hendelser. Vi forsetter også med teaterkritikk, kronikker og portretter. Håper…

Les mer

Ingen paraplyorganisasjoner i Akershus jublet over beskjeden i 2018 om å bli storfylket Viken. Men vi brettet likevel opp ermene og var med, men med et lite forbehold av tvil. Overraskende nok har Viken Teaterråd hatt en positiv erfaring med Viken, men den gamle fylkesinndeling gjeninnføres fra og med 2024. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, i Erna Solberg sin regjenringen, syntes sammenslåing av fylkeskommuner var effektiv, nødvendig og rasjonell. Han glemte derimot i farta alle menneskene han skulle ha med på dette. Til ettertanke kan vi ha lært at en enhver byråkratisk forandring bør være forankret i et demokratiske…

Les mer

I våres kom regjeringen med en strategi for kulturfrivilligheten – «Rom for  deltagelser 2023-2025». Strategien gir et signal om bedre rammebetingelser og arenaer for alle, og vil satse på mangfold og et bredt kulturfelt. Dokumentet legger også frem konkrete forslag for dagens amatørteaterfelt. Bak dokumentet ligger det et ønske om å løfte frem kultur som et aktuelt samfunnsfelt, som trenger å bli en viktigere del av forvaltningen og politikken innen kultur i Norge. Amatøteaterfeltet har opplevd et vakum av uforløst kulturpolitikk over flere år, og har de siste 20 årene stagnert i en nedprioritert kulturforvalting på kommunalt, regionalt og nasjonalt…

Les mer